Knut Liestøl: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring
Flyttet litt om på opplysninger. La til overskrifter.
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1:
:''For den nålevende professoren med samme navn, se [[{{forveksles|Knut Liestøl (bioinformatiker)]]''}}
{{Infoboks vitenskapsmann}}
'''Knut Liestøl''' (født [[13. november]] [[1881]] i [[Åseral]], død [[26. juni]] [[1952]] i [[Oslo]]) var en norsk [[professor]] i [[folkeminne|folkeminnevitenskap]]vitenskap ved [[Universitetet i Oslo]] 1917-51.1917–1951, (Fagetsom ervar senere[[kirke- blittog omdøptundervisningsminister]] tili [[Johan folkloristikkLudwig Mowinckels tredje regjering|Mowinckels tredje regjering]].) 1933–1935.
|navn = Knut Liestøl
|boksstørrelse =
|bilde = Norsk Folkeminnelag 1920.jpg
|bildetekst = Knut Liestøl i [[Tidens Tegn]] 1920.
|fødested = [[Åseral]]
|dødssted = [[Oslo]]
|bopel = [[Blommenholm]]
|statsborgerskap = Norsk
|nasjonalitet =
|etnisitet =
|fagfelt = Folkloristikk
|arbeidssteder = [[Universitetet i Oslo]]
|alma_mater =
|doktorgradsveileder = [[Moltke Moe]]
|doktorgradsstudenter =
|kjent_for = Studier av alle folkediktningsgenre.
|barn = [[Aslak Liestøl]]
|influerter =
|influert =
|priser =
|religion =
|fotnoter =
}}
'''Knut Liestøl''' (født [[13. november]] [[1881]] i [[Åseral]], død [[26. juni]] [[1952]] i [[Oslo]]) var [[professor]] i [[folkeminne|folkeminnevitenskap]] ved [[Universitetet i Oslo]] 1917-51. (Faget er senere blitt omdøpt til [[ folkloristikk]].)
 
Faget folkeminnevitenskap har senere blitt omdøpt til [[folkloristikk]].
==Liv og virke==
Knut Liestøl ble student i 1902, og cand. philol. i 1908 innenfor britisk språk og filologi. I 1908 ble han ansatt som dosent i landsmål, og kom i kontakt med [[Moltke Moe]]. Liestøl ble Moes medarbeider rundt utgivelsen av folkeviser. Liestøl tok doktorgraden på avhandlingen ''Norske trollviser og norrøne sogor'' i 1915, og etterfulgte to år senere Moltke Moe som professor i folkeminneforskning. I takknemlighet til sin venn og læremester sørget Liestøl for å utgi ''Moltke Moes Samlede Skrifter I-III'' (1925–27) og hans forelesningsrekke over de "Episke grundlove", som føljetong i tidsskriftet ''Edda'' (1914–17).
 
==Utdannelse==
Knut Liestøl var [[kirke- og undervisningsminister]] i [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering|Mowinckels tredje regjering]] 1933–1935, og skal ha vært den som av det engelske [[BBC|British Broadcasting Corporation]] konstruerte navnet [[NRK|Norsk rikskringkasting]]. Liestøl tok dessuten initiativet til opprettelsen av [[Norsk Folkeminnelag]]. Han var lagets sekretær siden stiftelsen i 1920 til 1951. Han satt også som medlem av [[Norsk Folkemuseum]]s styre 1938-52. Han var formann for [[Noregs Mållag|Norges mållag]] fra 1925 til 1926.
Knut Liestøl ble student i 1902, og cand.philol. i 1908 innenfor britisk språk og filologi.
 
==Liv ogAkademisk virke ==
Liestøl hadde vidtfavnende faglige interesser over hele det folkloristiske fagfeltet, og innenfor sagaforskningen, hvor han ble en talsmann for den såkalt norske skole, som forfektet det syn at fornaldersagaene ble til i Norge som muntlig litteratur lenge før landnåmstiden, og ble tatt med til Island hvor de ble skrevet ned og bevart for ettertiden.
Knut Liestøl ble student i 1902, og cand. philol. i 1908 innenfor britisk språk og filologi. I 1908 ble han ansatt som dosent i landsmål, og kom i kontakt med [[Moltke Moe]]. Liestøl ble Moes medarbeider rundt utgivelsen av folkeviser. Liestøl tok doktorgraden på avhandlingen ''Norske trollviser og norrøne sogor'' i 1915, og etterfulgte to år senere Moltke Moe som professor i folkeminneforskning. I takknemlighet til sin venn og læremester sørget Liestøl for å utgi ''Moltke Moes Samlede Skrifter I-III'' (1925–27) og hans forelesningsrekke over de "Episke grundlove", som føljetong i tidsskriftet ''Edda'' (1914–171914–1917).
 
Knut Liestøl var [[kirke- og undervisningsminister]] i [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering|Mowinckels tredje regjering]] 1933–1935, og skal ha vært den som av det engelske [[BBC|British Broadcasting Corporation]] konstruerte navnet [[NRK|Norsk rikskringkasting]]. Liestøl tok dessuten initiativet til opprettelsen av [[Norsk Folkeminnelag]]. Han var lagets sekretær siden stiftelsen i 1920 til 1951. Han satt også som medlem av [[Norsk Folkemuseum]]s styre 1938-52. Han var formann for [[Noregs Mållag|NorgesNoregs mållag]] fra 1925 til 1926.
 
Liestøl hadde vidtfavnende faglige interesser over hele det folkloristiske fagfeltet, og innenfor sagaforskningen, hvor han ble en talsmann for den såkaltsåkalte norske skole, som forfektet det syn at fornaldersagaene ble til i Norge som muntlig litteratur lenge før landnåmstiden, og ble tatt med til Island hvor de ble skrevet ned og bevart for ettertiden.
 
== Bibliografi ==
[[Fil:Cabinet Mowinckel III.jpg|thumb|250px|[[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering|Mowinckels tredje regjering]] (1933–1935). Fra venstre: 1. [[Jens Isak Kobro]], 2. [[Arne Sunde]], 3. [[Lars O. Meling]], 4. [[Håkon Five]], 5. [[Johan Ludwig Mowinckel|Statsminister Mowinckel]], 6. [[Ole Monsen Mjelde]], 7. [[Per Berg Lund]], 8. [[Kirke- og undervisningsminister]] Knut Liestøl, 9. [[Trygve Utheim]]]]
 
* (sm.m. Moltke Moe): ''Norske folkeviser fra middelalderen''. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1912.
* ''Norske trollvisor og norrøne sogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1915.
* (sm.m. Moltke Moe): ''Norske folkeviser. Folkeutgave''. Band I-III. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1920-24.
* ''Norske ættesogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1922.
* ''Målreising''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1927.
* ''Upphavet til den islandske ættesaga''. Aschehoug forlag. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1929. (Oversettelser: ''The Origin of the Icelandic Family Sagas''. Oslo 1930. ''Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga''. Darmstadt 1974.)
* ''Saga og folkeminne''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1941.
* ''Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn''. Det norske samlaget. Oslo 1941.
* ''Scottish and Norwegian Ballads''. Studia Norvegica No. 1. 1946.
* ''Draumkvædet. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages''. Studia Norvegica No. 3. 1946.
* ''P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket''. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947.
* ''Moltke Moe''. Aschehoug forlag. Oslo 1949.
* ''Knut Liestøl. In memoriam''. [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter nr. 76. Oslo 1955.
* ''Ivar Aasen''. Norske Folkeskrifter nr. 95. Oslo 1963.
* ''Den norrøne arven''. Universitetsforlaget. Oslo 1970.
* ''Botnedalen''. Illustrert av [[Harald Kihle]] og [[Henrik Sørensen]]. Tokke historielag. Oslo 1984.
 
== Noen utvalgte artikler ==
* Brørne Grimm og Folkeminni (s. 1-16). ''Syn og Segn''. Kristiania 1916.
* Folkevisa om sjøfolk i hungersnaud (s. 36-49). ''Arv. Tidskrift för nordisk folkminnesforskning''. Årg. 6. Uppsala 1950.
* Kva veit me om runetrolldom? ''Gula Tidend'' 4. juli 1952.
 
== Familie ==
Han giftet seg i 1913 med Signe Høgetveit. De fikk tre barn, blant dem runeforskeren [[Aslak Liestøl]].
 
==Referanser==
Rad 73 ⟶ 58:
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=10&sortBy=ranking&searchString=creator:liest%C3%B8l,knut Digitaliserte bøker av Liestøl] og [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=10&sortBy=ranking&searchString=subjectname:liest%C3%B8l,knut om Liestøl] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
 
 
{{Norges kirke- og undervisningsministre 1905–1940}}
Rad 79 ⟶ 63:
{{STANDARDSORTERING:Liestøl, Knut}}
 
[[Kategori:Norske undervisningsministreutdanningsministre]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Norske professorer]]