Halsstein bygdeborg: Forskjell mellom sideversjoner

'''Halsstein bygdeborg''' ligger i [[FrolLevanger]], ensentrum tidligere kommune iog nær [[Levangerjernalder]]. Bygdeborgen ligger Levanger sentrum og nær jernalderensens stormannsgård på Geite, og ligger godt synlig i terrenget. Et eldre navn på området er [[Frol]], som også er brukt som kommunenavn.

Levanger by har vokst fram under en uvanlig stor borg som trolig er mer enn 2000 år gammel, 200 til 300 år f.Kr. I så henseende kan borgen kalles en byborg for Levanger, bygd i en tidsepoke vi vet veldig lite om., Annetannet enn at det var en betydelig jernkultur i fjellene innenfor. Men siden Levanger er et av de mest strategiske stedene i gamle Trøndelag, da maktgrunnlaget i landet lå nettopp her, bekrefter den uvanlig store borgen (langt større en f.eks. Sverresborg i Trondheim) at det må ha vært mye å verne og forsvare i dette distriktet. Siden det er et sammenfall i tid mellom de eldste dateringen av arkeologiske funn og utvikling av en betydelig jernkultur i fjellene, kan det være en sammenheng mellom jerutvinningen og den store borgen. Borgen ligger ikke langt fra gamle ferdselsårer mellom Stiklestad og gamle Nidaros, med unike havnemuligheter i Levanger-sundet.

Området har nok i perioder vært knyttet til gården Halsan: Førsteleddet flertall av hals, trolig fordi gården ligger på «halsen» mellom [[Levangerelva]] og Eidsbotn; andreleddet stein, vanlig betegnelse på bratte, markerte koller, ofte sammenfallende med bygdeborger. De som anla borgene har søkt å finne utilgjengelige bergkoller, og der hvor det er adkomstmuligheter har disse vært sperret med [[Tørrmur|tørrmurer]] av stein, trolig forsterket med tømmerpalisader. Bygdeborgene er de eldste forsvarsverkene vi kjenner til her i landetNorge og har vanligvis vært datert til folkevandringstid (400-600 f.Kr.) Utgravninger de senere årene tyder på at bruksperioden strekker seg betydelig lenger bakover i tid når det gjelder Halssteinen. I så henseende er bygdeborgen på Levanger spesiell, da den både er større, mer sentralt plassert og etter alt å dømme langt eldre enn mange andre bygdeborger.

Sommeren 1996 ble det foretatt prøvegravinger på borgområdet. På et sted inne på borgområdet, hvor det tidligere var påvist mulige spor etter bygninger, ble det åpnet en sjakt. Det ble ikke påvist sikre hustufter, men man avdekket kulturlag og et ildsted. Prøvestikk andre steder på borgområdet viste også spor etter bosetning. [[C14]] datering av kullprøver gav dateringer fra yngre romertid og folkevandringstid (265 – 600 e.Kr.), men det er også funn som er betydelig eldre (200- 300 f.Kr.). Det ble gravd en sjakt gjennom muren/vollen i V, like ved det som synes å være hovedporten. 9 C14-prøver ble undersøkt og gav datering fra overgangen mellom bronsealder og førromersk jernalder til folkevandringstid. Vi vet ikke om borgen har vært i bruk sammenhengene hele denne tiden, eller om den bare har vært brukt i perioder.

Det finnes et udatert kart som antyder at det har vært anlagt en fortifikasjon på høyden i nyere tid (16-1700-tallet) men dette har ikke vært mulig å bekrefte. Kanskje viser skissen bare planer som aldri ble realisert? BygdeborgenDet er påikke linjegjort medarkeologiske Levangerundersøkelser somover tettstedhele aldriarealet skikkeligtil utgravd;borgen, det enestemen man vet er at det dreier seg om veldig tidlig og mer eller mindre sammenhengende bosetting i området på flere kvadratkilometer, med gårdene Gjeite, Heir, Hegle, (Munke)By, (Munk)Røstad, Okkenhaug, Storborg, Veske (Weche),Alstadhaug og Eggen som gamle hovedbruk.

* E.L. Tømmerdal: [http://verdalskebefestninger.no/vis_andre.php?s_Navn=Bygdeborg&Id=10 Bygdeborger i Trøndelag]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

[[Kategori:FornminnerByggverk i NorgeLevanger]]