Valletta: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
→Bystyre: punktum Tagger: Mobilredigering Redigering fra mobilapp Android-appredigering |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 16 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Infoboks geografi
| navn = Valletta▼
|status=[[Hovedstad]]<br />[[Maltas kommuner|Lokalrådsområde]]
▲| bilde = Valletta montage.jpg
|øy=[[Malta (øy)|Malta]]
|region=[[Reġjun Xlokk]]
|zoom=11
}}
{{Infoboks verdensarven liten
|år=1980
|sone=Europa
|kriterium=i, vi
|nr=131
}}
'''Valletta''' ([[maltesisk]]: ''il-Belt Valletta'' eller kun ''il-Belt'') er [[hovedstad]]en i republikken [[Malta]]. Byen har {{formatnum:6444}} innbyggere (2014),<ref name="befolkning">{{Wayback|url=https://secure2.gov.mt/localgovernment/file.aspx?f=7810 |date=20150621211549 }}, Government of Malta. 16. mai 2014. Arkivert fra [https://secure2.gov.mt/localgovernment/file.aspx?f=7810 originalen] den 21. juni 2015.</ref> men storbyområdet rundt har en befolkning på 393 938 innbyggere.<ref name="Eurostat"> [http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/show.do?dataset=met_pjanaggr3&lang=en «Population by sex and age groups on 1 January»], ''Eurostat''. 15. april 2015.</ref> Byen er lokalisert sørøst på [[Malta (øy)|øya Malta]], mellom [[Marsamxett-havna]] i vest og [[Grand Harbour]], den store havnen, i øst. Valletta er [[Den europeiske union]]s nest sørligste hovedstad, etter [[Nikosia]]. Byen kalles på folkemunn for ''Il-Belt'' (maltesisk for «byen»).
Valletta ble grunnlagt 28. mars [[1566]] av [[Jean Parisot de la Valette|Jean de Vallette]], stormester i [[Johanitterordenen]].
Vallettas bygninger fra 1500-tallet ble bygget av Johanitterordenen. Byens arkitektur er [[barokken|barokk]] i sitt vesen, men har også elementer fra [[manierismen|manieristisk]], [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] og moderne [[arkitektur]], men ødeleggelsene under [[den andre verdenskrig]] etterlot betydelig arr på byen, særskilt ødeleggelsen av Royal Opera House. Byen ble offisielt anerkjent som en del av [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]] i 1980.<ref name="UNESCO"> [http://whc.unesco.org/en/list/131 «City of Valletta»], ''UNESCO World Heritage List''.</ref>
==Navn==▼
▲== Navn ==
[[Johanitterordenen]] ga byen det offisielle navnet ''Humilissima Civitas Valletta'' – «det [[ydmykhet|ydmykeste]] by Valletta». Byens [[bastion]]er, murvegger og skanser og dens vakre [[barokken|barokkbygninger]] gjorde den imidlertid kjent som ''Superbissima'' – «det stolteste» – blant Europas herskere. På [[maltesisk]] ble den ofte kalt ''Il-Belt'', som betyr «Byen».
[[Benjamin Disraeli]] besøkte Valletta i august [[1830]], etter å ha fått byen anbefalt av sin venn [[Lord Byron]]. Han beskrev Valletta som «en by med palasser, bygget av gentlemen,» og bemerket at «Vallettas edle arkitektur er på linje med, hvis den da ikke likefrem overgår enhver hovedstad i Europa,» og i senere brev, at byen «kan sammenlignes med [[Venezia]] og [[
== Historie ==
[[Fil:Jean_de_Vallette_monument-Piaza.png|thumb|left|upright|Pjazza Jean de Valette, Valletta.]]
En familie som eide land på den halvøya som nå utgjør Valletta ble kjent som Sceberras, nå et maltesisk etternavn som Sciberras.<ref name="Delbeke"> Delbeke, M.; Schraven, M. (9. desember 2011): [https://books.google.com.mt/books?hl=no&id=r7p2l48O2KoC&dq=mewwija+sheb+er+ras&q=Sceberras#v=snippet&q=Sceberras&f=false ''Foundation, Dedication and Consecration in Early Modern Europe''], BRILL, s. 219</ref> Ved et tidspunkt ble hele halvøya kjent som Sceberras.
=== Johanitterordenen ===
Byggingen av en by på Sciberrashalvøya hadde blitt foreslått av Johanitterordenen så tidlig som i 1524.<ref name="Aboutmalta"> Attard, Sonia: [http://www.aboutmalta.com/history/vallettafort.shtml «The Valletta Fortifications»], ''Aboutmalta.com''</ref> Den gang var den eneste bygningen på øya et lite vakttårn, dedisert [[Erasmus fra Formia]] (sankt Almo), som hadde blitt bygget i 1488. I 1552 ble vakttårnet revet og den større festningen Saint Elmo ble bygget på samme sted.<ref name="City_of_Valletta">[http://www.cityofvalletta.org/content.aspx?id=46634 «History of Valletta»], ''City of Valletta''</ref>
Under [[Den store beleiringen av Malta i 1565|den store beleiringen i 1565]] ble festningen Saint Elmo erobret av den [[muslim]]ske hæren til [[det osmanske rike]], men Johanitterordenen sto imot beleiringen fra 18. mai til 11. september 1565 med hjelp av forsterkninger fra [[Sicilia]]. Den seierrike stormester av ordenen, [[Jean Parisot de la Valette|Jean de Valette]], satte umiddelbart i gang med å bygge en ny befestet by på halvøya for å befeste ordenens posisjon på Malta og knytte johanitterridderne til øya. Byen tok navn etter stormesteren og ble kalt for La Valletta.<ref>louet, Brian W. (Oktober 1964): «Town Planning in Malta, 1530-1798», ''Town Planning Review''. Liverpool University Press. '''35''' (3), s. 183. doi:[https://doi.org/10.3828%2Ftpr.35.3.383v818680j843v8 10.3828/tpr.35.3.383v818680j843v8].</ref>
Stormesteren anmodet de europeiske kongene og fyrstene om hjelp for å stå imot et nytt muslimsk angrep, og han fikk betydelig støtte grunnet til ordenens økende berømmelse for seieren i den store beleiringen. [[Pave Pius V]] sendte sin militærarkitekt [[Francesco Laparelli]] for formgi den nye byen mens [[Filip II av Spania]] sendte betydelig økonomisk støtte. Grunnsteinen for byen ble lagt ned av stormester Jean de Valette den 28. mars 1566. Han la ned den første steinen i hva som senere ble seierskirken Our Lady of Victories Church (maltesisk: ''Knisja tal-Madonna tal-Vitorja'').<ref name="Booksandjournals"> Gugliuzzo, Carmelina (9. desember 2011): [http://booksandjournals.brillonline.com/content/books/b9789004222083_010 «Building a Sense of Belonging. The Foundation of Valletta in Malta»], ''Booksandjournals.brillonline.com'', s. 209–224. doi:[https://doi.org/10.1163%2F9789004222083_010 10.1163/9789004222083_010].</ref>
==Bystyre==▼
De Valette døde av slag den 21. august 1568, 74 år gammel, og fikk ikke oppleve fullførelsen av byen som fikk hans navn. Han ble først gravlagt i kirken Our Lady of the Victories, men hans levninger ble siden flyttet til katedralen Saint John's Co-Cathedral (maltesisk: ''Kon-Katidral ta' San Ġwann'') i Valletta sammen med gravene til andre stormestre.<ref name="Booksandjournals"/>
==Geografi==▼
[[Fil:Prelucrare 3D pentru La Valletta Harbour.jpg|høyre|mini|Kart over Valletta]]▼
Francesco Laparelli var byens hovedarkitekt og hans plan adskilte seg fra maltesisk arkitektur som utfoldet uregelmessige buete gater og smug. Han formet den nye byen som et rektangulært rutenett og uten noen ''collacchio'' (et område begrenset til betydningsfulle bygninger). Gatene var formet som rette og brede, begynte sentralt fra byporten og endte ved festningen Saint Elmo (som ble ombygd) ved enden av halvøya og med utsikt over Middelhavet; særskilte bastioner ble bygget 47 meter høye. Hans assistent var den maltesiske arkitekten [[Girolamo Cassar]], som senere ledet konstruksjonen av den nye byen etter Laparellis død i 1570.<ref name="Booksandjournals"/>
Ufficio delle Case regulerte byggingen av byen som en myndighet for planleggingen.<ref>Graff, Philippe (1994): [http://www.persee.fr/doc/remmm_0997-1327_1994_num_71_1_1641 "La Valette: une ville nouvelle du XVIe siècle et son évolution jusqu'à nos jours"], ''Revue du Monde Musulman et de la Méditerranée: Le carrefour maltais'', Publications de l'Université de Provence. '''71''' (1), s. 157. ISSN 2105-2271.</ref> Byen ble bort imot ferdigstilt tidlig på 1570-tallet, og ble hovedstaden på Malta den 18. mars 1571 da stormester Pierre de Monte flyttet fra sitt sete ved borgen St Angelo i [[Birgu]] og til [[stormesterens palass]] i Valletta.
[[Fil:Valletta, Malta - 2018 (39570984425).jpg|thumb|left|Valletta, gamlebyen.]]
Under [[Antoine de Paule]]s styre ble det besluttet å bygge flere befestninger for å beskytte Valletta, og disse ble gitt betegnelsen Floriana-linjene etter arkitekten som formga dem, [[Pietro Paolo Floriani]] av [[Macerata]].<ref>[http://www.timesofmalta.com/articles/view/20140504/life-features/Floriana-s-Pavilion-from-the-Knights-to-the-British.517786 «Floriana's Pavilion from the Knights to the British»], ''Times of Malta''. 4. mai 2014.</ref> Under António Manoel de Vilhenas styre begynte en by å danne seg mellom Vallettas murer og Floriana-linjene, og den utviklet seg fra en forstad av Valletta til Floriana, en by i sin egen rett.<ref>Armstrong, Gary; Mitchell, Jon P. (2008): [https://books.google.com.mt/books?id=zliK30npLlsC&pg=PA44&dq=false#v=onepage&q=false&f=false ''Global and Local Football: Politics and Europeanization on the Fringes of the EU''], Routledge, ISBN 9781134269198, s. 44.</ref>
I 1634 førte en eksplosjon i kruttfabrikk til at 22 mennesker ble drept og flere bygninger i Valletta ble ødelagt.<ref> Spiteri, Stephen C. (2012): [http://www.militaryarchitecture.com/index.php/Journals/arx-occasional-papers-hospitaller-gunpowder-magazines.html «Hospitaller Gunpowder Magazines»], ''Arx – International Journal of Military Architecture and Fortification''. Occasional Papers (2), s. 6.</ref> Det var flere tusen muslimske fanger i Valletta på midten av 1700-tallet, som hadde betydelig frihet til å bevege seg og ta arbeid, selv arbeide som handelsmenn.<ref>Fisher, Humphrey J. (2001): [https://books.google.com.mt/books?id=3wYE_dh1alkC&pg=PA31&lpg=PA31#v=onepage&q&f=false ''Slavery in the History of Muslim Black Africa''], London: C. Hurst & Co. Publishers, ISBN 9781850655244, s. 31.</ref> I 1749 konspirerte muslimske fanger og slaver å drepe stormester [[Manuel Pinto da Fonseca|Pinto]] og overta Valletta, men opprøret ble slått ned før det kom i gang da planene hadde lekket ut.<ref>Eltis, David; Bradley, Keith; Cartledge, Paul (2011): [https://books.google.com.mt/books?id=5qp_3aL76isC&pg=PA144#v=onepage&q&f=false ''The Cambridge World History of Slavery: Volume 3: AD 1420-AD 1804''], Cambridge University Press, ISBN 9780521840682, s. 144.</ref> Senere under sitt styre forskjønnet Pinto byen med barokkarkitektur, og mange betydningsfulle bygninger som Auberge de Castille ble modellert på nytt eller fullstendig ombygd i ny arkitektonisk stil.<ref>Mifsud Bonnici, Carmelo (August 1936): [http://melitensiawth.com/incoming/Index/Malta%20Letteraria/ML.n.s.,%2011(1936)/11.pdf «Fr. Emanuel Pinto de Fonseca»] {{Wayback|url=http://melitensiawth.com/incoming/Index/Malta%20Letteraria/ML.n.s.,%2011(1936)/11.pdf |date=20160416211444 }} (PDF), ''Malta Letteraria''. '''11''' (8), s. 230.</ref>
I 1775, under styret til stormester Francisco Ximenes de Texada skjedde et nytt ikke vellykket opprør, kjent som presteopprøret. Presteskapet på Malta gjorde opprør mot Johanitterordenens styre på øya. Det utspant seg på festningene Saint Elmo og Saint James Cavalier den 8. september 1775, men ble slått ned i løpet av noen timer.<ref>Borg Muscat, David (2005): [https://web.archive.org/web/20140421164525/http://mhs.eu.pn/mh3/20022.html «Reassessing the September 1775 Rebellion: a Case of Lay Participation or a 'Rising of the Priests'?»], ''Malta Historical Society''. Arkivert fra [http://mhs.eu.pn/mh3/20022.html originalen] den 21. april 2014.</ref>
=== Fransk okkupasjon og britisk styre ===
[[Fil:Bomb Damage in Valletta, Malta, 1 May 1942. A8701.jpg|thumb|Ødeleggelser fra flyangrep i Valletta under [[den andre verdenskrig]].]]
I 1798 forlot Johanitterordenen øya og den franske okkupasjonen begynte. Ordenen overga seg til [[Napoléon Bonaparte]] som følge av fransk landgang i juni 1798.<ref>Zammit, Andre (1986): «Valletta and the system of human settlements in the Maltese Islands», ''Ekistics''. Athens Center of Ekistics. '''53''' (316/317), s. 89–95. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/43620704 43620704].</ref> Etter at folket på Malta gjorde opprør fortsatte franske tropper å okkupere Valletta og havneområdet rundt fram til de kapitulerte for [[Storbritannia]] i september 1800. Tidlig på 1800-tallet gikk den britiske sivile kommisjonæren Henry Pigot med på å rive ned det meste av byens befestninger.<ref>Bonello, Giovanni (18. november 2012): [http://www.timesofmalta.com/articles/view/20121118/life-features/Let-s-hide-the-majestic-bastions.445894 «Let's hide the majestic bastions»], ''Times of Malta''</ref> Ytterligere demolering ble forslått på 1870- og 1880-tallet, men ble aldri gjennomført og befestningene ble bevart i stor grad inntakt.<ref name="Aboutmalta"/>
Etter hvert fortsatte byggeprosjektene under britisk styre. Disse prosjektene omfattet bredere gater, nedriving og ombygging av enkelte bygg, og økning av nytere hus i årenes løp, og installering av sivile prosjekter. En jernbane som knyttet Valletta til [[Mdina]] midt på øya ble offisielt åpnet i 1883.<ref>Cole, Beverly (2011): ''Trains''. Potsdam, Tyskland: H.F.Ullmann, ISBN 978-3-8480-0516-1, s. 64.</ref> Den ble først stengt i 1931 etter at busstjeneste ble en mer populær transport. I 1939 ble Valletta oppgitt som hovedkvarter for [[Royal Navy|den britiske marinens]] middelhavsflåte grunnet dens nærhet til [[Partito Nazionale Fascista|fascistiske]] [[Italia]] og byen ble et kritisk punkt under den påfølgende to lange år [[Beleiringen av Malta i 1940|beleiringen av Malta]] under [[den andre verdenskrig]].<ref>Jacobs, Peter (2016): [https://books.google.com/books?id=DV6qCwAAQBAJ&pg=PT10 ''Fortress Islands Malta: Defence & Re-Supply During the Siege''], Pen and Sword, ISBN 978-1-4738-8255-3, s. 10–</ref> Tyske og italienske flyangrep gjennom hele verdenskrigen førte til store ødeleggelser i Valletta og den omliggende havneområdet. Den kongelige opera, bygget ved byens inngang på 1800-tallet, var en av de betydelige bygningene som ble fullstendig ødelagt.<ref name="City_of_Valletta"/>
=== Moderne tid ===
[[Fil:Malta - Valletta - Triq Nofs-in-Nhar + Local Council 01 ies.jpg|thumb|Palazzo Lascaris, den tidligere setet for de lokale myndighetene.]]
I 1980 ble [[Sjakkolympiade|den 24. olympisk sjakkturerning]] arrangert i Valletta.<ref>[http://www.olimpbase.org/1980/1980in.html «24th Chess Olympiad»], ''OlimpBase''</ref>
Hele byen Valletta har blitt listet av [[UNESCO]] som en del av [[verdensarven]] siden 1980, sammen med andre maltesiske steder som blant annet [[megalittiske templer på Malta|de megalittiske templene]] og [[Ħal-Saflieni Hypogeum]].<ref name="UNESCO"/><ref name="Gatt">Gatt, Oliver (2008): [http://www.bdlbooks.com/knights/279-valletta-city-of-the-knights.html ''Valletta City of the Knights''] {{Wayback|url=http://www.bdlbooks.com/knights/279-valletta-city-of-the-knights.html|date=20170903134800}}, Bdlbooks.com, ISBN 978-99957-20-05-6, s. 1.</ref> Den 11. november 2015 var Valletta vert for en afrikansk og europeisk konferanse om migrasjon for å diskutere [[den europeiske migrasjonskrisen]].<ref>[http://www.statewatch.org/news/2015/jul/eu-council-november-015-migration-valletta-conference-orientation-debate-10387-15.pdf «Valletta Conference on Migration (Malta, 11–12 November 2015) – Orientation debate»] (PDF), ''Statewatch.org''. Council of the European Union. 30. juni 2015.</ref> Etter dette var Valletta også vert for CHOGM 2015, et møte mellom regjeringsledere i [[samveldet av nasjoner]].<ref>[https://www.telegraph.co.uk/news/uknews/queen-elizabeth-II/12018566/Queen-to-greet-line-up-of-despots-at-meeting-of-Commonwealth-leaders-in-Malta.html «Queen to greet line-up of despots at meeting of Commonwealth leaders in Malta»], ''Daily Telegraph''. 26. november 2015.</ref>
Valletta ble valgt som [[europeisk kulturhovedstad]] i [[2018]].<ref>[https://www.gov.mt/en/About%20Malta/valletta/Pages/European-Capital-of-Culture-in-2018.aspx «Valletta awarded the title of European Capital of Culture in 2018»], ''Gov.mt''</ref>
▲== Bystyre ==
Vallettas bystyre ble etablert ved lov av 1993 sammen med andre bystyrer på Malta.<ref>[http://www.lca.org.mt/pages/iseSinglePages.asp?m=20 «About Local Government»] {{Wayback|url=http://www.lca.org.mt/pages/iseSinglePages.asp?m=20 |date=20141207214517 }}, ''Local Councils' Association''</ref> Det første valget ble holdt den 20. november 1993. Andre valgt ble holdt i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008, 2013, og 2017.<ref> [https://web.archive.org/web/20150712111825/http://lc.gov.mt/mediacenter/PDFs/1_Elezzjonijiet%201993-2013.pdf «Elezzjonijiet tal-Kunsilli Lokali fis-Snin li Għaddew (1993-2013)»] (PDF), ''Lc.gov.mt''. Arkivert fra [http://lc.gov.mt/mediacenter/PDFs/1_Elezzjonijiet%201993-2013.pdf originalen] (PDF) den 12. juli 2015.</ref>
Følgende personer har fungert som ordførere av Valletta:<ref>[https://vassallohistory.wordpress.com/mayors-from-1993/ «Mayors from 1993»], ''Vassallohistory.wordpress.com''</ref>
* Hector Bruno (1993–1999)
* Paul Borg Olivier (1999–2008)
* Alexei Dingli (2008–fortsatt)
▲== Geografi ==
Byen er bygget som et festningsverk hvor gatene ligger vinkelrett på hverandre. Byen ligger på en halvøy mellom de to naturlige havnene [[Marsamxett]] og [[Grand Harbour]], og er langt fra den største på [[Malta]], selv om den er hovedstad.
Rad 37 ⟶ 78:
Byen inneholder flere bygninger av historisk interesse, og den meste betydningsfulle er [[St. John's Co-Cathedral]] (Ridderkirken). Andre viktige steder er statsministerens hovedbygning ''Castille Place'', bymuren som ble bygget av Johanitterordenen, parlamentshuset og det nasjonale kunstmuseet. Valletta er tatt med på [[Verdensarven i Europa|UNESCOs verdensarvliste]].
Valletta har en forstad, [[Floriana]], som ble oppført utenfor Vallettas bastioner for dem som ikke hadde råd til et hus i Valletta. Innenfor murene finnes ''il-Mandraġġ'' (''Manderaggio''), som opprinnelig var planlagt som en kanaler som skulle huse ordenens flåte, men som senere ble et slumområde for hjemløse. På [[1950-tallet]] ble området delvis renovert, men den er fortsatt i relativt dårlig stand.
Stor-
== Demografi ==
[[Fil:Port of Valletta,
Vallettas befolkning er forminsket gjennom årene og ligger nå på omtrent en tredjedel av sitt maksimum. Denne prosessen tiltok etter andre verdenskrig, da nye forsteder ble bygget og folk flyttet ut fra hovedstaden. Byen er likevel fortsatt Maltas kommersielle og administrative sentrum. Folketellingen i
== Samferdsel ==
Maltas [[kollektivtrafikk]] utgjøres av busser, som særlig går til og fra Valletta, med en hovedterminal like utenfor byporten. Trafikk i selve byen er begrenset og visse gater er rene gågater.
Valletta betjenes av [[Malta internasjonale lufthavn]], som ligger om lag 5 kilometer sørvest for byen, nær [[Luqa]].
== Idrett ==
Vallettas [[fotball]]ag heter [[Valletta FC]] og ble etablert i 2013 etter at tre klubber ble slått sammen. I [[rugby union]] har byen laget [[Valletta Lions RFC]].
På «
== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://whc.unesco.org/en/list/131 Valletta] hos UNESCOs verdensarvsenter▼
▲*[http://whc.unesco.org/en/list/131 Valletta] hos UNESCOs verdensarvsenter
{{Europeisk kulturhovedstad}}
Rad 68 ⟶ 108:
{{Kommuner og kommuneråd på Malta og Gozo}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Valletta| ]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:
[[Kategori:Verdensarven på Malta]]
| |||