Ketamin: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Legger til 'Autoritetsdata' nederst på siden |
m Fjerner sideversjon 24583735 av 2001:4641:855D:0:257A:FC42:7ABF:2722 (diskusjon) Reklame Tagg: Endringsomgjøring |
||
| (27 mellomliggende versjoner av 15 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Infoboks legemiddel
|navn=Ketamin
Rad 14 ⟶ 13:
|utskillelse=en høy andel utskilles uendret i [[urin]]
}}
'''Ketamin''' er et bedøvende medisinsk [[legemiddel]] som ble utviklet som et alternativ til [[Fensyklidin|PCP]] av [[Parke-Davis]] (i dag en del av [[Pfizer]]) i [[1962]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulovlig medisin|etternavn=Blomkvist|fornavn=Andreas Wahl|utgiver=Frisk|år=2020|isbn=9788293428947|side=171}}</ref> Legemiddelet brukes hovedsakelig som [[anestesi|anestetikum]] på dyr, men også på mennesker i kortere [[kirurgi]]ske inngrep, som innledningsanestetikum før administrering av andre anestetika, samt som supplement til andre anestetika. I senere år har forskere også funnet ut at ketamin kan være svært effektivt til å behandle individer som er [[suicidal]]e.<ref name="Lee et al. (2015)"/><ref name="Dadiomov & Lee (2019)"/>
Ketamin er i Norge markedsført under navnet '''Ketalar''', '''Ketamin Abcur''' og '''Spravato.'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.felleskatalogen.no/medisin/ketalar-pfizer-560507|tittel=Ketalar «Pfizer» - Felleskatalogen|besøksdato=2022-12-31|verk=www.felleskatalogen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.felleskatalogen.no/medisin/ketamin-abcur-abcur-631315|tittel=Ketamin Abcur «Abcur» - Felleskatalogen|besøksdato=2022-12-31|verk=www.felleskatalogen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.felleskatalogen.no/medisin/spravato-janssen-670393|tittel=Spravato «Janssen» - Felleskatalogen|besøksdato=2022-12-31|verk=www.felleskatalogen.no}}</ref> Ketalar og Ketamin Abcur er en racemisk (50:50) blanding av de to [[Enantiomer|enantiomerene]] R- og S-ketamin og finnes kun som [[Injeksjon|injeksjonsvæske]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.legemiddelhandboka.no/L22.3.1.4/Ketamin|tittel=Legemiddelhåndboka|besøksdato=2022-12-31|verk=www.legemiddelhandboka.no}}</ref> Spravato er ren S-ketamin og finnes som [[nesespray]].
== Medisinsk bruk ==
Til tross for at stoffet fremkaller [[hallusinasjon]]er og [[Dissosiativt_stoff|dissosiative]] effekter brukes det fortsatt i behandling av mennesker fordi livsviktige funksjoner som [[respirasjon]], sirkulasjon og beskyttende reflekser hemmes i mindre grad enn ved bruk av andre anestesimidler. I store doser vil også ketamin føre til bortfall av reflekser og respirasjon.▼
=== Anestesi ===
▲Til tross for at stoffet fremkaller [[hallusinasjon]]er og [[Dissosiativt_stoff|dissosiative]] effekter brukes det fortsatt i behandling av mennesker fordi livsviktige funksjoner som [[respirasjon]], sirkulasjon og beskyttende reflekser hemmes i mindre grad enn ved bruk av andre anestesimidler. I store doser vil også ketamin føre til bortfall av reflekser og respirasjon. Ketamin har blitt brukt som anestesimiddel i Norge siden 1972. <ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Ketamin ved depresjon – evidens og forslag til praksis|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.21.0480|url=https://tidsskriftet.no/2021/10/kronikk/ketamin-ved-depresjon-evidens-og-forslag-til-praksis|dato=2021-10-25|fornavn=Tor-Morten|etternavn=Kvam|etternavn2=Stewart|fornavn2=Lowan H.|etternavn3=Blomkvist|fornavn3=Andreas Wahl|etternavn4=Andreassen|fornavn4=Ole A.|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2023-01-01}}</ref>
=== Smertelindring ===
Ketamin kan bli brukt alene, eller i kombinasjon med [[opioider]] som [[morfin]] eller [[fentanyl]] til prehospital smertelindring.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Comparative Effectiveness of Analgesics to Reduce Acute Pain in the Prehospital Setting|publikasjon=Prehospital Emergency Care|doi=10.1080/10903127.2019.1657213|url=https://doi.org/10.1080/10903127.2019.1657213|dato=2020-03-03|fornavn=Diana M.|etternavn=Sobieraj|etternavn2=Martinez|fornavn2=Brandon K.|etternavn3=Miao|fornavn3=Benjamin|etternavn4=Cicero|fornavn4=Mark X.|etternavn5=Kamin|fornavn5=Richard A.|etternavn6=Hernandez|fornavn6=Adrian V.|etternavn7=Coleman|fornavn7=Craig I.|etternavn8=Baker|fornavn8=William L.|serie=2|bind=24|sider=163–174|issn=1090-3127|pmid=31476930|besøksdato=2023-01-01}}</ref> Ketamin ser ut til å ha like god smertelindrende effekt i akuttbehandling som opioider, men evidensen er svak.<ref name=":2" /> Opioider kan se ut til å ha mindre uønskede bivirkninger enn ketamin totalt. Fordelen med å bruke ketamin er at det i liten grad hemmer respirasjon. Kombinasjonen av opioider og ketamin ser ut til å ha en større smertelindrende effekt enn ved bruk av stoffene hver for seg.<ref name=":2" />
Ketamin har blitt brukt som prehospital smertelindring av ambulansetjenesten i over 15 år i Norge. <ref>{{Kilde www|url=https://relis.no/artikler/28095/|tittel=Ketamin i akuttbehandling utenfor sykehus|besøksdato=2023-01-01|dato=2020-12-15|etternavn=cp|språk=nb-NO|verk=RELIS}}</ref> Det er stor variasjon mellom helseforetakene, og ketamin blir brukt i 9 av 18 helseforetak. <ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-84580|tittel=Medikamenter i den norske ambulansetjenesten En tverrsnittsundersøkelse av tilgjengelige medikamenter i ambulansebiler uten lege.|forfattere=Anne Lise Gjøs|dato=2020|forlag=UiO}}</ref>
=== Depresjon ===
Ketamin kan også brukes som et hurtigvirkende antidepressiv. Det har vist seg svært effektivt i behandlingen av pasienter med suicidale tanker, og virkningen inntrer alt etter cirka 40 minutter.<ref name="Lee et al. (2015)" /> Etter en enkelt dose med ketamin er det er vanlig at den antidepressive effekten avtar etter en til to uker, mens noen har effekt i over 30 dager.<ref name=":1" /> Ketamin blir ofte gitt gjentatte ganger, men det er dårligere evidensgrunnlag for å hevde at dette har effekt.<ref name=":1" />
Racemisk ketamin blir gitt intravenøst som off-label behandling av depresjon ved Sykehuset Østfold siden slutten av 2020.<ref name=":1" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://sykehuset-ostfold.no/nyheter/ny-behandlingsmetode-mot-depresjon|tittel=Ny behandlingsmetode mot depresjon|besøksdato=2023-01-01|språk=nb|verk=Sykehuset Østfold}}</ref> Her blir behandlingen gitt i en serie på seks runder over en tre ukers periode, så kan det bli gitt en vedlikeholdsbehandling i måneden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/publ/2022/intravenos-ketamin-for-behandlingsresistent-depresjon-og-akutt-selvmordsfar/|tittel=Intravenøs ketamin for behandlingsresistent depresjon og akutt selvmordsfare/-tanker|besøksdato=2023-01-01|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref><ref name=":3" /> Ketamin blir også gitt ved flere private klinikker i Norge.
Siden 2020 har esketamin (Spravato nesespray) hatt markedsføringstillatelse til bruk mot behandlingsresistent klinisk depresjon i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://legemiddelverket.no/nyheter/spravata-esketamin-nesespray-skal-kun-utleveres-etter-rekvisisjon-fra-sykehus|tittel=Spravato (esketamin) nesespray skal kun utleveres etter rekvisisjon fra sykehus|besøksdato=2023-01-01|språk=nb|verk=Statens legemiddelverk}}</ref> Fordelen med Sparavato er enklere administrering, da det blir gitt som nesespray og ikke intravenøst. Racemisk injeksjonsvæske er ikke lenger patentbeskyttet, men esketamin nesesprayen Spravato er patentert av Janssen, noe som gjør medikamentet dyrere enn racemisk ketamin. En metaanalyse fant at intravenøs behandling med racemisk ketamin ga bedre effekt enn esketamin gitt som nesespray, men det er ikke gjort noen studier som direkte sammenlikner disse to behandlingene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Comparative efficacy of racemic ketamine and esketamine for depression: A systematic review and meta-analysis|publikasjon=Journal of Affective Disorders|doi=10.1016/j.jad.2020.09.071|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S016503272032766X|dato=2021-01-01|fornavn=Anees|etternavn=Bahji|etternavn2=Vazquez|fornavn2=Gustavo H.|etternavn3=Zarate|fornavn3=Carlos A.|språk=en|bind=278|sider=542–555|issn=0165-0327|besøksdato=2023-01-01}}</ref><ref name=":1" />
== Klassifisering ==
Ketamin var i Norge klassifisert som [[Legemiddel#C-preparater|C-preparat]] inntil Statens legemiddelverk endret klassifiseringen til A-preparat i 1999 etter en rekke medieoppslag om økende misbruk i norske ungdomsmiljøer.
== Bruk i den tredje verden ==
Ketamin er mye brukt som anestetikum i krigs- og katastroferammede områder. Fordi det ikke lenger er patentbeskyttet er det billigere enn andre anestetika
== Rekreasjonelt bruk ==
[[Fil:Ketamine (Drug).jpg|miniatyr|Ketamin i pulverform]]
Ketamin blir regnet som et dissosiativt stoff har [[Psykoaktivt stoff|psykoaktive]] effekter som i lave doser kan minne om [[Etanol|alkohol]],<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://rusopplysningen.no/ketamin|tittel=Ketamin|besøksdato=2022-11-27|verk=rusopplysningen.no}}</ref> i større doser blir den dissosiative effekten mer fremragende og det kan minne om [[Dinitrogenoksid|lystgass]], [[Fensyklidin|PCP]] og [[DXM]]. Det kan skape dissosiasjon, hallusinasjoner og eufori. Nummenhet og en følelse av å flyte vekk fra kroppen er vanlig. De visuelle hallusinogene effektene er mest fremtredende under høyere doser og kan da oppleves med åpne øyne. På lave doser er de merkbare med lukkede øyne og mer framtredende under sensorisk stimuli som musikk og lysstimulering gjennom lukkede øyelokk. I motsetning til velkjente dissosiativer som PCP og DXM, er effektene av ketamin kortere, med en virkningstid på mellom 45 og 90 minutter.<ref name=":0" />
== Se også ==
Rad 37 ⟶ 49:
* [[Metoxetamin]]
== Referanser ==
<references>
<ref name="Dadiomov & Lee (2019)">Dadiomov, D., & Lee, K. (2019). The effects of ketamine on suicidality across various formulations and study settings. ''Mental Health Clinician'', '''9'''(1), 48-60. doi: [https://dx.doi.org/10.9740/mhc.2019.01.048 10.9740/mhc.2019.01.048]</ref>
<ref name="Lee et al. (2015)">Lee, J., Narang, P., Enja, M., & Lippmann, S. (2015). Use of ketamine in acute cases of suicidality. ''Innovations in clinical neuroscience'', '''12'''(1-2), 29. PMID: [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25852977 25852977]</ref>
</references>
== Litteratur ==
* {{cite book|ref=harv|first1=H. P.|last1=Rang|first2= M. M.|last2=Dale|first3= J. M.|last3= Ritter|first4= P. K.|last4=Moore|title= Pharmacology|edition=5|publisher= Elsevier Limited| location=Edinburgh New York |date= 2003|isbn= 0-443-07145-4}}
* {{cite book|ref=harv|first1=H. P.|last1=Rang|first2= M. M.|last2=Dale|first3= J. M.|last3= Ritter|first4= R. J.|last4=Flower|first5=G.|last5=Henderson|title= Rang and Dale's pharmacology|url=https://archive.org/details/rangdalespharmac0000rang|edition=7|publisher= Elsevier/Churchill Livingstone| location=Edinburgh New York|date= 2012|isbn= 978-0-7020-3471-8}}
{{helsenotis}}
Rad 42 ⟶ 64:
[[Kategori:Legemidler]]
[[Kategori:Rusmidler]]
[[Kategori:Anestesiologi]]
[[Kategori:ATC N01A]]
| |||