Flint: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Feuersteinaxt.jpg|thumb|300px|31 cm lang steinalderøkstynnakkeøks av flint fra tidlig yngre steinalder.]]

'''Flint''' er et mineralaggregat, dvs. et [[mineral]] og en [[bergart]] satt sammen. I dette tilfellet er det av [[kvarts]] og [[kalsedon]] i mikroskopiske krystaller. Flint er meget hardt, 7 på [[Mohs skala]], og har tilnærmet amorf krystallstruktur. Flint dannes ved kompliserte prosesser i [[kritt (mineralogi)|kritt]]avleiringer. Der opptrer den som knoller, ofte i særskilte lag, og kan være sort, grått, gulaktig eller rødbrunt av farge, med en lysere overflate. I Skandinavia finnes flere varianter. ''Senonflint'' er nesten svart av farge, med blank, glassaktig overflate. Den finnes bl.a. i nordre del av [[Jylland]]. ''Danienflint'' er grå og med litt grovere struktur enn senonflinten, finnes i midtre del av Jylland, på [[Sjælland]] og i [[Skåne]]. I østre del av Skåne og i [[Blekinge]] finnes ''kristianstadflint'' som er grå med hvite prikker. Flint finnes ikke opprinnelig i [[Norge]], men finnes her som knoller i strandsonen («strandflint») langs kysten, hvor den er kommet med [[drivis]] sørfra underi [[istid]]ene og senere.

Flint egner seg for tilhugging («knapping», eller «[[knakkeplass|knakking]]»). Den har spaltningsegenskaper som likner på [[glass (materiale)|glass]], og kan som dette spaltes i stykker med svært skarpe kanter. Flint ble i [[steinalderen]] og langt opp i [[bronsealderen]] brukt til en mengde forskjellige [[redskap]]er og [[våpen]]. Den beste flinten fantes på [[Østlandet]]. Langs strendene i [[Danmark]] og [[Skåne]] lå mengder av flint som storbreen rev løs fra [[kalk]]leiene underi [[istid]]en, og som sjøen senere anriket i [[strand]]beltet. Når vannet frøs på, drev flint med isflak nordover til Norge. På visse strandterrasser langs [[Oslofjorden]] fant arkeologen [[Erling Johansen]] fra 0,5 &nbsp;% til 2 &nbsp;% flint. Han har også påvist gropene der steinalderfolkene grov ut flint. Mellom [[Bohuslän]] og [[Lista]] ligger disse runde gropene i en meters dybde i kompakte lag med rullestein. Noen flintgruver må ha vært brukt langt inn i [[bronsealderen]], siden strandvollen det er snakk om, først ble tørrlagt da. Nordmenn må ha gravd etter flint i minst seks tusen år, og det er funnet flint fra kysten mer enn 150 &nbsp;km inne i landet, i [[Telemark]] og [[Hallingdal]].<ref>Anders Hagen: ''Norges oldtid'' (s. 68-9), forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 82-02-09067-9</ref>

EtterhvertEtter hvert ble flinten også brukt som [[fyrtøy]] til å gjøre opp [[ild]], og i [[flintlås]]er på [[gevær]] fra [[1600-tallet|1600-]] til [[1800-tallet]]. Flint har også gitt navn til [[tegneserie]]figuren [[Fred Flintstone]].

Mange av de eldste fossilene man kjenner stammer fra flint-avsetninger. Flinten er her en sekundær avsetning som har erstattet tidligere avleiringer av [[kalkstein]]. Fossilene har gjerne form av [[stromatolitter]] og inneholder særlig rester av [[cyanobakterier]], men også alger, sopp og andre enkle organismer. De første slike fossilfunn som ble grundig utredet var den rundt 2 milliarder år gamle [[Gunflint Chert]]-formasjonen fra [[Ontario]], Canada, som inneholder fossiler av ulike slags cyanobakterier.

Det finnes også fossilbærende flint-avsetninger fra nyere perioder, særlig kjent er [[Rhynie chert]]<ref>[https://www.abdn.ac.uk/rhynie/basic.htm#:~:text=The%20Rhynie%20chert%20is%20a,a%20hard%20silica%2Drich%20rock. Funn fra Rhynie chert i Skottland]</ref> i [[SkottlandAberdeenshire]],. Disse somfunnene er fra tidlig [[Devon (geologi)|Devondevon-tid]] (ca. 400 millioner år gammel) og blant annet inneholder svært godt bevarte fossiler av landplanter og de eldste kjente [[spretthaler]] og [[insekter]].