Fjordhest: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:1961AurlandsdalenKnutSønnerheimKløv.jpg|thumb|right|300px|Fjordingen er en svært god [[kløvhest]] med einen lasteevne på rundt 100 kg. (Foto: Frode Inge Helland, [[Aurlandsdalen]] [[1961]].)]]

Fjordhesten skiller seg fra andre hesteraser ved å ha en rekke primitive avtegninger. Den er blakk i fargen og har stående [[man]] med ''midtstol'' (ei stripe med mørke hår som vokser midt i manen og gjør den to-farget). Langsmed ryggraden har fjordingen ''ål'' (ei stripe med mørk behåring). Den har dessuten et mørkt parti i panneluggen og halen. Det er også vanlig at fjordinger har [[sebra]]striper på lemmene, helst nedover frambeina. Enkelte hester har også en eller flere tverrstriper over manken, kalt ''grep''. Atter andre kan ha noen små brune flekker på kroppen, som på lårene og kjeven. Sistnevnte kalles gjerne ''Njålsmerke'' og skal være en arv etter fjordhesten ''Njål 166'', som regnes som en slags [[stamfar]] for moderne fjordinger. Fjordinger er veldig rolige og egner seg godt itil ridetimer.{{tr}}

Avlsmålet til fjordhesten er bredt og langsiktig<ref name="NorgesFjordhestlag">[http://www.fjordhest.no/dokumenter/fjordhest_avlsplan.pdf ''Avlsplan for fjordhest''. Fastsett av Styret i Norsk Hestesenter 5. desember 2003. Norges Fjordhestlag.] {{Wayback|url=http://www.fjordhest.no/dokumenter/fjordhest_avlsplan.pdf |date=20131002140701 }}</ref>.

Fjordhesten har blitt brukt som gårdshest på Vestlandet i lang tid. At hesten var liten og nøysom gjorde det mulig å holde hest til og med på små gårdsbruk der tilgangen på fôr var minimal. Både til det vanlige gårdsarbeidet, til kløving og som transportmiddel, fungerte hesten bra. Fjordhesten var viktig i turistsammenheng på slutten av 1800-talettallet og starten av 1900-talettallet, da den fungerte som skysshest. Hesten var viktig i landbruket på [[Vestlandet]] fram til [[traktor]]en tok over ei tid etter andre verdskrigverdenskrig.

Med tida ble avlsarbeidet mer organisert. Hestetalet i Norge økte, med en topp på 20220&nbsp;000 hester i 1920. Offentlege konsulenter fikk stor innflytelse på de enkelte rasene (Nestaas, 2010).

På 1900-talettallet var reinavlen igjen etablert, bilene overtok tungtransporten og avlen styrte mot å forsyne landbruket med en type hest landbruket trengte. I tillegg gjorde tilfeldigheter at den større og grovere fjordhesttypen fra det nordlige Vestlandet fikk overtaket på den lette og smekrere typen fra det sørlige Vestlandet (Nestaas, 2010). På -40, -50 og -60-talettallet gikk avlen i retning av en tyngre og grovere fjordhest. Halsen ble kortere og bevegelsene dårligere. Dette endra seg igjen på -70-talettallet, da den edlere og lettere fjordhesttypen igjen vant frem. Dette gikk naturlig nok ikke upåakta hen. Den kjente og respekterte hingst-utstilleren Even Alme sa dette da han fikk spørsmål om hva han mente om den "nye" fjordhesttypen en ville ha fram: "Vi skal ikkje lage ein ny fjordhest, men gå attende til gamletypen". Med det mente han at en skulle finne tilbake til fjordhesten slik den var før den kortvokste og breilagde typen ble favorisert (Nestaas, 2010).

Det er vanskelig å si noe om hvor mange fjordhester det har vært til en hver tid. Ufullstendig innrapportering gjør at en ikke kan stole helt på tallene som er tilgjengelige. Det som er sikkert, er at det under den andre verdskrigenverdenskrigen foregikk stor produksjon av fjordhest. Over 12&nbsp;000 hopper ble para i 1943 (Nestaas, 2009). Etter krigen tok mekaniseringa av jordbruket til. Dette førte til at fjordhesten mista sin posisjon som arbeidshest. Fra den gangen har bedekkingstallene sunket. Det er i dag cirka 5&nbsp;500 fjordhester i Norge.