Xinjiang: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
Asav (diskusjon | bidrag)
m reffix
Ronja R (diskusjon | bidrag)
m →‎Moderne tid: Komprimert og flyttet på litt stoff, det var mye dobbeltskriving (det gjenstår endel, artikkelen trenger mer redigering). Lagt til litt forhåpentlig avklarende beskrivelse av området.
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1:
:''{{Hattnotis|[[Xinjiang (Yuncheng)|Xinjiang]] er også navnet på et fylke i provinsen [[Shanxi]] i Kina.''}}
{{Infoboks geografi
| navn = Xinjiang<br>{{small|Den autonome regionen Xinjiang}}
Rad 18 ⟶ 19:
| zoom = 4
}}
'''Xinjiang''' ([[kinesisk]]: 新疆; [[pinyin]]: ''Xīnjiāng''; [[uigurisk]]: شىنجاڭ; uigur-latin: ''Shinjang'') er en [[Selvstyrt område|autonom]] region i det nordvestlige [[Kina]]. Navnet betyr «nytt territorium»: 新 ''xīn'' – nytt; 疆 ''jiāng'' – territorium.{{tr}}
:''[[Xinjiang (Yuncheng)|Xinjiang]] er også navnet på et fylke i provinsen [[Shanxi]] i Kina.''
'''Xinjiang''' ([[kinesisk]]: 新疆; [[pinyin]]: ''Xīnjiāng''; [[uigurisk]]: شىنجاڭ; uigur-latin: ''Shinjang'') er en [[Selvstyrt område|autonom]] region i det nordvestlige [[Kina]].
 
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 新 for ''Xin''.
 
Regionen grenser til [[Tibet]] i sør, [[Kashmir]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], [[Afghanistan]] og [[Tadsjikistan]] i vest, [[Russland]] i nord og [[Mongolia]], [[Gansu]] og [[Qinghai]] i øst.
Regionens hovedstad er [[Ürümqi]].
 
HovedstadenRegionshovedstaden for det autonome området erheter [[Ürümqi]], en relativt ung by sammenlignet med historierikehistorisk viktigere byer som [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]], [[Shache]] (i fylket [[Yarkant]]), [[Gulja]] eller [[Turfan]]. Andre viktige steder er den moderne by [[Shihezi]], Ürümqi-forstaden [[Changji]] (i det autonome distrikt [[Changji]]), oljebyen [[Karamay]], [[Altay (Xinjiang)|Altay]] – den kasakiske by ved foten av fjellkjeden av samme navn, [[Korla (Bayingolin)|Korla]], [[Kumul|Kumul/Hami]], [[Manas]] (fylket [[Manas (Changji)|Manas]]), [[Aksu]] og [[Hotan]] – en gammel by sør i [[Tarimbekkenet]].
Den nordlige del av området kalles også [[Dzungaria]] (uigursk ''Dsungarai'' eller ''Dshungariä''). Xinjiang omfatter det historiske området Øst-Turkestan, som også er blitt kalt ''Kinesisk Turkestan'' eller ''Uiguristan''. Xinjiang administrerer helt i sør det meste av [[Aksai Chin]], et territorium som før var del av Kashmirs [[Ladakh]]-region og som India har krevd suverenitet over siden 1962.
 
Den nordlige del av området kalles ofte [[Dzungaria]], etter det mongolske [[Dzungarkhanatet|Dzungar-khanatet]] (1634-1758). Den sørlige delen omfatter Tarim Pendi ([[Tarimbassenget]]).
Hovedstaden for det autonome området er Ürümqi, en relativt ung by sammenlignet med historierike byer som [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]], [[Shache]] (i fylket [[Yarkant]]), [[Gulja]] eller [[Turfan]]. Andre viktige steder er den moderne by [[Shihezi]], Ürümqi-forstaden [[Changji]] (i det autonome distrikt [[Changji]]), oljebyen [[Karamay]], [[Altay (Xinjiang)|Altay]] – den kasakiske by ved foten av fjellkjeden av samme navn, [[Korla (Bayingolin)|Korla]], [[Kumul|Kumul/Hami]], [[Manas]] (fylket [[Manas (Changji)|Manas]]), [[Aksu]] og [[Hotan]] – en gammel by sør i [[Tarimbekkenet]].
 
Regionen grenser til [[Tibet]] i sør, [[Kashmir]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], [[Afghanistan]] og [[Tadsjikistan]] i vest, [[Russland]] i nord og [[Mongolia]], [[Gansu]] og [[Qinghai]] i øst.
 
Xinjiang administrerer helt i sør også det meste av [[Aksai Chin]], en nær ubebodd høyslette (ca 5 000 m.o.h.) som historisk var eneste helårsrute mellom Tarimbassenget og Tibet. Territoriet var lenge definert som felleseie mellom tilgrensende riker, fram til engelskmennene inkluderte deler av området i britisk India på sine kart. På 1950-tallet tok Kina de facto kontrollen over Aksai Chin. India har krevd suverenitet over området siden 1962.
Navnet betyr «nytt territorium»: 新 ''xīn'' – nytt; 疆 ''jiāng'' – territorium.{{tr}}
 
== Geografi ==
Rad 63 ⟶ 61:
 
Etter at de gamle stater gikk under, ble det de vestmongolste [[oiratene]] (dsjungarene) som kunne opprette et [[khanat]] her.
 
I 1944 løsrev provinsen seg under navnet Republikken Øst-Turkestan. Selvstendigheten varte kun i fem år før kommunistene i Kina igjen la under seg provinsen i 1949. Under [[kulturrevolusjonen]] ble alle moskeer stengt, og først gjenåpnet i 1979. Provinsens opprinnelige etniske grupper er i ferd med å utgjøre mindre enn halvparten av befolkningen i provinsen på grunn av stort press fra innvandring fra landets østlige provinser.
 
=== Nytiden ===
Rad 76 ⟶ 72:
 
=== Moderne tid ===
Med støtte fra Kinas nye president, [[Yuan Shikai]], gjorde guvernør [[Yang Zengxin]] Xinjiang til et militærdiktatur. Han ble myrdet i 1928, og etter et kort mellomspill med [[Jing Shuren]] som makthaver, kom i 1933 [[Sheng Shicai|den kinesiske krigsherren Sheng Shicai]] til makten i [[Ürümqi]]. Dette var en tid da [[Sovjetunionen]] intensivt engasjerte seg for å få kontroll medover området. Sheng aksepterte Sovjetunionens interesser og utviklet med deres hjelp Xinjiangs økonomi. Hans svake maktstilling og konflikten mellom Sovjetunionen og [[Storbritannia]] i Xinjiang førte hyppig til uroligheter.{{tr}} På utkikk etter forbundsfeller vendte Sheng seg i 1940-årene mot [[Guomindang]], og snudde om og ble en innbitt antikommunist.{{tr}}
 
I 1944 løsrev provinsen seg under navnet Republikken Øst-Turkestan. Selvstendigheten varte kun i fem år før kommunistene i Kina igjen la under seg provinsen i 1949. Under [[kulturrevolusjonen]] ble alle moskeer stengt, og først gjenåpnet i 1979. Provinsens opprinnelige etniske grupper er i ferd med å utgjøre mindre enn halvparten av befolkningen i provinsen på grunn av stort press fra innvandring fra landets østlige provinser.
 
Den 5. januar 1945 ble hans regjering styrtet. De revolusjonære proklamerte den [[Kommunismen|kommunistiske]] [[Republikken Øst-Turkestan]], som hadde et territorium på ca. 10 % av dagens Xinjiang.{{tr}} Ingen stat anerkjente den nye republikken. Ett år etter kom nasjonalister og revolusjonære demokratiske krefter sammen og dannet en overveiende sosialistisk koalisjonsregjering.{{tr}}