Aristokrati: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Diverse |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Styresett}}
'''Aristokrati'''
På den tiden da begrepet ble opptatt i [[gresk]] i [[antikkens Hellas]], oppfattet [[Grekere|grekerne]] det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre [[styreform]] enn [[monarki]]et, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av [[tyrann]]iet, og deretter av [[demokrati]]et (''se artikkel [[Athensk demokrati|Demokratiet i Athen]]'').<ref name="OED"/>
Innenfor [[Politisk filosofi|politisk teori]] har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens [[Hellas]] hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til [[direkte demokrati]] hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en [[konge]], men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake.<ref name="OED"/>
I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom [[arv]] (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige [[Minoritet|minoritetsgrupper]] og [[Politisk parti|politiske partier ]](oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er [[oligarki]] også blitt sett på som en [[Korrupsjon|korrupt]] form for aristokrati. I sin bok ''[[Leviathan (bok)|Leviathan]]'' (1651) beskrev den engelske [[filosof]]en [[Thomas Hobbes]] et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.<ref>Hobbes, Thomas (2010): ''Leviathan''. Digireads.com Publishing. {{ISBN|978-1-4209-3699-5}}. s. 81.</ref>
== Referanser ==
|