Arcangelo Corelli: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m r2.6.5) (robot Endrer: el:Αρκάντζελο Κορέλλι |
|||
| (31 mellomliggende versjoner av 14 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Infoboks
'''Arcangelo Corelli''' (født [[17. februar]] [[1653]] i [[Fusignano]] i [[provinsen Ravenna]], død [[8. januar]] [[1713]] i [[Roma]]) var en [[Italia|italiensk]] [[fiolinist]] og [[komponist]] fra [[Barokkmusikk|barokken]].
Corellis verk fikk stor betydning for utviklingen av [[kammermusikk]]en og [[sonate]]formene ''sonata da chiesa'' (kirkesonate) og ''sonata da camera'' (kammersonate), og ikke minst for [[concerto grosso]]-formen, som han i stor grad var delaktig i utviklingen av. Corelli utviklet en virtuos spillestil som dannet grunnlaget for fiolinteknikken på 1700- og 1800-tallet, og som påvirket en lang rekke komponister
== Liv og virke ==
Lite er kjent om Corellis tidlige liv. Han ble født inn i en velhavende godseierfamilie fra [[Fusignano]] i [[Kirkestaten]]. Faren døde en måned etter Corellis fødsel, slik at moren, Santa Raffini, ble alene om å oppfostre deres fem barn.
Corelli fikk undervisning i fiolinspill hos [[Giovanni Battista Bassani]] og studerte i [[Bologna]] fra 1666. Han kan ha blitt opptatt i ''[[Accademia Filarmonica di Bologna]]'' mens han var i byen, selv om det ikke er funnet samtidige kilder som bekrefter at han fikk formelt medlemskap. I det minste var han tilstede under akademiets møter og utvekslet musikalske ideer med kjente musikere og komponister som [[Giovanni Battista Vitali]] og [[Pietro degli Antonii]].
Ifølge en anekdote spilte Corelli i [[Paris]] som nittenåring i 1671. Opptredenen skal ha vært en stor suksess og ført til at han ble et kjent navn i Europa. En legende som stammer fra [[Jean-Jacques Rousseau]] vil ha det til at den sjalu og intrigante komponisten og fiolinisten [[Jean-Baptiste Lully]] jaget Corelli fra Paris.<ref>Allsop, s. 5</ref>
Senest i 1675 var Corelli i Roma, der han snart ble en av de ledende fiolinistene og fikk tilgang til byens høyeste sosiale lag. Han studerte komposisjon og kontrapunkt hos [[Matteo Simonelli]], en kjent sanger i det pavelige kapell, og fra 1677 var han i gang med å skrive egne komposisjoner. Samme år ble han medlem av hoffkapellet til den abdiserte svenske dronningen [[Christina av Sverige]] og skrev en rekke komposisjoner for akademiet hun hadde grunnlagt. Christina ble Corellis [[mesén]] og fikk stor betydning for den unge komponistens utvikling, og han dediserte sine [[Sonate|kirkesonater]] (''12 trio sonatas da chiesa op.1'') fra 1681 til henne.
I likhet med alle musikere i Roma var Corelli medlem av [[Laug|musikerlauget]] ''Congregazione di Santa Cecilia'' (senere ''[[Accademia Nazionale di Santa Cecilia]]''). Han ble i 1681 valgt som ''Guardiano'' («vokter») for den instrumentale delen av lauget, en æresbevisning som bare ble de mest framstående musikerne i Roma til del. Han ble gjenvalgt i 1684 og 1700.
Corelli var i tjeneste hos prinsen av [[Bayern]] i 1681. Mellom 1680 og 1685 arbeidet han sammen med fiolinisten og komponisten Cristiano Farinelli.<ref>En vanlig antakelse om at den kjente [[kastratsanger]]en [[Farinelli]] var nevøen til Cristiano Farinelli er ikke blitt bekreftet.</ref>
I 1685 var Corelli tilbake i [[Roma]]. Byen hadde ingen permanente orkestre som kunne tilby en instrumentalist fast ansettelse, men han spilte i en rekke ensembler sponset av velstående enkeltpersoner.<ref>Allsop, s. 27-29</ref> Blant Corellis beundrere var [[kardinal]] [[Pietro Ottoboni den yngre|Pietro Ottoboni]], grandnevø av den andre kardinal Pietro Ottoboni som i [[1689]] ble pave [[Alexander VIII]].
Fra 1689 til 1690 oppholdt Corelli seg i [[Modena]] med støtte fra hertugen av Modena. I 1708 var han tilbake i Roma, der han bodde tilbaketrukket i palasset til kardinal Ottoboni. Samme år besøkte han Napoli etter en personlig invitasjon av kongen av [[Napoli]].
== Betydning ==
Corelli skrev knapt bruksmusikk, men fokuserte på kunstmusikk. Corellis musikk ble fremhevet av etterfølgende kolleger til langt inn på [[1800-tallet]]. [[François Couperin]], [[Antonio Vivaldi|Vivaldi]], [[Georg Philipp Telemann|Telemann]], [[Giuseppe Tartini]], [[Johann Sebastian Bach|Bach]] og [[Sergej Rakhmaninov]] har alle hyllet Corelli ved å skrive verk bygd på hans ideer.
Corelli var den første komponist som ble berømt utelukkende for sin instrumentalmusikk. Komposisjonene var svært populære, både i samtiden og i lang tid etterpå. De seks opusnumrene til Corelli omfatter ikke mer enn 49 [[triosonate]]r, 12 [[concerto grosso|concerti grossi]] og én [[sinfonia]], men selv om kvantiteten er liten sammenlignet med for eksempel Bach eller [[Georg Friedrich Händel|Händels]] store produksjon, fikk musikken hans stor betydning for [[barokkmusikk]]en.
Også Corellis spillestil, som ble videreført av elevene hans, fikk stor betydning for utviklingen av fiolinspillet i europeisk kunstmusikk. Blant de mest kjente elevene hans er [[Francesco Geminiani]], [[Pietro Locatelli]], [[Pietro Castrucci]] og [[Francesco Gasparini]]. Corelli var en krevende fiolinlærer, han forlangte både disiplin og skarp presisjon. Det ble likevel sagt om Corelli at personligheten hans var i overensstemmelse med fornavnet: han hadde en [[erkeengel]]s tålmodighet.
== Verk ==
[[Fil:Corelli Arcangelo, dal frontespizio dell'op. VI.jpg|mini|[[Frontispis]] av Corellis op. 6.]]
* op. 1: 12 [[Triosonate]]r ''da chiesa'' (''Sonate a tre'', Roma 1681)
* op. 2: 12 Triosonater ''da camera'' (''Sonate da camera a tre'', Roma 1685)
* op. 3: 12 Triosonater ''da chiesa'' (''Sonate a tre'', Roma 1689)
* op. 4: 12 Triosonater ''da camera'' (''Sonate a tre'', Roma 1694)
* op. 5: 12 Sonater for fiolin og continuo (''Sonate a violino e violone o cimbalo'', Roma 1700; Nr. 12: Variasjoner over [[La folia]])
* op. 6: 12 ''Concerti grossi'' (Amsterdam 1714)
;Verk uten opusnummer
* WoO 1: ''Sinfonia'' til [[Giovanni Lorenzo Lulier]]s oratorium ''Santa Beatrice d’Este'' (1689)
* WoO 2–3: 2 ''Sonate a quattro'' (bevart i: ''Six Sonates à 4, 5, & 6 parties …'', Amsterdam rundt 1699)
* WoO 4: ''Sonata a quattro'' for trompet, 2 fioliner og basso continuo
* WoO 5–10: 6 ''Sonate a tre'' op. post. (Amsterdam um 1714)
== Litteratur ==
* {{treccani|ID=arcangelo-corelli_(Dizionario-Biografico)|Forfatter=Piero Buscaroli|Kommentar=Fra ''[[Dizionario Biografico degli Italiani]] (1983)}}
* Peter Allsop: ''Arcangelo Corelli: New Orpheus of Our Times''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-816562-0.
* Hans Oesch, Hans-Joachim Hinrichsen, Laurenz Lütteken: ''Arcangelo Corelli: Historisch-kritische Gesamtausgabe.'' Fem bind med et tilleggsbind, Musikwissenschaftliches Institut der Universität Basel, Laaber-Verlag, Laaber 1976–2007, ISBN 978-3-89007-157-2
== Referanser og noter ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{DNB-Portal|11901176X}}
* {{DDB|Person|11901176X}}
* {{Britannica|137483}}
* {{språkikon|en}} [http://www.hoasm.org/VIIIA/Corelli.html Biografi], hoasm.org
;Fritt tilgjengelige noter
* {{IMSLP|id=Corelli%2C_Arcangelo|cname=Arcangelo Corelli}}
* {{Mutopia|CorelliA}}
* {{språkikon|en}} [http://wiki.ccarh.org/wiki/Corelli Fritt tilgjengelige noter av opp. 1–6], ''Center for Computer Assisted Research in the Humanities'' (CCARH) ved [[Stanford University]]
{{Barokken i musikk}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Corelli, Arcangelo}}
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Barokkomponister]]
[[Kategori:Italienske fiolinister]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Ravenna]]
| |||