Apekatter: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Tilbakestilte endringer av 156.52.144.189 (bidrag) til siste versjon av Orland Tagg: Tilbakestilling |
|||
| (29 mellomliggende versjoner av 18 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2:
'''Apekatter''' er et samlebegrep for søramerikanske [[vestaper]] og asiatiske og afrikanske [[dyreaper]] med [[hale]]. [[Menneskeaper]] er haleløse og regnes ikke med til apekattene, selv om de oppsto fra en gruppe [[østaper]] mot slutten av [[oligocen]].<ref name="Takai ''et al.'' (2001)"/>
==Bygning og levevis==
===Hode og kjever===
Apekattene har en [[hodeskalle]] der [[øyne]]ne er rettet framover og øyehulene er lukket i bakkant, slik man også finner hos [[spøkelsesaper]] og menneskeapene. [[Pannebein]]et gror sammen til ett bein på [[foster]]stadiet eller i tidlig barndom, slik at beinet hos voksne dyr utgjør én enkelt knokkel. Individer med todelt pannebein, slik man finner hos halvapene, forekommer. [[Kjeve]]partiet er fremskutt, med kraftige [[hjørnetann|hjørnetenner]]. Som andre primater har apekatter og menneskeaper 4 fortenner opp og nede. Østapene har 2 [[forjeksel|forjeksler]] og 3 [[jeksel|jeksler]] slik som menneskeapene, mens vestapene har 3 forjeksler og 2 eller 3 jeksler.<ref>{{Kilde www|forfatter=O'Neil, D.|tittel=Monkeys|url=https://www.palomar.edu/anthro/primate/prim_4.htm|utgiver=Palomar College|dato=2013|besøksdato=2024-03-19}}</ref>
===Klatretilpassning===
Nesten alle apekatter er [[trelevende]] dagdyr med gripeføtter, som ligner [[hånd|hender]]. Kun [[bavianer]] er primært [[terrestrisk]]e. I motsettning til mnneskeaper beveger apekatter seg ved å løpe langs greiner. De er langt raskere og smidigere enn menneskeapene, men er ikke så fleksible i skulder- og hofteledd, og kan ikke strekke hendene over hodet og kaste slik vi kan.
Selv om apekatter ofte fremstilles med [[gripehale]], så er det kun et fåtall arter som faktisk har det, og alle tilhører vestapene. Alle apekatter bruker imidlertid halen til balanse og som ror når de løper på greiner og hopper fra tre til tre. Halen er derfor et svært viktig redskap for de trelevende artene. Bare [[bjørnemakak]] mangler hale.<ref name=pfs>{{cite web | author = Cawthon Lang, K.A. | date = 2005 | title = Primate Factsheets: Stump-tailed macaque (''Macaca arctoides'') Taxonomy, Morphology, & Ecology | url = http://pin.primate.wisc.edu/factsheets/entry/stump-tailed_macaque | access-date = 2008-04-17}}</ref>
===Fargesyn===
I motsettning til [[halvaper|halvapene]] er de aller fleste dagdyr. De har godt utviklet [[fargesyn]], og kan skille på rødt og grønt. Denne egenskapen mangler hos halvapene og de fleste andre [[pattedyr]]. Apekatter er derved den eneste pattedyrgruppen der det forekommer klare signalfarger.<ref name=Surridge2003>{{cite journal |author1=Surridge, A. K. |author2=D. Osorio | year = 2003 | title = Evolution and selection of trichromatic vision in primates | journal = Trends Ecol. Evol. | volume = 18 | pages = 198–205 | doi = 10.1016/S0169-5347(03)00012-0 | issue = 4}}</ref> Fargesyn mangler hos hannene hos en del av de søramerikanske apene, og [[nattape]]ne er de enest eapekattene som er fargeblinde.<ref name="BackhausKliegl1998">{{cite book|last1=Backhaus|first1=Werner G. K.|last2=Kliegl|first2=Reinhold|last3=Werner|first3=John S.|title=Color Vision: Perspectives from Different Disciplines|url=https://books.google.com/books?id=l2fX58M4vgAC&pg=PA89|access-date=2015-01-19|date=1. januar 1998|publisher=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-080698-4|page=89}}</ref>
Apekatter som gruppe er [[parafyletisk gruppe]], men de består som en [[evolusjon]]ær grad av mer [[Utviklingsgrad|primitiv]]e [[høyere aper]]. De regnes derfor som ei [[ikke-systematisk gruppe]] i [[biologisk systematikk]].<ref name="Dawkins (2004)"/>
▲== Inndeling ==
De høyere apene består av tre distinkte grupper:<ref name="Groves (2005)"/>
{{Tre}}
Rad 41 ⟶ 51:
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}
| |||