Winston Churchill: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Jeg rettet oppp en skrivefeil |
m La til Kategori:Medlemmer av Royal Academy of Arts via HotCat |
||
| (46 mellomliggende versjoner av 31 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Storbritannias statsministre|Storbritannias statsminister]]
| periode = [[
| forgjenger = [[
| etterfølger = [[
| periode2 = [[
| forgjenger2 = [[
| etterfølger2 = [[
}}
{{Nobelpristaker|type=Nobelprisen i litteratur|år=1953}}
<onlyinclude>'''Winston Leonard Spencer Churchill''' (født [[30. november]] [[1874]] i [[Blenheim Palace]] i [[Oxfordshire]], død [[24. januar]] [[1965]] i [[Kensington]] i [[London]]) var en britisk [[konservativ]] politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som [[statsminister]] i [[Storbritannia]] under [[andre verdenskrig]].
Churchill er regnet som en av de viktigste lederne i moderne tid. Han
I nyere tid er etterkrigstidens heltebilde av Churchill blitt nyansert. Han er blitt kritisert for en brutal og [[imperialistisk]] [[rasisme]], unnfallenhet under [[holocaust]] og [[nasjonalkonservativ]] motstand mot [[kvinnelig stemmerett]] og [[velferdsstat]]en.<ref>[https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/l_88fe7851-d835-4ec0-be78-51d8356ec0c6 ''Verdibørsen - NRK Radio'' 12. mai 2023: ''Churchill: helt eller skurk? - Han er kalt den største briten i historien. Men ny forskning forteller om vold og overgrep.'']</ref>
== Oppvekst ==▼
▲== Oppvekst ==
Churchill ble født på [[Blenheim Palace]] i [[Oxfordshire]]. Hans far var politikeren [[Randolph Churchill]], hertugen av Marlboroughs tredje sønn. Hans fullstendige etternavn var Spencer-Churchill, men som sin far sløyfet han Spencer og brukte kun Churchill. På farssiden nedstammet han fra den store engelske generalen [[John Churchill, 1. hertug av Marlborough|John Churchill, den første hertugen av Marlborough]]. Hans mor, [[Jeanette Jerome|Jeanette (Jennie) Jerome]], var datter av den amerikanske millionæren Leonard Jerome. Det faktum at han var halvt amerikansk var noe Churchill senere ofte spøkte med, spesielt i selskap med [[Franklin D. Roosevelt|Franklin Roosevelt]].
Rad 51 ⟶ 52:
I februar 1901 kom Churchill tilbake til Storbritannia for å delta i Parlamentet og ble del av en gruppe [[dissident]]er ledet av Hugh Cecil. Gruppen ble for øvrig kalt «hooligans». Churchill fikk oppmerksomhet ved å imøtegå regjeringens forslag til bevilgninger til hæren idet han argumenterte mot unødig bruk av penger på forsvaret. I 1903 fjernet han seg fra gruppen til Cecil, og var samtidig skeptisk til de liberale unionistenes leder [[Joseph Chamberlain]] som var for en [[Proteksjonisme|proteksjonistisk]] politikk. Da de [[Det liberale parti (Storbritannia)|liberal]]e var i [[koalisjon]] med de konservative ble resultatet at hans egne distanserte seg fra ham: konservative forlot salen når han talte. Hans valgkrets Oldham tok avstand fra ham, men han fortsatte å representere den inntil neste valg.
I 1904 hadde Churchills misnøye med de konservative og hans dragning mot de liberale blitt så sterk at han skiftet parti og gikk over til
Fra 1903 til 1905 var Churchill også engasjert med å skrive en biografi over sin far i to bind, ''Lord Randolph Churchill''. Boken kom ut i 1906 og fikk strålende anmeldelser.
Rad 67 ⟶ 68:
:''«Churchill og en fotograf risikerte begge verdifulle liv. Jeg forstår hva fotografen gjorde der, men hva hadde det ærede parlamentsmedlemmet der å gjøre?»''
I 1910 var Churchill også involvert i [[Tonypandyopptøyene]] i [[Wales]]. Churchill holdt først tilbake bruken av [[
[[Fil:Anzac, the landing 1915.jpg|thumb|Australsk infanteriangrep ved Gallipoli, «Anzac Cove», juni 1915. Oljemaleri av [[George Washington Lambert]]]]
[[Fil:WinstonChurchill1916Army.gif
I 1911 ble Churchill marineminister og engasjerte seg i ivrig i utvikling og reform; blant annet bruk av [[fly]], utvikling av [[
I 1915 var Churchill en av pådriverne for den katastrofale landingen ved [[Dardanellene]] og [[Slaget om Gallipoli|slaget ved Gallipoli]]. Churchill måtte ta mye av kritikken for fiaskoen og da statsminister Asquith dannet en [[koalisjonsregjering]] var et av kravene fra de konservative at Churchill skulle avgå som marineminister. I flere måneder hadde han en mindre betydelig stilling inntil han tok avskjed, på grunn av at han følte at hans kapasitet ikke ble brukt til fulle. Han gikk tilbake til hæren og tjenestegjorde i flere måneder på vestfronten som sjef for [[Bataljon|infanteribataljon]]en «6th Batallion Royal Scots Fusiliers» med [[oberstløytnant]]s rang.
Rad 98 ⟶ 99:
:''«Enhver kan skifte parti, men det kreves en viss kløkt for å skifte tilbake.»''
Churchill ble med i [[Stanley Baldwin]]s regjering og ble finansminister. Storbritannia forsøkte å nå tilbake til «[[
Under generalstreiken i 1926 redigerte Churchill regjeringens avis og skrev blant annet:
Rad 120 ⟶ 121:
[[Fil:Prince of Wales-5.jpg|thumb|Churchill og USAs president Roosevelt om bord på slagskipet HMS Prince of Wales, august 1941 ved Newfoundland]]
Da den [[andre verdenskrig]] brøt ut i september 1939, fikk Churchill igjen stillingen som marineminister og ble et medlem av [[krigskabinett]]et, som han hadde vært under første verdenskrig. I den stillingen var han en av de høyest profilerte ministrene under den såkalte [[Phony War]], hvor det meste av krigsaktiviteten var på havet. Churchill argumenterte sterkt for å skaffe kontroll over de svenske malmfeltene og den norske utskipningshavnen [[Narvik]]. Chamberlain og resten av krigskabinettet var imot og operasjonen ble utsatt inntil [[Angrepet på Norge i 1940|Tyskland invaderte Norge]] i april 1940.
Chamberlains autoritet var for nedadgående, og de tyske styrkenes suksess i Norge ble hans bane. Under den berømte [[Norway Debate]] fikk han Underhuset mot seg og den 10. mai 1940 trakk han seg tilbake. [[Edward Frederick Lindley Wood, 1. jarl av Halifax|Lord Halifax]] ble anmodet om å ta over stillingen som statsminister, men sa nei. Etter møte med de to andre partiene i parlamentet ble Churchill bedt om å ta over stillingen og danne en [[samlingsregjering]] med de konservative, de liberale og [[Labour Party|Arbeiderpartiet]]. Han var da 66 år gammel.
Rad 137 ⟶ 138:
:''«ingen langtidsplaner.... I alle sine planer lever han fra hånd til munn. Han kan aldri fatte en hel plan.... Hans metode er totalt opportunistisk. Min Gud, hvor trett jeg er av å arbeide for ham.»''
[[File:Sir Winston Churchill.jpg|thumb|Yousuf Karsh' portrertt ''The Roaring Lion'', Ottawa, 30. desember 1941]]
I desember 1941 besøkte han [[Ottawa]] og [[Yousuf Karsh]] tok der det kjente portrettet med det skulende blikket. I ettertid kjent som ''[[The Roaring Lion]]'' (den brølende løvende).<ref>https://www.latimes.com/fashion/la-ig-wwd-georgia-o-keefe-impression-on-fashion-20180123-story.html</ref><ref>Manchester, W., & Reid, P. (2015). ''The Last Lion: Winston Spencer Churchill: Defender of the Realm, 1940-1965.'' Pan Macmillan.</ref>
Etter hvert som Storbritannia kom på offensiven utstedte Churchill ordre om å utslette tyske byer gjennom [[strategisk bombing|terrorbombing]]. Han oppmuntret disse ''«imponerende aksjoner med terror og vilkårlig ødeleggelse»'', som skulle ødelegge tyskernes [[moral]] og gjøre den tyske [[befolkning]] husløse.<ref>{{Kilde www
Rad 146 ⟶ 149:
| besøksdato=
| kommentar=
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20061208111357/http://www.learningcurve.gov.uk/heroesvillains/g1/cs3/g1cs3s3a.htm
| arkivdato= 2006-12-08
Rad 153 ⟶ 156:
Etter Frankrikes kapitulasjon var støtte fra det nøytrale USA helt avgjørende for Storbritannia. USA forsynte Storbritannia med mat, [[olje]] og krigsmateriale, fraktet på [[skip]] over [[Atlanterhavet]]. Churchill gjorde mye for å pleie det personlige forholdet til den amerikanske presidenten [[Franklin D. Roosevelt]], og ble svært lettet da Roosevelt ble gjenvalgt i [[valg|presidentvalget]] i [[1940]].
I løpet av krigsårene hadde Churchill i alt tolv strategiske konferanser med Roosevelt, møtene ble stort sett holdt i USA, men de hadde også konferanser i [[Casablanca]], [[Kairo]], [[Teheran]] og [[Jaltakonferansen|Jalta]]. Av de sakene som ble diskutert og bestemt var «[[Atlanterhavserklæringen]]», strategien med [[Europa først]], og [[Erklæringen om De forente nasjoner]] som skulle opprettes etter krigen. For å kunne slå til mot tyskerne tidligst mulig tok Churchill initiativet til [[Special Operations Executive]], en styrke som planla og gjennomførte sabotasjeaksjoner i tyskokkupert Europa. Churchill var også pådriver for etablering av såkalte [[Spesialstyrke|commando]]s, spesielt utvalgte og trente soldater som dannet grunnlag for det vi i dag kaller [[
Churchills helse tok skade av arbeidspresset. Under et besøk i USA i desember 1941 fikk han et lite [[hjerteinfarkt]], og i desember 1943 ble han sengeliggende grunnet [[influensa]].
Rad 167 ⟶ 170:
:''«Deportasjon er den metoden som, så langt vi kan se, vil være den mest tilfredsstillende og permanente. Det vil ikke lenger være noen blanding av folkegrupper som vil skape uendelig med problemer... Det vil feies rent. Jeg er ikke bekymret over disse overførslene, som er lettere gjennomførbare i våre moderne tider.»''
Den sovjetiske [[
Churchill fortsatte, som statsminister, å motarbeide den indiske selvstyrebevegelsen, ledet av Mahatma Gandhi. Han uttalte at ''«jeg har ikke blitt statsminister i Hans Majestets regjering for å avvikle imperiet»''. I 1943 var det en katastrofal [[Hungersnøden i Bengal (1943)|hungersnød i Bengal]]. Den kjente økonomen [[Amartya Sen]] anslår at rundt tre millioner døde, og at katastrofen var et resultat av ulik distribusjon av mat og manglende kjøpekraft, ikke av faktisk matmangel. Da spørsmålet om nødhjelp til de hungersrammede ble diskutert i kabinettet, kom Churchill med et utbrudd om ''«indere som formerte seg som kaniner og ble betalt millioner hver dag av oss uten å gjøre noen innsats i krigen»''. India deltok med rundt 2 millioner soldater, hadde om lag 36 000 døde, 64 000 sårede og indiske soldater fikk i alt 30 [[Victoria Cross|Victoriakors]]. Etter krigen skrev han i boken ''The Second World War'': ''«Ingen større del av verdens befolkning ble så grundig beskyttet fra redslene og farene ved verdenskrigen som befolkningen i Hindustan. De ble båret gjennom kampen på skuldrene til vår lille nasjon.»''
Rad 179 ⟶ 182:
Selv om det ikke var tvil om Churchills rolle som lederskikkelse i kampen mot nazi-diktaturet, hadde han mange fiender i sitt eget land. Hans vel formulerte forakt for en rekke populære forslag, spesielt offentlig helsetjeneste og bedre utdannelse for flertallet av befolkningen, skapte mye misnøye; særlig blant de som hadde kjempet i krigen. Rett etter at krigen i Europa var over, ble Churchill grundig slått i parlamentsvalget av arbeiderpartiet under [[Clement Attlee]]. Noen historikere mener at mange briter anså at denne mann som hadde ledet nasjonen så vel i krig, ikke var den beste lederen i fredstid. Andre ser Churchills nederlag som en reaksjon rettet mot de konservatives politikk i mellomkrigstiden.
Winston Churchill var en tidlig tilhenger av de paneuropeiske strømningene som etter hvert ledet til dannelsen av [[Den europeiske union]]; som en anerkjennelse av det er en av de tre bygningene til [[Europaparlamentet]] oppkalt etter han. EU regner ham som en av sine grunnleggere.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/history/founding-fathers_da#box_3|tittel=Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission|besøksdato=2018-06-06|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union|arkiv-dato=2018-12-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181225130950/https://europa.eu/european-union/about-eu/history/founding-fathers_da#box_3|url-status=død}}</ref> Churchill var også medvirkende i å gi Frankrike en fast plass i [[FNs sikkerhetsråd]]. Churchill gav og ved noen anledninger støtte til ideen om en verdensregjering:
:''«Med mindre en slags effektiv verdensregjering hvis formål det er å forhindre krig kan etableres... er utsiktene for fred og menneskelig fremskritt mørke... Hvis... det viser seg mulig å bygge en verdensorganisasjon av uimotståelig styrke og ubrytelig myndighet i den hensikt å sikre freden, så er det ingen grenser for de velsignelser vi alle kan glede oss over og dele.»''
Rad 202 ⟶ 205:
== Familie og privatliv ==
[[Fil:Winston Churchill (1874-1965) with fiancée Clementine Hozier (1885-1977) shortly before their marriage in 1908.jpg|thumb|Den unge Winston Churchill og hans forlovede Clementine Hozier like før bryllupet i 1908.]]▼
Den 12. september 1908 giftet Winston Churchill seg med [[Clementine Churchill|Clementine Hozier]], han hadde kjent henne siden mars samme år. Churchill hadde tidligere fridd til skuespillerinnen [[Ethel Barrymore]], men hun hadde avvist ham. Winston og Clementine fikk fem barn: Diana, Randolph, Sarah, Marigold og Mary. Sønnen Randolph fulgte i farens fotspor
Marigold døde i foreldrenes armer bare tre år gammel, etter en halsinfeksjon som utviklet seg til en
▲[[Fil:Winston Churchill (1874-1965) with fiancée Clementine Hozier (1885-1977) shortly before their marriage in 1908.jpg|thumb|Den unge Winston Churchill og hans forlovede Clementine Hozier like før bryllupet i 1908]]
▲Den 12. september 1908 giftet Winston Churchill seg med [[Clementine Churchill|Clementine Hozier]], han hadde kjent henne siden mars samme år. Churchill hadde tidligere fridd til skuespillerinnen [[Ethel Barrymore]], men hun hadde avvist ham. Winston og Clementine fikk fem barn: Diana, Randolph, Sarah, Marigold og Mary. Sønnen Randolph fulgte i farens fotspor med hensyn til karriere, og ble valgt til parlamentet, mens døtrene giftet seg med politikere og støttet deres karrierer. Diana tok sitt liv etter et liv med nerveproblemer, psykiatrisk behandling og to mislykte ekteskap. Sarah – oppkalt etter [[Sarah Jennings]], hoffdame hos dronning [[Anne av Storbritannia]] – ville bli skuespiller og fikk flere roller i lettere komedier, men ble kritisert for smugling av ecstasy og måtte møte i retten for smugling, bråk og gateuorden – den ene gangen måtte hun i fengsel. Hennes første ektemann var [[Vic Oliver]], en østerriksk komiker som Churchill ikke ville møte. Hennes andre ektemann, [[Antony Beauchamp]], var fotograf og tok sitt eget liv. Hennes tredje ektemann var baron [[Audley]] som skaffet henne tittel som Lady.
▲Marigold døde i foreldrenes armer bare tre år gammel, etter en halsinfeksjon som utviklet seg til en [[halsbyll]], mens yngstedatteren Mary lyktes i å få et godt liv, med sin ektemann [[Christopher Soames]] og fem barn som alle skikket seg vel.<ref>Richard Herrmann: ''Med skjebnen i hånden'', forlaget Cappelen, Oslo 1992, ISBN 82-02-13834-5</ref>
Når han ikke var i London holdt Churchill seg gjerne i hjemmet, «Chartwell House» i [[Kent]], sør for Westerham. Familien Churchill kjøpte huset i 1922 og bodde der inntil han døde i 1965. I tillegg til skrivingen var han også opptatt med å male; dessuten beskjeftiget han seg med praktisk arbeid som muring.
Som mange politikere på den tiden var Churchill også medlem av flere engelske gentlemansklubber. Mens han var med i det liberale partiet var han medlem av «the Reform Club» og «the National Liberal Club», senere ble han med i «the Athenaeum Club», «Boodle's», «Bucks Club» og «the Carlton Club». På tross av medlemskap i flere klubber
Churchills svakhet for alkohol er velkjent. Mens han var i India og Sør-Afrika, fikk han
| url=http://www.bbc.co.uk/news/magazine-15033046
| tittel=A Point of View: Churchill, chance and the
| forfatter=John Gray
| utgiver=[[BBC]]
Rad 229 ⟶ 230:
| språk=en}}</ref>
Etter han avgikk fra posten som marineminister i 1915, begynte Churchill å male,
== Churchills siste
[[Fil:Chartwell House.JPG|thumb|Churchills hus Chartwell i [[Kent]].]]▼
I 1953 ble Churchill rammet av [[hjerneslag]] som var alvorlige nok til å frata ham arbeidsevnen i flere måneder fremover. [[Anthony Eden]] hadde lenge vært utpekt som etterfølger til statsministerembetet, men han var selv alvorlig syk i denne perioden og kunne derfor ikke
Churchill tilbrakte det meste av pensjonstiden i «Chartwell House», familiens hjem i Kent. Churchill besøkte flere ganger den franske presidenten [[Charles de Gaulle]]; under
▲[[Fil:Chartwell House.JPG|thumb|Churchills hus Chartwell i Kent]]
Churchill fikk en rekke æresbevisninger etter krigen, og
▲I 1953 ble Churchill rammet av [[hjerneslag]] som var alvorlige nok til å frata ham arbeidsevnen i flere måneder fremover. [[Anthony Eden]] hadde lenge vært utpekt som etterfølger til statsministerembetet, men han var selv alvorlig syk i denne perioden og kunne derfor ikke tvinge frem Churchills avgang. Selv håpet Churchill å bli frisk nok til å kunne fungere i embetet igjen og tviholdt derfor på makten. Imens lot han sin svigersønn, [[Christopher Soames]], ta hånd om statsministerens arbeidsoppgaver, men i all hemmelighet, for å holde Churchills sykefravær skjult for offentligheten. Dette innebar at Soames undertegnet alle papirer i Churchills navn. Churchill vendte etter hvert tilbake i embetet, men var merkbart svekket. Eden ble frisk igjen og øvde fornyet press på Churchill for å få ham til å tre tilbake. Churchills avgang kom omsider i april 1955, da han var over 80 år gammel, og han ble som ventet etterfulgt av Eden.
[[Fil:Algerian_consulate,_Hyde_Park_Gate,_London_(25th_September_2014).jpg|thumb|Nr 8 i ambassadestrøket Hyde Park Gate, der Churchill eide nr 27 og 28.]]
13. november 1954 vakte Churchill oppsikt med en tale i Woodford, som var hans valgkrets frem til oktober 1964.<ref>{{Kilde www |url=https://www.churchillbookcollector.com/pages/books/006130/an-original-1959-campaign-poster-from-winston-s-churchills-woodford-constituency-featuring |tittel=Churchill som lokalpolitiker i Woodford |besøksdato=2023-03-01 |arkiv-dato=2023-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230301104659/https://www.churchillbookcollector.com/pages/books/006130/an-original-1959-campaign-poster-from-winston-s-churchills-woodford-constituency-featuring |url-status=yes }}</ref> I talen hevdet han at han i krigens sluttfase hadde telegrafert [[Bernard Montgomery|general Montgomery]] om å lagre tyske våpen, slik at de lett kunne deles ut blant tyskerne som han ville alliere seg med, om det ble nødvendig for å hindre en videre sovjetisk fremrykking. Britisk presse kritiserte ham for å bringe en kunngjøring som ikke tjente noen hensikt i 1954, men tvert om kunne «gjenoppvekke gammelt nag». Han ble også bedt om å offentliggjøre meldingene han sendte til [[Dwight Eisenhower|general Eisenhower]] om dette i 1945. Churchill viste til bind 6 av sitt verk om andre verdenskrig, der meldingen fra 9. mai 1945 lød: «''Jeg har hørt med noen bekymring at tyskerne vil ødelegge alle sine fly ''[[in situ]]''. Jeg håper ikke denne fremgangsmåten blir brukt når det gjelder våpen og annet utstyr. Vi kan komme til å få stort behov for disse, selv nå, både i Frankrike og særlig Italia. Den svære kanonen jeg tok vare på fra forrige krig, ble konstant avfyrt fra høydene i [[Dover]] i denne krigen.''» En melding om situasjonen i [[Danmark]] i mai 1945 lød: «''Ifølge svensk [[etterretning]] har russerne sluppet [[fallskjermjeger]]e noen km sør for [[København]], og kommunist-aktiviteter skal ha dukket opp der. Det vites nå at det bare var snakk om to fallskjermjegere. Vi sender en middelstor tropp til København med fly, og resten av Danmark blir kjapt underlagt våre væpnede styrker. Med tanke på danskenes glede og de beseirede [[hunner]]nes'' (dvs. tyskernes) ''underkastelse, stanser vi våre sovjetiske venner også her.''»<ref>[https://trove.nla.gov.au/newspaper/article/18443127] ''[[Sydney Morning Herald]]'' 26. november 1954: ''Churchill Replies To Critics Of Arms Statement''</ref> Churchill hadde i mai 1945 instruert sin stab om å utarbeide topphemmelige planer om et uventet anglo-amerikansk angrep på Sovjetunionen støttet av ti tyske [[Divisjon (forband)|divisjoner]], for å sikre [[Polen]] en fremtid med frie valg. Men lord Montgomery opplyste at han mottok en muntlig, ikke en skriftlig melding om å bevare tyske våpen, og da skriftlig ordre uteble, lot han på sin personlige ordre de tyske våpen ødelegge 14. juni 1945.<ref>[https://howitreallywas.typepad.com/how_it_really_was/2009/09/operation-unthinkable.html ''How it really was: Operation Unthinkable'', 30. september 2009]</ref> I 1998 frigjorde det britiske nasjonalarkivet en rapport fra britisk militærledelse, utarbeidet og oversendt Churchill 22. mai 1945 om [[Operasjon Unthinkable]], der «''Storbritannia og USA får full støtte fra den polske hær, og kan regne med tysk militær innsats og det som er tilbake av tysk industri.''»<ref>[https://www.nationalarchives.gov.uk/education/resources/cold-war-on-file/operation-unthinkable/] [[Den kalde krigen]] og [[Operasjon Unthinkable]], ''[[National Archives]]''</ref>
Churchills siste ti år kan deles inn i tre faser: I perioden frem til 1959 beholdt han sin fysiske og mentale ytekraft stort sett slik den hadde vært siden han gjenopptok sin statsministerfunksjon etter hjerneslaget; han gjennomførte et og annet offisielt oppdrag, og holdt en og annen tale
▲Churchill tilbrakte det meste av pensjonstiden i «Chartwell House», familiens hjem i Kent. Churchill besøkte flere ganger den franske presidenten [[Charles de Gaulle]]; under annen verdenskrig hadde forholdet mellom de to statslederne vært anstrengt, men på Churchills eldre dager kom de bedre ut av det med hverandre.
28. juni 1962 falt han og brakk hoften på Hotel de Paris i [[Monte Carlo]] («''Husk nå at jeg vil dø i England!''») som utviklet seg til vene[[trombose]] og [[gulsott]] etter at han var fløyet hjem til London.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6423520/ Vale & Scadding: ''Sir Winston Churchill KG: hip fracture in Monte Carlo on 28 June 1962, femoral vein thrombosis and jaundice in London'']</ref> Etter to måneder på sykehus flyttet han hjem til Hyde Park Gate,<ref>[https://winstonchurchill.org/the-life-of-churchill/senior-statesman/1960-1965/the-final-decline/ ''The final decline'']</ref> der det var innredet et soverom i første etasje til ham.<ref>[https://richardlangworth.com/hyde-park-gate-churchills-london-home Churchills hjem i Hyde Park Gate]</ref> Han besøkte Underhuset for siste gang i juli 1964, og det ble deretter kunngjort at han ikke tok gjenvalg. Churchill besøkte Chartwell for siste gang i oktober samme år, og oppholdt seg deretter bare i London, hvor Hyde Park Gate nr 28 var hans bolig, mens nr 27 vegg i vegg var kontorlokaler for staben hans.<ref>[https://househistree.com/houses/28-hyde-park-gate Hyde Park Gate nr 28]</ref> 90-årsdagen hans i november ble feiret hjemme. En folkemengde utenfor sang ''Happy Birthday'', og Churchill kom til vinduet med sin kone og gjorde [[V-tegnet]].<ref>[https://www.english-heritage.org.uk/visit/blue-plaques/winston-churchill/ Foto fra 90-årsdagen]</ref>
▲Churchill fikk en rekke æresbevisninger etter krigen og han ble som den første noensinne utnevnt til æresborger av USA. I 1948 ble han tildelt storkors med kjede av [[St. Olavs Orden]].<ref>«Storkors med kjede til Churchill», ''VG'', 14. mai 1948, s. 2.</ref> Han mottok [[Hosebåndsordenen]] i 1953 og kunne deretter titulere seg som Sir Winston. Ved sin avgang som statsminister to år senere ble han tilbudt en [[hertug]]-tittel. Det hadde blitt praksis å tilby avgåtte britiske statsministre en [[jarl]]-tittel, men dronningen mente at Churchill burde verdsettes enda høyere enn dette. Likevel var hun ikke videre interessert i å gi hertugtittelen til den første ikke-kongelige siden Richard Grosvenor i 1874. Dronningen overrakte formelt tilbudet, men ikke før diskrete henvendelser ga forsikringer om at Churchill ville avslå. Churchill ble riktignok fristet av tilbudet, men takket nei. Churchill ønsket å bli værende i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]], men mislikte også tanken på at sønnen Randolph ville arve hertugtittelen etter hans død. Av høflighetshensyn uttalte Churchill likevel at han takket nei til hertugtittelen for ikke å begrense sønnens politiske karriere, selv om denne allerede hadde dårlige fremtidsutsikter. Churchill mottok [[Karlsprisen]] for 1955 for sitt arbeid for den europeiske ideen og fred.<ref>[http://www.karlspreis.de/preistraeger/1955/vita.html Karlsprisens internettside] {{Wayback|url=http://www.karlspreis.de/preistraeger/1955/vita.html |date=20140924070954 }} besøkt 28. juni 2014.</ref>
Den 12. januar 1965 fikk Churchill enda et slag, det alvorligste så langt, og man forstod at slutten var nær. Han døde tolv dager etter, 24. januar 1965, i Hyde Park Gate 28; nøyaktig 70 år etter sin fars død.▼
▲Churchills siste ti år kan deles inn i tre faser: I perioden frem til 1959 beholdt han sin fysiske og mentale ytekraft stort sett slik den hadde vært siden han gjenopptok sin statsministerfunksjon etter hjerneslaget; han gjennomførte et og annet offisielt oppdrag, og holdt en og annen tale foran sitt siste gjenvalg til Underhuset i 1959. Etter den tid og frem til 1962 var han først og fremst opptatt av å få ut så mye glede av livet som hans tilstand tillot; han tilbragte mye tid på luksusyachten til sin nye venn, [[Aristoteles Onassis]]. I juni 1962 falt han og brakk hoften på et hotell i Monte Carlo. Etter det ble Churchill fløyet hjem til Storbritannia, hvor det nå bare handlet om å vente på at livet hans skulle komme til en ende.
Etter et dekret fra
▲Den 12. januar 1965 fikk Churchill enda et slag, det alvorligste så langt, og man forstod at slutten var nær. Han døde tolv dager etter, 24. januar 1965, i Hyde Park Gate; nøyaktig 70 år etter sin fars død.
▲Etter et dekret fra Dronningen lå hans legeme tre dager på lit de parade i [[Palace of Westminster|Westminster Hall]], derpå ble det avholdt statsbegravelse i [[St. Pauls katedral]]. Det var den første britiske statsbegravelse for en ikke-kongelig siden 1914, og ingen vanlig brite har fått denne hederen etter Churchill. Statsbegravelsen var den største samling av statsoverhoder noensinne i Storbritannia; representanter for over 100 land deltok. Etter Churchills ønske ble han gravlagt på familiegravstedet ved «St Martin Church», nær Woodstock og fødestedet Blenheim Palace.
== Churchill som historiker ==
Rad 268 ⟶ 270:
Churchills historie om de to verdenskrigene er langt fra vanlig historieskriving, siden forfatteren var en sentral deltaker i begge og brukte det under skrivingen. Begge verk er derfor på en måte så vel memoarer som historieverk, men Churchill var nøye med å utvide omfanget til også å omfatte hendelser han selv ikke var involvert i, som krigen mellom Tyskland og Sovjet. Churchill plasserer imidlertid Storbritannia og seg selv i senter av handlingen. Arthur Balfour omtalte ''The World Crisis'' som ''«Winstons brilliante selvbiografi, kamuflert som historien om universet.»''
Noe av grunnlaget for ''The World Crisis'' var [[Reginald Brett|Lord Esher]]s angrep på Churchill i sine memoarer. Verket ble snart utvidet til å favne hele første verdenskrig. Bøkene i verket er en blanding av militærhistorie, skrevet med Churchills fortellerevner, diplomatisk og politisk historie – ofte for å rettferdiggjøre Churchills egne handlinger og politikk under krigen. Det er portretter av andre politiske og militære figurer, noen gang for å videreføre politiske oppgjør (ikke minst med Lloyd George) og personlige memoarer, fargerikt skrevet men svært selektivt. I dag
Da Churchill igjen kom med i regjeringen i 1939 hadde han klare planer om å skrive historien om krigen. Han sa flere ganger: ''«Jeg vil overlate dommen i dette spørsmålet til historien; men jeg vil være en av historikerne.»'' For å omgå reglene om bruk av offisielle dokumenter tok han den forholdsregelen å få laget et ukentlig sammendrag av brev, referater og andre dokumenter, disse referatene ble så lagret hjemme hos ham for senere bruk. I løpet av krigen skrev Churchill også et antall brev med den hensikt å få sine tanker arkivert for senere som historiker å kunne bruke dem.
Rad 278 ⟶ 280:
* Ingen offisielle hemmeligheter måtte avsløres.
* Dokumentene skulle ikke brukes for partipolitiske hensyn.
* Manuskriptet skulle
Brook holdt nøye oppsyn med prosjektet og omarbeidet noen deler av det for å sørge for at intet kom ut som skadet britiske interesser eller stilte regjeringen i forlegenhet. Churchills historie ble dermed tilnærmet offisiell britisk historie om den andre verdenskrigen.
Rad 288 ⟶ 290:
Andre mangler ved verket var Churchills egen skyld. Selv om han beskrev kampene på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]], hadde han ingen virkelig interesse for det og ingen adgang til sovjetiske eller tyske dokumenter. Dermed er denne delen en skisse basert på andre sekundære kilder, stort sett skrevet av hans assistenter. Det samme er tildels tilfelle med krigen i [[Stillehavet]] med unntak av episoder som [[Slaget om Singapore|Singapores fall]] hvor han selv var involvert. Hans beskrivelse av USAs maritime krig i Stillehavet var så tungt basert på andre forfattere at han ble beskyldt for plagiat.
Det virkelige fokus for Churchills arbeid er alltid krigen i Vest-Europa, Middelhavet og Nord-Afrika, men her er verket sterkt basert på hans egne dokumenter så det overdriver hans egen rolle. Han hadde lite adgang til amerikanske dokumenter og selv de han hadde, som brev fra Roosevelt, Truman og Eisenhower måtte av diplomatiske grunner brukes med omtanke. Selv om han var en sentral person i den andre verdenskrig i Europa så var hans posisjon ikke så sentral som bøkene anslår. Han er vanligvis rettferdig, men har allikevel noen personlige oppgjør, blant annet mot [[Stafford Cripps]].
''The Second World War'' kan fremdeles leses med stort utbytte av interesserte, så sant verket sees som memoarer av en sentral person og ikke et autorisert verk av en profesjonell historiker. Krigen, og spesielt perioden mellom 1940 og 1941 da Storbritannia kjempet alene, var høydepunktet under Churchills karriere, og hans personlige beretning om den tiden er unik og uvurderlig. Men etter at arkivene er blitt åpnet har mer korrekte beskrivelser av perioden kommet ut.
Rad 296 ⟶ 298:
== Nobelprisen i litteratur ==
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i litteratur| år=1953}}
I 1953 mottok Churchill [[Nobelprisen i litteratur|Nobels litteraturpris]], i all hovedsak for sine historiske skrifter, som verket om
:''«Churchills politiske og litterære prestasjoner er av en slik dimensjon at en er fristet til å kalle ham en [[Julius Cæsar|Cæsar]] med [[Marcus Tullius Cicero|Ciceros]] penn.»''<ref>[http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1953/press.html Fra presentasjonsstalen], gjengitt på nobelprize.org</ref>▼
== Regjeringsposter ==
▲I 1953 mottok Churchill [[Nobelprisen i litteratur|Nobels litteraturpris]], i all hovedsak for sine historiske skrifter, som verket om [[Andre verdenskrig|annen verdenskrig]] ''The Second World War'', ''A History of the English Speaking Peoples'' og biografien ''Marlborough: His Life and Times'' om sin ane [[John Churchill, 1. hertug av Marlborough|John Churchill]]. Nobelkomiteen legger vekt på hans utrettelige innsats for de «mest opphøyde menneskelige verdier», og sa:
Churchill satt i flere regjeringer fra 1908 til han selv ble regjeringssjef i 1940.
* 1908–1910: Handelsminister ([[Herbert Asquith|Asquiths]] regjering)
▲:''«Churchills politiske og litterære prestasjoner er av en slik dimensjon at en er fristet til å kalle ham en [[Julius Cæsar|Cæsar]] med [[Marcus Tullius Cicero|Ciceros]] penn.»<ref>[http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1953/press.html Fra presentasjonsstalen], gjengitt på nobelprize.org</ref>
* 1910–1911: Innenriksminister ([[Herbert Asquith|Asquiths]] regjering)
* 1911–1915: Marineminister ([[Herbert Asquith|Asquiths]] regjering)
* 1915–1915: [[Kansler for Hertugdømmet Lancaster]] ([[Herbert Asquith|Asquiths]] regjering)
* 1917–1919: Ammunisjonsminister ([[David Lloyd George|Lloyd Georges]] regjering)
* 1919–1921: Krigsminister og sjef for luftforsvaret ([[David Lloyd George|Lloyd Georges]] regjering)
* 1921–1922: Koloniminister ([[David Lloyd George|Lloyd Georges]] regjering)
* 1924–1929: Finansminister ([[Stanley Baldwin|Baldwins]] regjering)
* 1939–1940: Marineminister ([[Neville Chamberlain|Chamberlains]] regjering)
* 1940–1945: Statsminister og forsvarsminister
* 1951–1955: Statsminister
== Bibliografi ==
Rad 314 ⟶ 329:
* ''The People's Rights'' (1909)
* ''Irish Home Rule'' (1912)
* ''The World Crisis'' 1911-1918 (1923-31, 6 bind)
* ''The Aftermath'' (1929)
* ''My Early Life'' (1930), flere norske utgaver {{Kilde bok| utgivelsesår = 1973 | tittel = Ungdom | isbn = 8205038015 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041208099#5 }}
Rad 349 ⟶ 364:
* ''The Collected Works of Sir Winston Churchill'' (1973-74, 34 bind)
* ''If I Lived My Life Again'' (1974)
* ''Winston Spencer Churchill: His Complete Speeches'', 1887-1963 (1974, 8 bind)
* ''The Collected Essays of Sir Winston Churchill'' (1976, 4 bind)
* ''Churchill and Roosevelt'' (1984, 3 bind, med Franklin D. Roosevelt)
Rad 356 ⟶ 371:
== Litteratur ==
[[Martin Gilbert]] fullførte i perioden 1968–1988 de siste seks bindene (av i alt åtte) i standardverket om Churchills liv og virke. Gilbert ble involvert i arbeidet med biografien på forespørsel fra [[Randolph Churchill (1911–1968)|Randolph Churchill]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Martin Gilbert, Churchill Biographer With a Populist Bent, Is Dead at 78|url=https://www.nytimes.com/2015/02/06/arts/martin-gilbert-churchill-biographer-with-a-populist-bent-is-dead-at-78.html|avis=The New York Times|dato=2015-02-06|besøksdato=2021-10-18|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Margalit|etternavn=Fox}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2015/feb/04/sir-martin-gilbert|tittel=Sir Martin Gilbert obituary|besøksdato=2021-10-18|dato=2015-02-04|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Eminent historian who wrote the definitive biography of Winston Churchill}}</ref>
=== På norsk av Churchill ===
* ''Den annen verdenskrig''. Cappelen, 1948-1954. [http://nabo.nb.no/bok?_t=0&_b=SAMBOK&_r=805377306&_h=sambok2 Utgitt i 12 bind]
* ''Blod, svette og tårer : Taler av Winston S. Churchill 1938-1942''. Cappelen , 1946. (''Utvalg av «Into battle» og «The unrelenting struggle»'')
* ''Mot seier : Taler av Winston S. Churchill 1942-1943''. Cappelen, 1945 (''Utvalg fra «The end of the beginning» og «Onwards to victory»'')
* ''Ved målet : taler av Winston S. Churchill : 1944-1945''. Cappelen, 1947 (''Utvalg av «The Dawn of Liberation», «Victory» og «Secret Session Speeches»'')
* ''Mine unge år''. Gyldendal, 1945
* ''Ungdom''. Gyldendal, 1973 ISBN 82-05-03801-5 (''Først utgitt 1935'')
Rad 394 ⟶ 411:
|besøksdato=
|kommentar=
|
}}</ref>
</references>
Rad 404 ⟶ 420:
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* [http://www.chu.cam.ac.uk/archives/churchill_papers/biography/churchill_chronology.php Churchill College biografi om Winston Churchill (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.chu.cam.ac.uk/archives/churchill_papers/biography/churchill_chronology.php |date=20080912233836 }}
* [http://www.badley.info/history/Churchill-Winston-Leonard-Spencer-Great-Britain.biog.html Churchills verdenshistorie, database (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.badley.info/history/Churchill-Winston-Leonard-Spencer-Great-Britain.biog.html |date=20190502061350 }}
* [http://www.winstonchurchill.org Churchill senterets nettside (engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20060226110446/http://www.evtv1.com/index.asp-itemnum-88 Churchill tale, video, «We Stood Alone» (engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20061127043112/http://www.lewrockwell.com/orig/raico-churchill1.html Revurdering av Churchill, fem deler (engelsk)]
* [http://www.spanamwar.com/Churchillcomments.htm Winston Churchill på Cuba (engelsk)]
* [http://www.malakand.blogspot.com Vurdering av Churchills historiske betydning (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.malakand.blogspot.com/ |date=20210420183327 }}
* [http://freepages.genealogy.rootsweb.com/~jamesdow/winston.htm Biografi med omfattende sitater fra Churchills taler (engelsk)]
* [http://www.loc.gov/exhibits/churchill/interactive Churchill and the Great Republic. Utstilling over Churchills forhold til USA (engelsk)]
* [http://www.jewishpost.com/jewishpost/jpn201b.html Churchill og sionismen (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.jewishpost.com/jewishpost/jpn201b.html |date=20060514205144 }}
* [https://web.archive.org/web/20051218142057/http://www.quote-fox.com/QuoteFox/plBrowse.php/?browse_cmd=browse_source&author_name=Winston+Churchill Churchill sitater (engelsk)]
* [http://rsparlourtricks.blogspot.com/2005/11/churchill.html Kritisk syn på Churchill (engelsk)]
* [http://www.prominentpeople.co.za/people/7.php Kjente personer – Sir Winston Churchill (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.prominentpeople.co.za/people/7.php |date=20071206191758 }}
* [https://web.archive.org/web/20060111103137/http://www.learningcurve.gov.uk/heroesvillains/g1/ Winston Churchill] og [[bombingen av Dresden]] (engelsk)
* [http://www.hindu.com/mag/2005/06/05/stories/2005060500170300.htm Churchill og India, kritisk artikkel i «The Hindu» (engelsk)]
Rad 425 ⟶ 441:
* [https://web.archive.org/web/20060903111625/http://kirjasto.sci.fi/churchil.htm Churchill forfatteren (engelsk)]
{{Wikiquote|Winston Churchill}}
{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Clement Attlee]]|Hva=[[Liste over Storbritannias premierministre|Storbritannias statsminister]]|Startår=[[1951]]|Sluttår=[[1955]]|Etterfølger=[[Anthony Eden]]}}
{{Verv en til to|Forgjenger=[[Neville Chamberlain]]|Hva2=[[Det konservative parti (Storbritannia)|Leder for det britiske konservative parti]]|Startår2=[[1940]]|Sluttår2=[[1955]]|Etterfølger2=[[Anthony Eden]]|Hva1=[[Liste over Storbritannias premierministre|Storbritannias statsminister]]|Startår1=[[1940]]|Sluttår1=[[1945]]|Etterfølger1=[[Clement Attlee]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Konrad Adenauer]]|Pris=[[Karlsprisen|Mottager av Karlsprisen]]|År=[[1956]]|Neste=[[Paul-Henri Spaak]]}}
{{Sluttboks}}
Rad 437 ⟶ 453:
{{Emner om Den europeiske union}}
{{Anbefalt}}
{{Portal|Konservatisme|Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}
Rad 458 ⟶ 474:
[[Kategori:Grunnleggere av Den europeiske union]]
[[Kategori:Personer fra distriktet West Oxfordshire]]
[[Kategori:Britiske finansministre]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Academy of Arts]]
| |||