Adel: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
ikke "viktig" –ikke på Wikipedia:Liste over artikler vi bør ha |
Ikke lenger i riksmålsordlista. Se også Wikipedia:Tinget#Riksmålsordlisten_er_ute_i_9._utgave. embed -> embet |
||
(11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 4:
:''For mannsnavnet, se [[Adel (navn)]]''
{{Adelens rangering}}
'''Adel''' er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Arntzen, Jon Gunnar: «adel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. desember 2023 fra [https://snl.no/adel]</ref> begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.<ref>Jespersen, Knud J.V.; Dahlerup, Troels: «adel» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 6. desember 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/adel]</ref>
Adel ble opphevet for godt i Norge i kjølvannet av [[Kieltraktaten]] av 1814, der [[Karl Johan Bernadotte|kong Karl Johan]] gikk med på at Norge heftet for en del av [[statsgjeld]]en etter [[Danmark-Norge]]. [[Stortinget]] avslo, også fordi Norge aldri hadde godkjent Kieltraktaten (1814), men Karl Johan truet med maktbruk så Stortinget var tvunget til å godta kravet.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 183), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref> Til gjengjeld vedtok Stortinget i 1821, i strid med Karl Johans ønske, opphevelsen av alle adelige titler og forrettigheter, selv om noen stod ved lag så lenge den som satt med dem, var i live. Titlene kunne også beholdes av dem som var født før loven trådte i kraft. Den siste mann med en norsk adelstittel var [[baron]] [[Harald Wedel-Jarlsberg]], selv om nordmenn med dansk adelskap fikk beholde dette.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Arntzen, Jon Gunnar: «adel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. desember 2023 fra [https://snl.no/adel]</ref>
== Etymologi ==
Ordet kommer av [[middellavtysk]] ''ādel'' «avstamning, fornem fødsel, adelsstand» men er i slekt med det [[norrøne]] ordet ''aðal'' som betydde «iboende natur; hjem, odel; hoved-, stor-, ekte-» som gjennom lavtysk er avledet til ordet ''ēdel'' som angir at noe er av fin (ren) rase.<ref>oppslagsord ''Adel'' i [[Yann de Caprona|Caprona]] ''Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet'' ISBN 9788248910541</ref> Uttrykket ble alminnelig brukt fra 1600-tallet i Norden og er i norske kilder første gang belagt i [[1513]].<ref>lokalhistriewiki.no [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Adelsmann Norsk historisk leksikon: Adel]</ref> Når begrepet brukes om tiden før [[1500-tallet]], refererer det vanligvis til verdslig [[aristokrati]], til forskjell fra
== Middelalder ==
I løpet av [[middelalderen]] gikk utøvelsen av offentlig myndighet fra bønder og [[hauld]]er på tinget over til kongen og hans «håndgangne menn». Dette var en følge av enhetsstatens fremvekst, som med [[Torkel Halvorsen Aschehoug|T.H. Aschehougs]] ord «liksom vokste ut over bøndenes synskrets». Deltakelse i statens liv kom til å stille krav bøndene ikke kunne fylle, med riksmøter og riksråd reservert for stormennenes krets. Offentlige saker ble overlatt konge, biskoper og [[aristokrati]]; og kløften vokste mellom disse og [[almuen]] når det gjaldt levevis, formue, makt og synsmåter.<ref>[[Ottar Dahl]]: ''Grunntrekk i historieforskningens metodelære'' (s. 119), [[Universitetsforlaget]], ISBN 9788200032175</ref>
I 1277 ble tittelen «ridder» innført i Norge.<ref>Bratberg, Terje; Arntzen, Jon Gunnar: «ridder» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. desember 2023 fra [https://snl.no/ridder]</ref> Samme år utnevnte [[Magnus Lagabøte]] lendmennene til [[baron]]er, men tittelen ble avskaffet igjen i 1308, selv om de som var baroner, fikk kalle seg «baron» livet ut.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «baron» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. desember 2023 fra [https://snl.no/baron]</ref>
== Prinsipper for definisjon av adel ==
Linje 29:
Da adelskap i utgangspunktet var tilknyttet den kongelige hirden, innebar følgelig opptak i hirden en stor risiko for at man falt i kamp.{{tr}} Skattefritak, Immunitet, og rett til å bære våpen for etterkommerne, var følgelig en rimelig belønning for hirdmennenes etterkommere.{{tr}} Som andre menn, hadde disse hirdmenn familier å forsørge, og følgelig kunne man vanskelig tre inn i kongens tjeneste, deretter risikere å falle i kamp og deretter ikke kunne hverken brødfø eller forsvare sine, med mindre etterkommerne fikk noenlunde akseptable livsvilkår til gjengjeld.{{tr}}
At etterkommerne fikk arvelige adelsprivilegier, må derved sees i sammenheng med at etterkommerne gikk dårlige tider i møte hvis hirdmannen falt, og de på tross av det måtte betale skatt til kongen.{{tr}}
Derved var familiens og etterkommernes fremtid et vesentlig tema, og adelsstanden inngikk derved i realiteten en kontrakt hvor hirdmennene risikerte liv og lemmer for kongen, mot at etterkommerne i det minste slapp skatt og rettslig forfølgelse fra fogder og laverestående rettshåndhevere av ymse art.{{tr}} Avskaffelse av adelsprivilegier er således et kontraktsbrudd, da hirdmennene jo oppfylte sin del av avtalen, i bytte mot fremtidige generasjoners privilegier.{{tr}}
Linje 38:
== Historie ==
=== Vikingtiden ===
Norge og Norden var fra oldtiden styrt av en overklasse av [[høvding]]er og lokale småkonger. Senere vokste en ny herskerklasse frem av medlemmer av de gamle høvding- og [[herse]]ættene som gikk i kongens tjeneste som [[lendmann|lendmenn]] og [[hirdmann|hirdmenn]].<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Arntzen, Jon Gunnar: «adel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. desember 2023 fra [https://snl.no/adel]</ref>
=== Dansketiden ===
Adelen hevdet i Danmark-Norge overfor kongen sine [[privilegium|privilegier]] og sin politisk-økonomiske makt gjennom [[danehof]], [[riksråd]] og [[håndfestning]]er frem til [[eneveldet]] ble innført i [[1660]], hvoretter adelen bare tjente som en hoffadel underlagt kongen. I [[1671]] ble det opprettet en ny høyadel av [[lensgreve]]r og
Det skjelnes mellom [[uradel]] og [[brevadel]]. Uradelen kalles ofte den adelen som kan føres tilbake til [[middelalder]]en. Videre har man brevadelen, den adel som (i Danmark-Norge etter [[reformasjonen]]) har mottatt sitt adelskap som adelspatent. I Danmark-Norge regnes tradisjonelt den uradel som har hatt sete i [[Riksrådet]] som en del av høyadelen, uansett om den er betitlet.
Den dansk-norske unionskongen opererte med sin egen såkalte
Reglene for adelens kvinner var strenge. Lot en adelsdame seg forføre, var vergen hennes forpliktet til å holde henne innesperret for livstid og overta godset hennes. Unnlot han å gjøre dette, skulle slekten eller [[lensmann]]en gripe inn. ([[Kalundborg]]ske [[recess]] av [[1576]] art. 12.) En adelsdame som giftet seg borgerlig, mistet retten til sitt adelige navn og [[våpenskjold|våpen]]. Brukte hun dem like fullt, kunne enhver i slekten få henne tiltalt og avkreve henne 50 [[riksdaler]] hver gang. ([[Forordning]] av [[29. september]] [[1641]] art. 1, Store recess 2-2-1.)<ref>[https://tidsskrift.dk/historissskrift/article/view/55652/75756 ''Historisk tidsskrift]</ref>
Det finnes i dag ca. 200 [[danske adelsslekter|danske]] og ca. 900 [[svenske adelsslekter]]. I [[Finland]] finnes ca. 148 nålevende adelsslekter. Utover dette finnes det ca. 26
=== Adelskapets opphevelse i Norge ===
Fra [[1600-tallet]] var det i Norge bare tre adelige [[len]]: [[grevskap]]ene [[Laurvig Grevskab|Laurvigen]] og [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]], og [[baroniet Rosendal]]. Foruten de tre lensinnehaverne ble flere andre fortjente menn adlet på 1700-tallet, deriblant Niels Knagenhielm,<ref>https://snl.no/Knagenhjelm</ref> sønn av den danskfødte [[sorenskriver]]en Tyge Castberg. Sønnen tok navn etter sin mor Maren Knag og gjorde en stor innsats som [[embetsmann]]. I [[1721]] ble han adlet som «rette innfødte norske adelige» under navnet Knagenhielm. Hermann Leopoldus, sønn av en tysk kjøpmann innvandret til Christiania i 1670-årene, ble [[jernverk]]seier og adlet i [[1739]] under navnet Løvenskiold.<ref>https://nbl.snl.no/Herman_Løvenskiold</ref> Overretts[[justitiarius]] Christian Magnus Falsen d.e. var av dansk ætt, og fikk kalle seg ''de'' Falsen etter at han ble adlet i [[1758]].<ref>[[Sverre Steen]]: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 146), Cappelens forlag, Oslo 1972</ref>
[[Marki av Mandal|Markis av Mandal]] var en dansk-norsk adelstittel og er en av kun to markgrevetitler opprettet i Norge-Danmark. Dette var etter det norske fogderiet Mandal. Tittelen ble opprettet den 24. november 1710 for Francisco de Ratta i Bologna og hans to brorsønner (ikke brødre, som der står i adelsleksikonnet) Giuseppe Carlo de Ratta og Luigi de Ratta. Francisco de Ratta, tidligere kaptein i spansk tjeneste, senator i Bologna og gonfaliere og hans nevø Giuseppe Carlo de Ratta også senator og gonfaliere døde begge ugift. Kun Luigi de Ratta, også senator og gonfaliere, var gift, men hans mannslinje
Markis av Lista (tidligere skrevet Markis af Lister) var også en dansk-norsk adelstittel etter Lista og [[Mandals amt]]. Tittelen ble opprettet 22. april 1709 av [[Frederik IV av Danmark og Norge]] for Hugo Octavius Accoramboni i Firenze. Den opphørte ved hans død. [[Grunnloven av 1814]] forbød opprettelse av nye grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser, samt titler som ikke var knyttet til noe
▲[[Grunnloven av 1814]] forbød opprettelse av nye grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser, samt titler som ikke var knyttet til noe embede. Adelsloven av 1821 iverksatte en langvarig avskaffelse av adelige titler og privilegier/forrettigheter. Adelsmenn og -kvinner som var født før lovens ikrafttreden, beholdt sin adelige status og eventuell tittel for sin levetid. Etter disse personenes død opphørte alt arvelig adelskap i Norge, ifølge lovens § 6. Se eksterne lenker til adelsloven av 1821 og Stortingets vedtak av 1824 nederst på siden.
== Adelstitler ==
Rad 69 ⟶ 63:
Sorteringen er omtrent etter synkende rang etter et senere kontinentalt system, selv om ulike land til dels har hatt noe avvikende rekkefølge på titlene, og ikke alle titler er direkte sammenlignbare i alle land. Hakeparentes angir oversettelser av adelstitler som ikke har vært i bruk i det respektive landet.
Bare få av disse titlene har noen gang vært brukt i Skandinavia. Adelen i Skandinavia var historisk ubetitlet. Da begrepet ''adel'' kom i bruk i Skandinavia på 1500-tallet, var ''ridder'' den høyeste adelsrang i Skandinavia, men dette var mer å forstå som en rang enn en tittel, og den gikk ikke i arv. Senere kom titlene baron og greve i bruk.
{| class="wikitable"
!Norge
Rad 246 ⟶ 239:
I Norden var det aldri noe formelt skille mellom «høyadel» og «lavadel». Alle adelige var i utgangspunktet ubetitlet; de adelsfamiliene som var representert i [[riksråd]]et eller ellers hadde en rikspolitisk rolle, eller der medlemmer hadde høy (personlig, dvs. ikke-arvelig) [[rang]] (slik som [[ridder]]), blir i dag noen ganger omtalt som «høyadel», mens den mer lokale adelen kan ses omtalt som «lavadel», uten at det er mulig å sette opp et skarpt skille mellom disse. Etter innføringen av [[Enevelde]]t begynte kongen i Danmark-Norge å tildele arvelige greve- og barontitler, ofte til personer som ikke var adelige fra før, men den gamle ubetitlede (høy)adelen fortsatte å eksistere ved siden av den nye betitlede adelen. Dette var fra kongens side et forsøk på å svekke den politiske makten til den gamle (ubetitlede) høyadelen som ledd i omveltningene etter Karl Gustav-krigene.
== Adelen
=== Danmark ===
I Danmark er adelen ikke avskaffet, men særrettighetene ble avskaffet ved grunnlovsendringen i 1849.<ref>Jespersen, Knud J.V.; Dahlerup, Troels: «adel» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 6. desember 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/adel]</ref> Titlene er derfor den danske adelens eneste privilegier i dag. En greves og grevinnes datter kalles «komtesse».<ref>Bratberg, Terje: «komtesse» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. desember 2023 fra [https://snl.no/komtesse]</ref>
=== Spania ===▼
[[Spania|Spanske]] titler kan være av [[Castilla]], [[Catalonia]], hele kongeriket, eller
En ''hidalgo'' tilhører lavadelen.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/hidalgo «hidalgo»]</ref>
▲=== Spania ===
▲[[Spania|Spanske]] titler kan være av [[Castilla]], [[Catalonia]], hele kongeriket, eller [[Grande (adelstittel)|''grande'']] av 1., 2. eller 3. klasse. Disse ''grander'' kan være ubetitlet, og en ubetitlet ''grande'' er alltid av høyere rang enn en kastiljansk, katalansk, eller adelsmann av kongeriket, selv om denne skulle være hertug. Dette gjelder uansett klasse på ''granden''. Riddere kalles i Spania ''hidalgos''.
=== Italia ===
Rad 272 ⟶ 264:
=== Norge ===
I Norge ble nyadling forbudt i 1814, mens alle særrettigheter (privilegier) og titler ble gradvis opphevet med Adelsloven av 1821, mot kongens ønske. De personer som da hadde tittel, kunne beholde disse i sin levetid dersom de ønsket det – i praksis ble dette bare enkelte medlemmer av slekten Wedel Jarlsberg med greve- og barontittel. Alle adelsfamilier som var blitt godkjent av myndighetene, kunne benytte tittelen
Visse særregler finnes det imidlertid fortsatt i reglene som gjelder for innehaveren av [[stamhus]]et Jarlsberg, bl.a. i en særlov av 4. juli 1927 nr. 11 (arvefølgen), samt i [[skatteloven]] av 26. mars 1999 nr. 14 § 2-33 (2) med skattlegging av besitteren av stamhuset som om vedkommende forpaktet eiendommen.
Rad 288 ⟶ 280:
Dansk Adels Forening utgir ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' (DAA), der også enkelte medlemmer av dansk-norske adelsslekter er oppført. Årboken omtaler i svært liten grad de rene norske adelsslekter. Danmarks Adels Aarbog tar for øvrig ikke utgangspunkt i de faktiske bestemmelsene i de enkelte adelsbrev, og utelater derfor svært mange faktiske adelige.{{tr}} Dette fordi det er svært ressurskrevende å studere eldre adelspatenter skrevet før skriftspråket ble normert. Dette, i kombinasjon med begrensede økonomiske ressurser resulterte i at Dansk Adels Forening tilslutt fant på en bekvemmelig egenprodusert og usedvanlig forenklet, men i stor grad feilaktig definisjon av begrepet adel.{{tr}} Dette gikk i stor grad ut over nøyaktigheten og kvaliteten på årboken, men forenklet til gjengjeld utgivelses-prosessen.{{tr}} I tillegg og samtidig valgte de å inkluderer svært mange ikke-adelige, som på ulike måter hadde en relasjon til adelige, slik som inngiftede uadelige kvinner og disses foreldre. Dette resulterte i at det i stor grad kan stilles spørsmål ved mange av dem som står oppført som adelige, men til gjengjeld bidro dette sterkt til økte inntekter, da de ikke-adelige som likevel ble tatt med i utgivelsen, derved i stor grad kjøpte årboken og således styrket økonomien vesentlig.{{tr}}
Det finnes et vell av andre adelskalendre, den viktigste i den tyske verden er [[Gothaen]] og den nåværende ''
== Referanser ==▼
<references />▼
== Se også ==
Rad 295 ⟶ 290:
* [[Danske adelsslekter]]
* [[Svenske adelsslekter]]
▲== Referanser ==
▲<references />
== Eksterne lenker ==
|