Claus von Stauffenberg: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{ingen fotnoter}}
{{infoboks biografi}}
<onlyinclude>'''Claus Philip Maria Schenk ''Graf'' von Stauffenberg''' (født [[15. november]] [[1907]] i
▲'''Claus Philip Maria Schenk Graf von Stauffenberg''' (født [[15. november]] [[1907]] i [[Jettingen-Scheppach]] i [[Bayern]], [[Tyskland]], død [[21. juli]] [[1944]] i [[Berlin]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[offiser]] (sist [[oberst]] i [[generalstab]]en) og sentral i motstandsarbeidet blant offiserene i [[Wehrmacht]] mot det [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] regimet. Han ledet det Wehrmacht-baserte attentatet og statskuppforsøket mot Adolf Hitler i [[1944]], kjent som [[20. juli-attentatet]]. Stauffenberg plasserte selv bomben i Hitlers møterom i hovedkvarteret [[Wolfsschanze]] ved [[Kętrzyn|Rastenburg]] i [[Østpreussen|Øst-Preussen]], men ble arrestert da han kom tilbake til [[Berlin]] med fly samme kveld og [[arkebusering|henrettet ved skyting]]. Stauffenbergs nærmeste familie ble satt i [[konsentrasjonsleir]] resten av krigen og de minste barna skulle adopteres bort. </onlyinclude> Attentatet medvirket til en alvorlig svekkelse av Hitlers fysiske og mentale tilstand<ref>Beevor, se nedenfor, side 44 og 60-61</ref> og til at Hitler i økende grad mistrodde Wehrmacht.<ref>Beevor, [[opus citatum|op cit]], side 156</ref> I tillegg ble en rekke Wehrmacht-offiserer henrettet etter summariske rettssaker i ''[[Volksgerichtshof]]'' under ledelse av den beryktede [[Roland Freisler]].
[[Fil:Foto Stauffenberg.jpg|thumb|Familiens slott i Albstad- Lautlingen, 100 km sør for [[Stuttgart]], som familien arvet på 1600-tallet]]▼
Attentatet medvirket til en alvorlig svekkelse av Hitlers fysiske og mentale tilstand,<ref>Beevor, se nedenfor, side 44 og 60-61</ref> og befestet Hitlers mistro til ''Wehrmacht''.<ref>Beevor, [[opus citatum|op cit]], side 156</ref> Rundt 7.000 personer ble arrestert, rundt 4.980 av disse ble henrettet<ref>[[William Shirer]]: ''The Rise and Fall of the Third Reich'', Simon & Schuster, ISBN 978-0-671-62420-0</ref> etter summariske rettssaker i ''[[Volksgerichtshof]]'' under ledelse av den beryktede [[Roland Freisler]].
[[Fil:Jettingen-Scheppach,_Stauffenberg_Schloss_2010.jpg|left|thumb|Jettenburg-slottet der Stauffenberg ble født.]]
== Bakgrunn ==
:''Utdypende artikkel: [[Schenk von Stauffenberg]]''
Claus Schenk ''Graf'' (= [[greve]])<ref>Adelstittelen ''Graf'' (greve) ble en del av navnet etter at [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimar-republikken]] avskaffet adelens offisielle stilling etter 1919.</ref> von Stauffenberg ble født
Slektsnavnet Stauffenberg viser til en tidligere borg i [[Württemberg]]. Den katolske [[fyrstbiskop]]en [[Johann Franz Schenk von Stauffenberg]] var fra samme familie.
▲[[Fil:
== Utdannelse og politisk utvikling ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-C0716-0046-003, Claus Schenk Graf v. Stauffenberg.jpg|thumb
Stauffenberg fikk sin skolegang på de beste skolene i Stuttgart. Han og brødrene tilhørte kretsen rundt [[Stefan George]], med særlig fokus på europeisk [[litteratur]], [[kunst]], [[filosofi]] og [[historie]]. Slik ville de være med på å skape det nye åndelige Tyskland. Til tross for disse interessene og en noe svak helse valgte han en militær karriere. Etter [[abitur]] i [[1926]] forlot han Stuttgart og ble medlem av familieregimentet i [[Bamberg]], i rytter- og [[kavaleri]]regiment 17.
Han ble etter det første året av offisersutdannelsen tildelt seremoniell sabel for særlig gode resultater, og ble samtidig utnevnt til [[løytnant]]. Hans overordnede beskrev ham «som svært intelligent og med over gjennomsnittlige evner, både taktisk og teknisk forståelse» og «en ekspert i å løse uenigheter ved å opptre som mellommann og glatte ut krangler».
[[Fil:1933-may-10-berlin-book-burning.JPG|thumb|left|[[Nasjonalsosialistenes bokbrenning]] 10. mai 1933 var en av flere aksjoner som opprørte Stauffenberg]]▼
Stauffenberg og hans miljø var konservative, tyske [[patriotisme|patrioter]], og da nasjonalsosialistene kom til makten i [[1933]] var Stauffenberg ikke i fullstendig opposisjon til deres ideer. Særlig var han positiv til ønsket om å løfte den tyske nasjonale selvbevissthet, men en del aspekter ved bevegelsen frastøtte ham. Han reagerte sterkt på den politiske ensrettingen etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] og [[bokbål]]et [[10. mai]] 1933 på [[Bebelplatz|Opernplatz]] i Berlin da blant andre bøker av [[Heinrich Mann]], [[Erich Maria Remarque]], [[Karl Marx]], [[Heinrich Heine]], [[Ernst Bloch]], [[Erich Kästner]] og [[Sigmund Freud]] ble brent. Viktig for ham var også de katolske biskopenes protest mot regimets krenkelser av kirkens uavhengighet. I denne kampen stod særlig biskop [[Clemens August von Galen]] sentralt. Etter [[De lange knivers natt]] i [[1934]] markerte Stauffenberg sin avsky ved å forlate et politisk møte hvor han representerte sitt regiment, da talerne begynte med jødehatske innlegg. Den kirkelige protesten mot regimet fikk sitt høydepunkt i [[1937]] da pave [[Pius XI]] utstedet [[encyklika]]en ''[[Mit brennender Sorge]]'' («Med brennende sorg»).
Rad 25 ⟶ 27:
== Offiserskarrière ==
▲[[Fil:1933-may-10-berlin-book-burning.JPG|thumb
Etter generalstabsskolen ble han utnevnt til [[Kaptein (grad)|kaptein]], en grad han hadde de neste tre årene. Han arbeidet en periode ved generalstaben, men deltok sammen med sitt regiment, som ble del av den 6. panserdivisjonen, i [[Sudetenland|inntoget i Sudetenland]], samt [[felttoget i Polen i 1939]]. Under [[slaget om Frankrike|felttoget i Frankrike]] tjenestegjorde han i generalstaben og ble tildelt [[Jernkorset]] første klasse [[31. mai]] [[1940]].
Rad 34 ⟶ 37:
Da hans onkel, [[greve|grev]] [[Nikolaus von Üxküll-Gyllenband]], ba ham bli medlem av motstandsbevegelsen mot nasjonalsosialistene i 1939, var det Stauffenbergs samvittighet og religiøse forpliktelse som førte til at han sluttet seg til denne. Utover i 1942 delte han den utbredte oppfatningen innen hærens offiserskorps at Hitler førte Tyskland mot undergang og var ansvarlig for et ufattelig tap av menneskeliv. Hitler måtte fjernes fra makten for å redde Tyskland fra den undergangen Hitler ledet dem mot. Som praktiserende katolikk hadde Stauffenberg lenge religiøse skrupler med tanke på drap, men etter [[Slaget om Stalingrad|katastrofen ved Stalingrad]] kom han til at det å ''ikke'' fjerne Hitler ville være mer moralsk forkastelig, og fant etter hvert ingen annen måte å nøytralisere Hitler på enn å måtte ta livet av ham. Ettertiden ga kanskje dette resonnementet rett, siden flere tyske liv gikk tapt i de ni månedene krigen varte etter 20. juli-attentatet enn i de foregående fem årene.
Selv om Graf von Stauffenberg bare var oberst av rang regnes han som operasjon Valkyries leder med en egen evne til å få med seg offiserer av høyere rang på attentatplanene. I begynnelsen følte han seg maktesløs og ikke i posisjon til å hjelpe med å organisere et kupp, men forandret holdning under sitt lange sykehusopphold. Stauffenberg tok kontakt med motstandsbevegelsen mot det nasjonalsosialistiske styret og tilførte motstandsbevegelsen ny vitalitet. Da han ble frisk nok til å vende tilbake i aktiv tjeneste, var det som [[stabsoffiser]] ved overkommandoen for reservehæren i krigsministeriet i [[Bendlerblock]] i Berlin. Her var en av hans overordnede [[general]] [[Friedrich Olbricht]], et aktivt medlem av
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1984-079-02, Führerhauptquartier, Stauffenberg, Hitler, Keitel.jpg|thumb|Stauffenberg (''helt til venstre'') ved [[Rastenburg]] den 15. juli 1944, sammen Hitler og Keitel.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]▼
▲I begynnelsen følte han seg maktesløs og ikke i posisjon til å hjelpe med å organisere et kupp, men forandret holdning under sitt lange sykehusopphold. Stauffenberg tok kontakt med motstandsbevegelsen mot det nasjonalsosialistiske styret og tilførte motstandsbevegelsen ny vitalitet. Da han ble frisk nok til å vende tilbake i aktiv tjeneste, var det som [[stabsoffiser]] ved overkommandoen for reservehæren i krigsministeriet i [[Bendlerblock]] i Berlin. Her var en av hans overordnede [[general]] [[Friedrich Olbricht]], et aktivt medlem av [[Wehrmachts motstandsbevegelse]]. Dette ga dem en unik posisjon til å organisere et kupp. Reservestyrkene var formelt autorisert til å ta kontrollen over riket i tilfelle av uroligheter hvor kommunikasjon med den militære overkommandoen var blokkert.
== Attentatet 20. juli ==
▲[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1984-079-02, Führerhauptquartier, Stauffenberg, Hitler, Keitel.jpg|thumb|Stauffenberg (''helt til venstre'') ved [[Rastenburg]] den 15. juli 1944, sammen Hitler og Keitel.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
:''Utdypende artikkel: [[20. juli-attentatet]]''
Stauffenbergs plan forutsatte at han var ved kontoret i Bendlerstrasse for å telefonere til regulære hærenheter og beordre dem til å arrestere ledere av politiske organisasjoner som [[Sicherheitsdienst]] og [[Gestapo]], på den annen side var Stauffenberg den eneste av konspiratorene som hadde fast adgang til Hitlers daglige møter med den militære toppledelsen. Selv med bare tre fingre godtok Stauffenberg, som i [[1944]] ble forfremmet til [[oberst]], å utføre attentatet selv. Det fant sted ved den militære overkommandoen
▲Stauffenbergs plan forutsatte at han var ved kontoret i Bendlerstrasse for å telefonere til regulære hærenheter og beordre dem til å arrestere ledere av politiske organisasjoner som [[Sicherheitsdienst]] og [[Gestapo]], på den annen side var Stauffenberg den eneste av konspiratorene som hadde fast adgang til Hitlers daglige møter med den militære toppledelsen. Selv med bare tre fingre godtok Stauffenberg, som i [[1944]] ble forfremmet til [[oberst]], å utføre attentatet selv. Det fant sted ved den militære overkommandoen «[[Wolfsschanze]]» i [[Kętrzyn|Rastenburg]] i [[Østpreussen|Øst-Preussen]] den [[20. juli]] [[1944]]. Stauffenberg hadde med seg en dokumentveske pakket med to bomber og en enkel 10 til 15 minutters tidsutløser. Bombene var laget av uregistrert, beslaglagt engelsk sprengstoff fra nedskutte fly, skaffet til veie av oberst [[Wessel Freytag von Loringhoven]].
Stauffenberg gikk inn i konferanserommet og plasserte dokumentvesken under bordet og forlot deretter rommet hurtig og ubemerket. Sammen med sin adjutant [[premierløytnant|oberleutnant]] [[Werner von Haeften]] forlot de området og dro mot flyplassen, da de visste at det ville bli avsperret etter eksplosjonen. Da de i bilen hørte eksplosjonen og så røykutviklingen, var de overbevist om at ingen kunne ha overlevet. De var imidlertid ikke kjent med at vesken med bomben var blitt flyttet bak et kraftig bordben, og dette tok av så mye for eksplosjonen at Hitler reddet livet. Stauffenberg og Haeften fikk argumentert seg til en tillatelse til å forlate det sterkt bevoktede området og fly tilbake til [[Berlin]]. Mens de var i luften utgikk en ordre fra hovedkvarteret om å skyte ned flyet, men ordren havnet på bordet til deres medkonspirator, [[Friedrich Giorgi]] fra [[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffes]] stab, og han sørget for at den ble ignorert.
Rad 48 ⟶ 47:
Hitler overlevde attentatet og kringkastet straks en melding på statsradioen som gjorde det åpenbart at kuppforsøket var mislykket. Straks etter ble konspiratorene overmannet i krigsministeriet, mens Stauffenberg ble skutt i skulderen.
[[Fil:Berlin Mitte Bendlerblock Innenhof.jpg|thumb
== Henrettet ==
Rad 55 ⟶ 54:
Stauffenberg ble skutt samme natt, sammen med [[general]] [[Friedrich Olbricht]], [[premierløytnant|oberleutnant]] [[Werner von Haeften]] og [[oberst]] [[Albrecht Mertz von Quirnheim]] på gårdsplassen i krigsministeriet i [[Bendlerblock]] på en improvisert standplass, bare opplyst av lyskasterne fra en lastebil. Da hans tur til å bli skutt kom, ropte Stauffenberg sine siste ord: ''Es lebe unser heiliges Deutschland!'' («Leve vårt hellige Tyskland!»). Fromm lot de henrettede få en ærefull begravelse med medaljer, men dagen etter ble likene tatt opp og brent uten medaljene. Stauffenbergs eldste bror og sentral deltaker i kuppforsøket, advokaten [[Berthold von Stauffenberg|Berthold Schenk von Stauffenberg]], ble henrettet 10. august ved langsom hengning i en pianostreng. Av brødrene overlevet bare [[Alexander Schenk von Stauffenberg]], som var gift med piloten [[Melitta Schenk von Stauffenberg]], og etter krigen ble [[professor]] i [[klassisk]] [[historie]].
[[Fil:LautlingenStauffenbergKapelle.jpg|thumb|Minnekapell i Albstadt-Lautlingen.]]▼
== Kaltenbrunners granskning ==
▲[[Fil:LautlingenStauffenbergKapelle.jpg|thumb|Minnekapell i Albstadt-Lautlingen]]
Sjef for det tyske [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA) [[Ernst Kaltenbrunner]] hadde i kraft av sitt embede oppdraget å granske sammensvergelsens omfang. Han var kommet til den konklusjon at ''«i den videre krets av sammensvorne ... hadde representanter for den politiske [[den katolske kirke|katolisisme]] spilt en hovedrolle».'' Selv om det var et sannhetskorn i dette, var det slett ikke slik at hver eneste profilerte katolikk som ble arrestert etter attentatet, faktisk hadde hatt noe med attentatet å gjøre.
Kaltenbrunners granskning avdekket eller reflekterte i liten grad at Stauffenbergs rolle som attentatmann skyldtes at den som opprinnelig var tiltenkt denne rolle i siste øyeblikk var blitt beordret bort fra ''Wolfsschanze'', og at denne var en bekjennende [[protestantisme|protestantisk]] kristen. Konspirasjonen mot Hitler var altså ikke et gjennomgående katolsk prosjekt, selv om den personlige begrunnelsen for både Stauffenberg og andre for å delta var tuftet på deres katolske [[etikk]] og bakgrunn. For Stauffenberg selv framstod det som en unnlatelsessynd å ikke prøve å stoppe tyranniet, etter at han fikk anledning til dette gjennom sin adgang til de daglige møtene i ''Wolfsschanze.
Kaltenbrunners granskning bærer preg av at den ga Hitler de konklusjonene som han ønsket å få, ved å betone forankringen i de deler av offiserskorpset som Hitler avskydde mest, nemlig de velutdannede, tradisjonsbundne offisersfamiliene med adelig og religiøs bakgrunn. Særlig ble den katolske tilknytningen vektlagt av Kaltenbrunner, og dette må sees på bakgrunn av den motstanden og manglende gjennomslaget nasjonalsosialistene hadde i de katolske miljøene. Konspiratørene selv hadde et mer politisk perspektiv og så dette som en nasjonal redningsaksjon, selv om den individuelle begrunnelsen for å delta, for Stauffenberg og andre, var forankret i deres religiøsitet.
Rad 78 ⟶ 76:
== Referanser ==
<references />
== Se også ==
* [[Liste over personer tilknyttet 20. juli-attentatet|Liste over personer tilknyttet 20. juli-attentatet]]
== Litteratur ==
Rad 95 ⟶ 96:
{{STANDARDSORTERING:Stauffenberg, Claus von}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Günzburg]]
[[Kategori:Huset Schenk von Stauffenberg]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
Linje 103:
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved skyting]]
[[Kategori:
[[Kategori:
[[Kategori:Deltakere i 20. juli-attentatet]]
| |||