Wikipedia

Adel: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
m Tilbakestilte endring av 79.161.217.71 (bidrag) til siste versjon av Nordfra
Tagg: Tilbakestilling
Ikke lenger i riksmålsordlista. Se også Wikipedia:Tinget#Riksmålsordlisten_er_ute_i_9._utgave. embed -> embet
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 4:
:''For mannsnavnet, se [[Adel (navn)]]''
{{Adelens rangering}}
'''Adel''' er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Arntzen, Jon Gunnar: «adel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. desember 2023 fra [https://snl.no/adel]</ref> begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.<ref>Jespersen, Knud J.V.; Dahlerup, Troels: «adel» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 6. desember 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/adel]</ref>
'''Adel''' er betegnelsen på en samfunnsklasse som, fortrinnsvis historisk, hadde særskilte juridiske privilegier. Tidligere innebar dette ofte skattefrihet i større eller mindre grad, men det kunne også innebære spesielle plikter.
 
Adel ble opphevet for godt i Norge i kjølvannet av [[Kieltraktaten]] av 1814, der [[Karl Johan Bernadotte|kong Karl Johan]] gikk med på at Norge heftet for en del av [[statsgjeld]]en etter [[Danmark-Norge]]. [[Stortinget]] avslo, også fordi Norge aldri hadde godkjent Kieltraktaten (1814), men Karl Johan truet med maktbruk så Stortinget var tvunget til å godta kravet.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 183), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref> Til gjengjeld vedtok Stortinget i 1821, i strid med Karl Johans ønske, opphevelsen av alle adelige titler og forrettigheter, selv om noen stod ved lag så lenge den som satt med dem, var i live. Titlene kunne også beholdes av dem som var født før loven trådte i kraft. Den siste mann med en norsk adelstittel var [[baron]] [[Harald Wedel-Jarlsberg]], selv om nordmenn med dansk adelskap fikk beholde dette.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Arntzen, Jon Gunnar: «adel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. desember 2023 fra [https://snl.no/adel]</ref>
I europeisk [[Middelalderen|middelalder]] og [[tidlig moderne tid]] var det en utbredt forestilling at samfunnet bestod av tre [[stand|stender]]: «de som bad» ([[geistlig]]heten, også kalt førstestanden), «de som slåss» (adel, også kalt andrestanden), og «de som arbeidet» (bønder og borgere, også kalt tredjestanden). Dette samfunnssynet var, med betydelige lokale variasjoner, temmelig utbredt frem til [[den franske revolusjon]] og nedfelte seg i de fleste europeiske staters [[konstitusjon]]er frem til [[1800-tallet]]. Det var imidlertid en rekke unntak fra dette, og stendersystemet ble allerede fra middelalderen utfordret av det velstående kjøpmannsborgerskapet i byene. I mektige [[bystat]]er som [[Hamburg]] var adel ikke anerkjent, og det var forbudt for adelige å eie eiendom eller delta i det politiske livet.{{tr}}
 
Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ytet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv.<!-- ??? --> Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.{{tr}}
 
== Etymologi ==
Ordet kommer av [[middellavtysk]] ''ādel'' «avstamning, fornem fødsel, adelsstand» men er i slekt med det [[norrøne]] ordet ''aðal'' som betydde «iboende natur; hjem, odel; hoved-, stor-, ekte-» som gjennom lavtysk er avledet til ordet ''ēdel'' som angir at noe er av fin (ren) rase.<ref>oppslagsord ''Adel'' i [[Yann de Caprona|Caprona]] ''Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet'' ISBN 9788248910541</ref> Uttrykket ble alminnelig brukt fra 1600-tallet i Norden og er i norske kilder første gang belagt i [[1513]].<ref>lokalhistriewiki.no [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Adelsmann Norsk historisk leksikon: Adel]</ref> Når begrepet brukes om tiden før [[1500-tallet]], refererer det vanligvis til verdslig [[aristokrati]], til forskjell fra [[geistlig aristokrati]].<ref>Moseng, Ole G. et al.: ''Norsk Historie 750-1537'', Aschehoug 1999, ISBN 978-82-518-3739-2 s. 364</ref>
 
== Middelalder ==
I løpet av [[middelalderen]] gikk utøvelsen av offentlig myndighet fra bønder og [[hauld]]er på tinget over til kongen og hans «håndgangne menn». Dette var en følge av enhetsstatens fremvekst, som med [[Torkel Halvorsen Aschehoug|T.H. Aschehougs]] ord «liksom vokste ut over bøndenes synskrets». Deltakelse i statens liv kom til å stille krav bøndene ikke kunne fylle, med riksmøter og riksråd reservert for stormennenes krets. Offentlige saker ble overlatt konge, biskoper og [[aristokrati]]; og kløften vokste mellom disse og [[almuen]] når det gjaldt levevis, formue, makt og synsmåter.<ref>[[Ottar Dahl]]: ''Grunntrekk i historieforskningens metodelære'' (s. 119), [[Universitetsforlaget]], ISBN 9788200032175</ref>
 
I 1277 ble tittelen «ridder» innført i Norge.<ref>Bratberg, Terje; Arntzen, Jon Gunnar: «ridder» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. desember 2023 fra [https://snl.no/ridder]</ref> Samme år utnevnte [[Magnus Lagabøte]] lendmennene til [[baron]]er, men tittelen ble avskaffet igjen i 1308, selv om de som var baroner, fikk kalle seg «baron» livet ut.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «baron» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. desember 2023 fra [https://snl.no/baron]</ref>
== Adelens opphav ==
Adelig status for en slekt kan ha blitt til på mange ulike måter. Adelen i moderne form oppstod i middelalderen som en formalisering av privilegier. Til grunn og hjemmel for ethvert legitimt adelskap ligger adelspatentet som presiserer og formaliserer innhold, omfang, arverekkefølge og alle andre aspekter ved hvert unike adelskap.{{tr}} Det ble etter hvert vanlig for [[monark]]er å tildele arvelig adelskap til fremtredende personer og som belønning for fortjenester. Adelspatentene regulerer omfanget av arveberettigede, og disse varierer enormt, fra ingen arverett, til arverett for alle etterkommere i enkelte tilfeller. Enkelte adelskap arves kun via mannsledd, mens andre adelskap arves via både kvinneledd og mannsledd, der dette er presisert i patentet. Mange{{Trenger referanse|dato=September 2011}} slekter er blitt adelige ved rett og slett å påberope seg å være det (ofte på tynt grunnlag), og oppnå sosial/formell anerkjennelse av det. Adelskap eller adelige titler kunne være knyttet til det å eie en (større) jordeiendom eller følge med automatisk hvis man innehadde en høyere stilling eller mottok en bestemt orden. I mange stater kunne adelskap erverves ved å betale monarken for det direkte eller indirekte (for eksempel gjennom donasjoner).{{tr}} I de fleste europeiske monarkier ble adelskap i sin tradisjonelle, arvelige form utdelt inn i det [[20. århundre]].{{tr}} Det er bare noen få land som fortsatt tildeler slik status eller titler, og da som oftest ikkearvelig (unntak forekommer).{{tr}}
 
== Prinsipper for definisjon av adel ==
Linje 29:
Da adelskap i utgangspunktet var tilknyttet den kongelige hirden, innebar følgelig opptak i hirden en stor risiko for at man falt i kamp.{{tr}} Skattefritak, Immunitet, og rett til å bære våpen for etterkommerne, var følgelig en rimelig belønning for hirdmennenes etterkommere.{{tr}} Som andre menn, hadde disse hirdmenn familier å forsørge, og følgelig kunne man vanskelig tre inn i kongens tjeneste, deretter risikere å falle i kamp og deretter ikke kunne hverken brødfø eller forsvare sine, med mindre etterkommerne fikk noenlunde akseptable livsvilkår til gjengjeld.{{tr}}
 
At etterkommerne fikk arvelige adelsprivilegier, må derved sees i sammenheng med at etterkommerne gikk dårlige tider i møte hvis hirdmannen falt, og de på tross av det måtte betale skatt til kongen.{{tr}}
 
Derved var familiens og etterkommernes fremtid et vesentlig tema, og adelsstanden inngikk derved i realiteten en kontrakt hvor hirdmennene risikerte liv og lemmer for kongen, mot at etterkommerne i det minste slapp skatt og rettslig forfølgelse fra fogder og laverestående rettshåndhevere av ymse art.{{tr}} Avskaffelse av adelsprivilegier er således et kontraktsbrudd, da hirdmennene jo oppfylte sin del av avtalen, i bytte mot fremtidige generasjoners privilegier.{{tr}}
Linje 38:
 
== Historie ==
 
=== Vikingtiden ===
Norge og Norden var fra oldtiden styrt av en overklasse av [[høvding]]er og lokale småkonger. Senere vokste en ny herskerklasse frem av medlemmer av de gamle høvding- og [[herse]]ættene som gikk i kongens tjeneste som [[lendmann|lendmenn]] og [[hirdmann|hirdmenn]].<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Arntzen, Jon Gunnar: «adel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. desember 2023 fra [https://snl.no/adel]</ref>
I perioder med stor [[befolkningsvekst]] utviklet samfunnene seg mot at områdene oftere fikk besøk av ''områdeledere'' fra områder som lå langt borte, spesielt da skipsbyggingsteknikken i Norden hadde utviklet båttyper som [[knarr]]. [[Knarr]]ene gjorde det mulig for en ''områdeleder'', med sønner, nevøer, brødre, svogere og fettere å trekke seg raskt tilbake, om nødvendig. Dette bedret sjansene for overlevelse i [[slag]], samt at disse [[båt]]ene lastet mye. Disse ''områdelederne'' ble etter hvert kalt [[herse]]r. Etter [[Norge]]s første rikssamling, da [[Harald Hårfagre ]] fikk alle landets herser til å anerkjenne seg som ''overherse'', eller [[konge]] ble [[Norge]] i mye større grad enn sine nordiske naboer et samfunn med et sterkt [[aristokrati]]. [[Herse]]ne, eller [[drott]]ene som enkelte ble kalt var nå ledere i [[de facto]] selvstendige småriker, med en kongemakt over seg som skulle hindre bytteraid og [[krig]]. Vikingraid hadde derimot pågått noen [[decennie]]r mot Eirann ([[Irland (øy)|Irland]]), Anglerland ([[England]]), [[Skottland]] og Frankland ([[Frankrike]]) Riket ble oppløst da Hårfagresønnene delte riket mellom seg. Kriger oppstod igjen. [[Despoti]]et som Harald Hårfagre hadde hatt som [[styreform]], gjorde at noen herser [[landnåm|tok land]] på [[Hjaltland]] ([[Shetland]]), [[Færøyene]], [[Island]], [[ Grønland]], [[Helluland]] og [[Vinland]].
 
Kongeverdigheten i [[Norge]] ble gjenstand for [[valg]] på [[ting (forsamling)|ting]], da herser og [[hauld]]er ville ha med et ord i laget. Tross alt kunne en krigerkonge med sine menn kjempe seg til [[overhøyhet]] over et område eller [[tinglag]], men han kunne lett styrtes, hersene kunne samle seg mot ham, og dessuten medførte jo kamp en risiko. Valget fikk preg av en kontrakt, denne avtalen ble kalt [[håndfestning]].
 
Var en [[konge]] valgt på et ting, ble han lettere valgt på neste, da hersene visste at han hadde avtale med hersene på det forrige tinget. Kongen lovte hersene at gamle skikker og avtaler skulle holdes, og kongen skulle garantere fred innad. For å slå tilbake angrep utenfra organiserte kongen [[skipreide]]r og [[leidang]]. Hersene måtte stille med soldater i et slikt område, til forskjell fra det tidligere systemet med at våpenføre menn stilte ved tinget.
 
=== Dansketiden ===
Adelen hevdet i Danmark-Norge overfor kongen sine [[privilegium|privilegier]] og sin politisk-økonomiske makt gjennom [[danehof]], [[riksråd]] og [[håndfestning]]er frem til [[eneveldet]] ble innført i [[1660]], hvoretter adelen bare tjente som en hoffadel underlagt kongen. I [[1671]] ble det opprettet en ny høyadel av [[lensgreve]]r og [[lensbaron]]erlensbaroner.
 
Det skjelnes mellom [[uradel]] og [[brevadel]]. Uradelen kalles ofte den adelen som kan føres tilbake til [[middelalder]]en. Videre har man brevadelen, den adel som (i Danmark-Norge etter [[reformasjonen]]) har mottatt sitt adelskap som adelspatent. I Danmark-Norge regnes tradisjonelt den uradel som har hatt sete i [[Riksrådet]] som en del av høyadelen, uansett om den er betitlet.
 
Den dansk-norske unionskongen opererte med sin egen såkalte "«partikulærkasse"» dit rikfolk kunne betale inn penger for å bli adlet, bl.a. [[Anker (slekt)|Anker]], [[Geelmuyden]] ([[Gyldenkrantz]]) og Leopoldus ([[Løvenskiold]]) <ref>Albert Fabritius: ''Danmarks Riges Adel'', København, 1946, side 52.</ref> Dette var noe annet enn adelskap som belønning for en innsats , f. eks. [[Peter Wessel Tordenskiold]] og [[Ludvig Holberg]]. Kongen ga også adelskap til noen framstående militære da de gikk i hans dansk-norske tjeneste, f.eks. [[Cort Adeler]] og [[Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg]].
 
Reglene for adelens kvinner var strenge. Lot en adelsdame seg forføre, var vergen hennes forpliktet til å holde henne innesperret for livstid og overta godset hennes. Unnlot han å gjøre dette, skulle slekten eller [[lensmann]]en gripe inn. ([[Kalundborg]]ske [[recess]] av [[1576]] art. 12.) En adelsdame som giftet seg borgerlig, mistet retten til sitt adelige navn og [[våpenskjold|våpen]]. Brukte hun dem like fullt, kunne enhver i slekten få henne tiltalt og avkreve henne 50 [[riksdaler]] hver gang. ([[Forordning]] av [[29. september]] [[1641]] art. 1, Store recess 2-2-1.)<ref>[https://tidsskrift.dk/historissskrift/article/view/55652/75756 ''Historisk tidsskrift]</ref>
 
Det finnes i dag ca. 200 [[danske adelsslekter|danske]] og ca. 900 [[svenske adelsslekter]]. I [[Finland]] finnes ca. 148 nålevende adelsslekter. Utover dette finnes det ca. 26 [[finske adelsslekter]] boende utenfor Finland.
 
=== Adelskapets opphevelse i Norge ===
Fra [[1600-tallet]] var det i Norge bare tre adelige [[len]]: [[grevskap]]ene [[Laurvig Grevskab|Laurvigen]] og [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]], og [[baroniet Rosendal]]. Foruten de tre lensinnehaverne ble flere andre fortjente menn adlet på 1700-tallet, deriblant Niels Knagenhielm,<ref>https://snl.no/Knagenhjelm</ref> sønn av den danskfødte [[sorenskriver]]en Tyge Castberg. Sønnen tok navn etter sin mor Maren Knag og gjorde en stor innsats som [[embedsmannembetsmann]]. I [[1721]] ble han adlet som «rette innfødte norske adelige» under navnet Knagenhielm. Hermann Leopoldus, sønn av en tysk kjøpmann innvandret til Christiania i 1670-årene, ble [[jernverk]]seier og adlet i [[1739]] under navnet Løvenskiold.<ref>https://nbl.snl.no/Herman_Løvenskiold</ref> Overretts[[justitiarius]] Christian Magnus Falsen d.e. var av dansk ætt, og fikk kalle seg ''de'' Falsen etter at han ble adlet i [[1758]].<ref>[[Sverre Steen]]: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 146), Cappelens forlag, Oslo 1972</ref>
 
[[Marki av Mandal|Markis av Mandal]] var en dansk-norsk adelstittel og er en av kun to markgrevetitler opprettet i Norge-Danmark. Dette var etter det norske fogderiet Mandal. Tittelen ble opprettet den 24. november 1710 for Francisco de Ratta i Bologna og hans to brorsønner (ikke brødre, som der står i adelsleksikonnet) Giuseppe Carlo de Ratta og Luigi de Ratta. Francisco de Ratta, tidligere kaptein i spansk tjeneste, senator i Bologna og gonfaliere og hans nevø Giuseppe Carlo de Ratta også senator og gonfaliere døde begge ugift. Kun Luigi de Ratta, også senator og gonfaliere, var gift, men hans mannslinje døde ut med hans sønnesønns sønn, Benedetto de Ratta, markis av Mandal (1809-1890), som i 1821 mistet tittelen i Norge, da han ikke hadde bevist sitt adelskap etter adelsloven, og som med sin død i 1890 mistet den i Danmark.
 
Markis av Lista (tidligere skrevet Markis af Lister) var også en dansk-norsk adelstittel etter Lista og Mandal[[Mandals Amtamt]]. Tittelen ble opprettet 22. april 1709 av [[Frederik IV av Danmark og Norge]] for Hugo Octavius Accoramboni i Firenze. Den opphørte ved hans død. [[Grunnloven av 1814]] forbød opprettelse av nye grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser, samt titler som ikke var knyttet til noe embedeembete. Adelsloven av 1821 iverksatte en langvarig avskaffelse av adelige titler og privilegier/forrettigheter. Adelsmenn og -kvinner som var født før lovens ikrafttreden, beholdt sin adelige status og eventuell tittel for sin levetid. Etter disse personenes død opphørte alt arvelig adelskap i Norge, ifølge lovens § 6. Se eksterne lenker til adelsloven av 1821 og Stortingets vedtak av 1824 nederst på siden.
 
== Adelstitler ==
Rad 69 ⟶ 64:
 
Bare få av disse titlene har noen gang vært brukt i Skandinavia. Adelen i Skandinavia var historisk ubetitlet. Da begrepet ''adel'' kom i bruk i Skandinavia på 1500-tallet, var ''ridder'' den høyeste adelsrang i Skandinavia, men dette var mer å forstå som en rang enn en tittel, og den gikk ikke i arv. Senere kom titlene baron og greve i bruk.
 
{| class="wikitable"
!Norge
Rad 245 ⟶ 239:
I Norden var det aldri noe formelt skille mellom «høyadel» og «lavadel». Alle adelige var i utgangspunktet ubetitlet; de adelsfamiliene som var representert i [[riksråd]]et eller ellers hadde en rikspolitisk rolle, eller der medlemmer hadde høy (personlig, dvs. ikke-arvelig) [[rang]] (slik som [[ridder]]), blir i dag noen ganger omtalt som «høyadel», mens den mer lokale adelen kan ses omtalt som «lavadel», uten at det er mulig å sette opp et skarpt skille mellom disse. Etter innføringen av [[Enevelde]]t begynte kongen i Danmark-Norge å tildele arvelige greve- og barontitler, ofte til personer som ikke var adelige fra før, men den gamle ubetitlede (høy)adelen fortsatte å eksistere ved siden av den nye betitlede adelen. Dette var fra kongens side et forsøk på å svekke den politiske makten til den gamle (ubetitlede) høyadelen som ledd i omveltningene etter Karl Gustav-krigene.
 
== Adelen idagi dag ==
=== Danmark ===
I Danmark er adelen ikke avskaffet, men særrettighetene ble avskaffet ved grunnlovsendringen i 1849.<ref>Jespersen, Knud J.V.; Dahlerup, Troels: «adel» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 6. desember 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/adel]</ref> Titlene er derfor den danske adelens eneste privilegier i dag. En greves og grevinnes datter kalles «komtesse».<ref>Bratberg, Terje: «komtesse» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. desember 2023 fra [https://snl.no/komtesse]</ref>
 
=== Spania ===▼
I Danmark er adelen ikke avskaffet, men adelens særlige rettigheter falt bort i 1849. Titlene er derfor den danske adelens eneste privilegier i dag.
[[Spania|Spanske]] titler kan være av [[Castilla]], [[Catalonia]], hele kongeriket, eller [[Grande (adelstittel)|''grande'']] av 1., 2. eller 3. klasse. Disse ''grander'' kan være ubetitlet, og en ubetitlet ''grande'' er alltid av høyere rang enn en kastiljansk, katalansk, eller adelsmann av kongeriket, selv om denne skulle være hertug. Dette gjelder uansett klasse på ''granden''.{{tr}} Riddere kalles i Spania ''hidalgos''.▼
 
En ''hidalgo'' tilhører lavadelen.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/hidalgo «hidalgo»]</ref>
I Danmark bruker grevers døtre tittelen ''komtesse''.
 
▲=== Spania ===
▲[[Spania|Spanske]] titler kan være av [[Castilla]], [[Catalonia]], hele kongeriket, eller [[Grande (adelstittel)|''grande'']] av 1., 2. eller 3. klasse. Disse ''grander'' kan være ubetitlet, og en ubetitlet ''grande'' er alltid av høyere rang enn en kastiljansk, katalansk, eller adelsmann av kongeriket, selv om denne skulle være hertug. Dette gjelder uansett klasse på ''granden''. Riddere kalles i Spania ''hidalgos''.
 
=== Italia ===
Rad 287 ⟶ 280:
Dansk Adels Forening utgir ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' (DAA), der også enkelte medlemmer av dansk-norske adelsslekter er oppført. Årboken omtaler i svært liten grad de rene norske adelsslekter. Danmarks Adels Aarbog tar for øvrig ikke utgangspunkt i de faktiske bestemmelsene i de enkelte adelsbrev, og utelater derfor svært mange faktiske adelige.{{tr}} Dette fordi det er svært ressurskrevende å studere eldre adelspatenter skrevet før skriftspråket ble normert. Dette, i kombinasjon med begrensede økonomiske ressurser resulterte i at Dansk Adels Forening tilslutt fant på en bekvemmelig egenprodusert og usedvanlig forenklet, men i stor grad feilaktig definisjon av begrepet adel.{{tr}} Dette gikk i stor grad ut over nøyaktigheten og kvaliteten på årboken, men forenklet til gjengjeld utgivelses-prosessen.{{tr}} I tillegg og samtidig valgte de å inkluderer svært mange ikke-adelige, som på ulike måter hadde en relasjon til adelige, slik som inngiftede uadelige kvinner og disses foreldre. Dette resulterte i at det i stor grad kan stilles spørsmål ved mange av dem som står oppført som adelige, men til gjengjeld bidro dette sterkt til økte inntekter, da de ikke-adelige som likevel ble tatt med i utgivelsen, derved i stor grad kjøpte årboken og således styrket økonomien vesentlig.{{tr}}
 
Det finnes et vell av andre adelskalendre, den viktigste i den tyske verden er [[Gothaen]] og den nåværende ''[[Genalogisches Handbuch des Adels]]'' (GHdA). Riddarhuset i Sverige utgir ''[[Sveriges Ridderskaps- och Adelskalender]]'', som inneholder «introduserte» slekter. Over «ikke-introduserte» svenske adelsslekter utgis ''[[Sveriges ointroducerade adels kalender]]''. Også Riddarhuset i Finland utgir en adelskalender over finske adelsslekter.
 
== Referanser ==▼
<references />
 
== Se også ==
Rad 294 ⟶ 290:
* [[Danske adelsslekter]]
* [[Svenske adelsslekter]]
 
▲== Referanser ==
{{Reflist|2}}
 
== Eksterne lenker ==
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Adel»