Storskarv: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
→Annet: kommunevåpen |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 25:
Storskarv består som en rekke mer eller mindre aksepterte [[underart]]er, hvorav seks med tilnærmet global aksept.<ref name="BirdLife International (2017)"/> I [[Norge]] opptrer to av dem; nordlig storskarv, som er synonym med [[nominatform]]en og størst av alle underartene, langs [[kyst]]en, og mellomskarv (''P. c. sinensis''), som fysisk er omkring 10 [[prosent]] mindre enn førstnevnte, i noen [[elv]]esystemer, [[våtmark]]er og større [[innsjø]]er i innlandet. Arten er ifølge [[BirdLife International]] oppført på [[IUCNs rødliste]] som ''[[livskraftig]]''.<ref name="BirdLife International (2017)"/>
Den globale populasjonen av storskarv har blitt estimert til omkring {{
==
=== Beskrivelse ===
[[Fil:Phalacrocorax carbo sinensis - 01.jpg|miniatyr|venstre|'''Mellomskarv''' (''P. C. sinensis'') er én av [[underart]]ene som opptrer i [[Norge]], blant annet i tilknytning til [[Mjøsa]] og [[elv]]ene som er tilknyttet denne [[innsjø]]en. I senere år har den blitt spesielt tallrik i [[Gudbrandsdalslågen]], oppstrøms [[Hunderfossen]]. Innslaget av hvite fjær i den ellers svarte nakkeregionen er større hos mellomskarv enn [[nominatform]]en.]]
Storskarven er en stor [[trekkfugl]] som blir omkring {{nowrap|80–100 cm}} lang og veier typisk {{formatnum:2,6–3,7 [[kilogram|kg]]}} eller mer,<ref name="Hatch et al. (2020)"/> avhengig av kjønn og underart. Hannene blir normalt {{nowrap|5–10 %}} større enn hunnene i sine lineære mål, men de veier typisk {{nowrap|20 %}} mer.<ref name="Hatch et al. (2020)"/> [[Vingespenn]]et utgjør normalt cirka {{nowrap|130–160 cm}}.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/><ref name="Hatch et al. (2020)"/> [[Nominatform]]en {{nowrap|(''P. c. carbo'')}} blir dessuten i snitt cirka {{nowrap|10 %}} større enn [[mellomskarv]] {{nowrap|(''P. c. sinensis'')}}.<ref name="Hatch et al. (2020)"/>
[[Fjærdrakt]]en er glisende sort og har innslag av hvite [[fjær]] enkelte steder. Arten har prydfjær som reiser seg i bakkant av krona og i øvre del av nakkeregionen. [[Nebb]]et er grått med flekkvis innslag av sort, og [[culmen]] ender opp i en kraftig krok ytterst. Arten har en karakteristisk halvmåne av gul-oransje hud fra undersiden av øynene og rundt strupen og basen av undernebbet. I bakkant av den gul-oransje huden finnes det et tilsvarende hvitt til gråhvitt halvmåneformet fjærdekt felt, som hos noen av underartene kan strekke seg nedover framhalsen ([[ssp]]. ''maroccanus'') eller til og med brystet (ssp ''lucidus''). Begge feltene varierer imidlertid med underarten. Voksen storskarv har en hvit lårflekk og mangler regulær fjærtopp, slik [[toppskarv]]en har. [[Stjert]]en er avrundet. Skarven har i motsetning til andre dykkere, som har vannavstøtende fjærdrakt, ei fjærdrakt som suger vann. Dette gjør skarven til kanskje havets beste dykker, da den ikke strever med oppdrift fra luft i fjærdrakten.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>
De undere [[ekstremitet]]ene er korte og sitter langt bak på underkroppen, noe som er typisk for gode dykkende fugler. De mørke føttene har svømmehud mellom alle fire tær. Baktåen er lang og vender innover. Mellomtåen har tenner som står på rad som på en kam, og yttertåen er lengre enn mellomtåen.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>
=== Habitat ===
[[Fil:Phalacrocorax carbo no.JPG|thumb
[[Fil:Phalacrocorax carbo MHNT.ZOO.2010.11.46.1.jpg|thumb|''Phalacrocorax carbo'']]▼
[[File:Storskarv - (Phalacrocorax carbo) - Ystad-2023.jpg|thumb|Storskarv tørker vingene i solnedgangen.]]
Storskarv trives langs kysten, i noen større innsjøer, elvesystemer og elvemunninger der maten er lett tilgjengelig på grunnene. [[Habitat]]et varierer imidlertid endel mellom underartene.
=== Atferd ===▼
Skarv er funnet i en
== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]]/[[Clementslista]] og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020)<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> og Clements ''et al.'' (2022).<ref name="Clements et al. (2022)"/> Norske navn følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017, 2020).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)"/> Navn i parentes er uoffisielle.
{{Tre}}
* [[sulefugler|Suliformes]], sulefugler
** [[Skarver|Phalacrocoracidae]], skarvefamilien
*** ''[[Phalacrocorax]]'', (storskarver og toppskarver)
**** ''[[storskarv|P. carbo]]'', storskarv
***** ''P. c. carbo'', [[nominatform]]en (nordatlanterstorskarv) er utbredt fra det nordøstre [[Nord-Amerika]] via det sørvestre [[Grønland]] og [[Island]] til [[Storbritannia]], [[Norge]], og [[Russland|Nordvest-Russland]] ([[Kolahalvøya]]); overvintrer i [[USA|Sørøst-USA]], [[Sør-Europa]] og [[Nord-Afrika]]. Den er hovedsakelig [[marin]].
***** ''P. c. novaehollandiae'', (australasiastorskarv) er utbredt i [[Australia]], [[Tasmania]], [[New Zealand]], [[Chathamøyene]] og (nylig) [[Ny-Caledonia]] ([[Grande-Terre]]) og [[Solomonøyene]]
***** ''[[mellomskarv|P. c. sinensis]]'', mellomskarv er utbredt fra det sørlige [[Skandinavia]], [[Sentral-Europa|Sentral]]- og [[Sør-Europa]] og flekkvis østover gjennom mye av [[Sentral-Asia]], til [[Det fjerne østen|Russisk fjerne østen]], [[India]] og [[Folkerepublikken Kina|Kina]]; overvintrer i [[Afrika]] og [[Sørøst-Asia]]. Den er hovedsakelig kontinental ([[limnisk]]).
***** ''P. c. hanedae'', (japanstorskarv) er utbredt på [[Honshu]] i [[Japan]].
***** ''P. c. maroccanus'', (vestafrikastorskarv) er utbredt i [[Nordvest-Afrika]], fra [[Marokko]] og sørover til [[Mauritania]] (kan være en selvstendig art).
***** ''[[hvitbrystskarv|P. c. lucidus]]'', hvitbrystskarv er utbredt i [[Afrika]] sør for [[Sahara]] og på [[Salomonøyene]] og [[Kapp Verdeøyene]]. Blir av noen autoriteter (blant annet [[IOC World Bird List]] v. 13.1) regnet som en selvstendig art.<ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2023)"/>
=== Om underartene ===
▲[[Fil:Phalacrocorax carbo no.JPG|thumb|right|260px|Storskarv i utløpet av [[Farriselva]]. Arten flyter tungt i vannet, siden [[fjærdrakt]]en verken er vannavstøtende eller fanger luftblærer. Akkurat det gjør imidlertid skarver til svært gode [[dykker]]e, siden [[oppdrift]]en i vann er minimal.]]
▲[[Fil:Storskarv - Kranium - Phalacrocorax carbo.jpg|thumb|right|250px|Storskarvskranium.]]
Det er beskrevet en rekke varianter av storskarv, men det er tvilsomt om alle kan klassifiseres som egne underarter. HBW Alive anerkjenner seks. I Norge opptrer nordlig storskarv (''P. c. carbo'') og mellomskarv (''P. c. sinensis''). Sistnevnte er fysisk mindre enn førstnevnte, hvorav navnet mellomskarv. Førstnevnte er [[marin]] og hekker fra [[Trøndelag]] (mest vanlig fra [[Lofoten]]) og nordover, mens sistnevnte trives i både [[saltvann]], [[brakkvann]] og [[ferskvann]] og er mer kontinental med en sørligere utbredelse.
Rad 60 ⟶ 75:
=== Norske forhold ===
▲[[Fil:Phalacrocorax carbo MHNT.ZOO.2010.11.46.1.jpg|thumb|''Phalacrocorax carbo'']]
Nominatformen av storskarv [[hekking|hekker]] i [[Norge]] hovedsakelig langs kysten, fra [[Sør-Trøndelag]] til [[Øst-Finnmark]], med tyngdepunkt i [[Trøndelag]] og [[Helgeland]].<ref name="Stokke (2021-11-24)"/>
Mellomskarv etablerte seg for første gang i Norge i [[Orrevatnet]] i [[Rogaland]] i 1996 og i [[Øra naturreservat|Øra]] i [[Østfold]] i 1997. Norge hadde i 2016 en bestand på cirka {{nowrap|2 500}} par, fordelt på 14 [[koloni]]er.<ref name="mdir"/><ref name="Fredriksen & Johansen (1999)"/><ref name="Falkenberg (2005)"/> Den største kolonien utgjør nærmere {{nowrap|1 000 par}}<ref name="Finne & Fjellbakk (2013)"/> og holder til ved naturreservatet i Øra, som på grunn av denne bestanden har fått status som [[Important Bird Area|IBA]].<ref name="Heggøy & Eggen (2017)"/> Mellomskarven har også etablert seg i elver og våtmarksområder som er tilknyttet [[Mjøsa]], og i nedre del av [[Gudbrandsdalslågen]] har det siden 2014 holdt til en koloni på rundt 350 individer oppstrøms demningen i [[Hunderfossen]].<ref name="gd"/> I 2016 var tallene ved Øra og i Gudbrandsdalslågen henholdsvis cirka 700 par og 500 individer, ifølge Jon Opheim ved [[Norsk Ornitologisk Forening]].<ref name="NJFF (2016)"/>
▲== Atferd ==
▲Storskarven trives langs kysten og ved større innsjøer og elvemunninger der maten er lett tilgjengelig på grunnene. Den eter omkring {{nowrap|0,8 kg}} fisk i døgnet, ifølge [[zoolog]] Einar Strømnes ved [[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk museum]] i [[Oslo]].<ref name="NJFF (2016)"/> Mange [[sportsfiske]]re tror storskarven eter opp fisken i Lågen, noe også NINA-forsker Morten Kraabøl hevder kan bli et resultat, gitt at den eter 0,8 kg fisk i døgnet, slik Einar Strømnes hevdet.<ref name="NJFF (2016)"/> I [[Hellas]] mente yrkesfiskere det samme. Der har det hvert år oppholdt seg en større koloni av storskarv i sommerhalvåret. De ønsket å utrydde skarven. En vitenskapelig studie ble derfor initiert for å avdekka fakta, som viste seg å være ganske annerledes en det fiskerne hevdet. Studien anslo også, at hver storskarv kun eter omkring {{nowrap|0,105–0,435 kg}} (i snitt {{nowrap|0,264 kg}}) fisk i døgnet, noe som er betydelig mindre enn hva Morten Kraabøl hevdet til [[Norges Jeger- og Fiskerforbund]]. Det mest var dessuten ikke matfisk.<ref name="Liordos, Zogaris & Papandropoulos (2011)"/>
▲Skarv er funnet i en breiflabbmage fisket på dypet,<ref name="Frøyseth (2009)"/> og skarv er observert mens den forfølger en [[makrell]]stim. Den er svært sky og endrer retning på mange hundre meters hold om den blir mistenksom.
▲Storskarven bygger reir av kvist og kvast som den finner i nærmiljøet. Reiret plasseres enten oppe i et tre eller på en berghylle. Hunnen legger vanligvis 3–4 egg, som er lys blågrønne i fargen. Rugetiden er ca. 27 dager, hvoretter ungene klekkes. De bli i reiret i cirka 50 dager.
▲Storskarven er en dyktig flyger som er i stand til å gjøre imponerende manøvrere for å vinne høyde. På et kvarters tid kan den stige til 1 500–2 000 meter. I Norge trekker storskarven sørover om vinteren, men langt de fleste overvintrer i landet. Noen trekker imidlertid også ned mot [[Sentral-Europa|Mellom-Europa]].
== Annet ==
[[Fil:Skjervøy komm.svg|miniatyr|Skjervøy har fuglen i sitt kommunevåpen]]
Storskarv regnes som en sosial fugl som er lett å lære opp. Mange steder i verden blir storskarven lært opp til å fange fisk for mennesker. For å unngå at fisken den fanger blir svelget tres en ring ned over halsen på fuglen, slik at passasjen blir for trang til å svelge byttet.
== Referanser ==
<references>
<ref name="BirdLife International (2015)">BirdLife International. 2015. European Red List of Birds. Office for Official Publications of the European Communities, Luxembourg.</ref>
<ref name="BirdLife International (2017)">BirdLife International. 2017. ''Phalacrocorax carbo'' (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22696792A111798805. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-1.RLTS.T22696792A111798805.en. Downloaded on 12 August 2018.</ref>
<ref name="BirdLife International (2019)">BirdLife International. 2019. ''Phalacrocorax carbo'' (amended version of 2018 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T22696792A155523636. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22696792A155523636.en. Accessed on 24 April 2023.</ref>
<ref name="Clements et al. (2022)">Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2022. The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2022. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/</ref>
<ref name="Falkenberg (2005)">Frode Falkenberg (2005). [http://dronte.fuglar.no/galleri/spesial/20050817.php Storskarv på Hardangervidda – hvilken underart?] {{Wayback|url=http://dronte.fuglar.no/galleri/spesial/20050817.php |date=20161227055144 }} ''Fuglar i Hordaland'', 25. august 2005. Besøkt 21. april 2008</ref>
<ref name="Finne & Fjellbakk (2013)">Finne, M. & Fjellbakk, Å. 2013. Bestandstrender hos sjøfugl på Østfoldkysten, 1993-2012. ''[[Fylkesmannen i Østfold]]'', rapport '''3'''-2013. 52 s.</ref>
<ref name="Fredriksen & Johansen (1999)">Fredriksen, Å.S. & Johansen, P.-A. 1999. [http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio199901/4-Storskarv.pdf Storskarv ''Phalacrocorax carbo'' ny hekkefugl i Østfold]. Natur i Østfold 18(1): 21-24. Besøkt 21. april 2008</ref>
<ref name="Frøyseth (2009)">Helen Frøyseth (2009) [https://www.nrk.no/hordaland/fant-and-i-magen-pa-breiflabb-1.6475694 Fant and i magen på breiflabb]. ''NRK Hordaland'', 11. februar 2009. Besøkt 2018-08-07</ref>
<ref name="Hatch et al. (2020)">Hatch, J. J., K. M. Brown, G. G. Hogan, R. D. Morris, J. Orta, E. F. J. Garcia, F. Jutglar, G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Great Cormorant (''Phalacrocorax carbo''), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.grecor.01</ref>
<ref name="Heggøy & Eggen (2017)">Oddvar Heggøy og Martin Eggen (2017) [http://www.birdlife.no/prosjekter/nyheter/?id=1935 Månedens IBA – Øra i Fredrikstad]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]'', 11.09.2017. Besøkt 2018-08-12</ref>
<ref name="Liordos, Zogaris & Papandropoulos (2011)">Liordos, V., Zogaris, S., & Papandropoulos, D. (2011). [https://www.researchgate.net/profile/Vasilios_Liordos/publication/269987082_Great_Cormorant_Phalacrocorax_carbo_food_and_human_perceptions_at_the_Amvrakikos_Gulf_western_Greece/links/549b469b0cf2b80371371a20/Great-Cormorant-Phalacrocorax-carbo-food-and-human-perceptions-at-the-Amvrakikos-Gulf-western-Greece.pdf Great cormorant Phalacrocorax carbo food and human perceptions at the Amvrakikos Gulf, western Greece]. In ''Proceedings 7th Intl. Conf. Cormorants Liordos et al'' (p. 102).</ref>
<ref name="NJFF (2016)">NJFF (2016) [https://www.njff.no/nyheter/Sider/Mellomskarv-gj%C3%B8r-store-innhogg.aspx Mellomskarv gjør store innhogg i Lågen] {{Wayback|url=https://www.njff.no/nyheter/Sider/Mellomskarv-gj%C3%B8r-store-innhogg.aspx |date=20180807191701 }}. ''Norges Jeger- og Fiskerforbund'', 14. september 2016. Besøkt 2018-08-07</ref>
<ref name="Orta ''et al.'' (2016)">Orta, J., Garcia, E.F.J., Jutglar, F., Kirwan, G.M. & Boesman, P. (2016). [http://www.hbw.com/node/52629 Great Cormorant (''Phalacrocorax carbo'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>
<ref name="mdir">Miljødirektoratet (2016) [http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/horinger/H%C3%B8ringsnotat%20jakttid%202017-2022.pdf?epslanguage=no Høringsnotat: Nye jakt-og fangsttider 2017-2022]{{Død lenke}} s. 22–23.</ref>▼
▲<ref name="mdir">Miljødirektoratet (2016) [http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/horinger/H%C3%B8ringsnotat%20jakttid%202017-2022.pdf?epslanguage=no Høringsnotat: Nye jakt-og fangsttider 2017-2022] s. 22–23.</ref>
<ref name="gd">Gudbrandsdølen Dagningen (24. oktober 2015) [https://www.gd.no/nyheter/fiske/skarveinvasjon-truer-fisken-i-lagen/s/5-18-180701 Skarveinvasjon truer fisken i Lågen]</ref>
<ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2023)">Gill, F, D Donsker, and P Rasmussen (Eds). 2023. IOC World Bird List (v 13.1). Doi 10.14344/IOC.ML.13.1. http://www.worldbirdnames.org/</ref>
<ref name="Stokke (2021-11-24)">Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av storskarv ''Phalacrocorax carbo'' for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28724</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)">Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/</ref>
<ref name="Wetlands International (2015)">Wetlands International. 2015. ''Waterbird Population Estimates''. Available at: [http://wpe.wetlands.org/ wpe.wetlands.org]. (17/09/2015).</ref>
<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Cormorants and Shags (Phalacrocoracidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phalac1.01</ref>
</references>
| |||