Arcangelo Corelli: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m pirk |
|||
| (25 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Infoboks
'''Arcangelo Corelli''' (født
▲'''Arcangelo Corelli''' (født i [[Fusignano]], [[Ravenna]] [[17. februar]] [[1653]], død i [[Roma]] [[8. januar]] [[1713]]) var en [[Italia|italiensk]] [[komponist]] og [[fiolinist]].
Corellis verk fikk stor betydning for utviklingen av [[kammermusikk]]en og [[sonate]]formene ''sonata da chiesa'' (kirkesonate) og ''sonata da camera'' (kammersonate), og ikke minst for [[concerto grosso]]-formen, som han i stor grad var delaktig i utviklingen av. Corelli utviklet en virtuos spillestil som dannet grunnlaget for fiolinteknikken på 1700- og 1800-tallet, og som påvirket en lang rekke komponister
== Liv og virke ==
I [[1681]] var Corelli i tjeneste hos prinsen av [[Bayern]] og mellom [[1680]] og [[1685]] arbeidet han sammen med sin venn og kollega [[Cristiano Farinelli]] (som antas å være onkelen til den kjente [[kastratsanger]]en [[Farinelli]]).▼
Lite er kjent om Corellis tidlige liv. Han ble født inn i en velhavende godseierfamilie fra [[Fusignano]] i [[Kirkestaten]]. Faren døde en måned etter Corellis fødsel, slik at moren, Santa Raffini, ble alene om å oppfostre deres fem barn.
Corelli fikk undervisning i fiolinspill hos [[Giovanni Battista Bassani]] og studerte i [[Bologna]] fra 1666. Han kan ha blitt opptatt i ''[[Accademia Filarmonica di Bologna]]'' mens han var i byen, selv om det ikke er funnet samtidige kilder som bekrefter at han fikk formelt medlemskap. I det minste var han tilstede under akademiets møter og utvekslet musikalske ideer med kjente musikere og komponister som [[Giovanni Battista Vitali]] og [[Pietro degli Antonii]].
Ifølge en anekdote spilte Corelli i [[Paris]] som nittenåring i 1671. Opptredenen skal ha vært en stor suksess og ført til at han ble et kjent navn i Europa. En legende som stammer fra [[Jean-Jacques Rousseau]] vil ha det til at den sjalu og intrigante komponisten og fiolinisten [[Jean-Baptiste Lully]] jaget Corelli fra Paris.<ref>Allsop, s. 5</ref>
Senest i 1675 var Corelli i Roma, der han snart ble en av de ledende fiolinistene og fikk tilgang til byens høyeste sosiale lag. Han studerte komposisjon og kontrapunkt hos [[Matteo Simonelli]], en kjent sanger i det pavelige kapell, og fra 1677 var han i gang med å skrive egne komposisjoner. Samme år ble han medlem av hoffkapellet til den abdiserte svenske dronningen [[Christina av Sverige]] og skrev en rekke komposisjoner for akademiet hun hadde grunnlagt. Christina ble Corellis [[mesén]] og fikk stor betydning for den unge komponistens utvikling, og han dediserte sine [[Sonate|kirkesonater]] (''12 trio sonatas da chiesa op.1'') fra 1681 til henne.
Corelli laget knapt noe bruksmusikk, men fokuserte på kunstmusikk. Som fiolinlærer var han krevende, og forlangte både disiplin og skarp presisjon. Det er likevel sagt om Corelli at hans personlighet var i overensstemmelse med hans navn, han hadde en [[erkeengel]]s tålmodighet. Corellis musikk ble fremhevet av etterfølgende kolleger til langt inn på [[1800-tallet]]. [[François Couperin]], [[Antonio Vivaldi|Vivaldi]], [[Georg Philipp Telemann|Telemann]], [[Giuseppe Tartini]], [[Johann Sebastian Bach|Bach]] og [[Sergej Rakhmaninov]] har alle hyllet Corelli, gjennom i egne verk å bygge på hans ideer.▼
I likhet med alle musikere i Roma var Corelli medlem av [[Laug|musikerlauget]] ''Congregazione di Santa Cecilia'' (senere ''[[Accademia Nazionale di Santa Cecilia]]''). Han ble i 1681 valgt som ''Guardiano'' («vokter») for den instrumentale delen av lauget, en æresbevisning som bare ble de mest framstående musikerne i Roma til del. Han ble gjenvalgt i 1684 og 1700.
Corelli var den første komponist som ble berømt utelukkende for sin instrumentalmusikk. Hans verker var svært populære i samtiden, og i lang tid etterpå. Hans seks opus omfatter bare 49 [[triosonate]]r, 12 [[concerto grosso|concerti grossi]], og en [[sinfonia]] ▼
▲
== Eksterne lenker ==▼
*{{IMSLP|id=Corelli%2C_Arcangelo|cname=Arcangelo Corelli}}▼
I 1685 var Corelli tilbake i [[Roma]]. Byen hadde ingen permanente orkestre som kunne tilby en instrumentalist fast ansettelse, men han spilte i en rekke ensembler sponset av velstående enkeltpersoner.<ref>Allsop, s. 27-29</ref> Blant Corellis beundrere var [[kardinal]] [[Pietro Ottoboni den yngre|Pietro Ottoboni]], grandnevø av den andre kardinal Pietro Ottoboni som i [[1689]] ble pave [[Alexander VIII]].
Fra 1689 til 1690 oppholdt Corelli seg i [[Modena]] med støtte fra hertugen av Modena. I 1708 var han tilbake i Roma, der han bodde tilbaketrukket i palasset til kardinal Ottoboni. Samme år besøkte han Napoli etter en personlig invitasjon av kongen av [[Napoli]].
{{DEFAULTSORT:Corelli, Arcangelo}}▼
== Betydning ==
▲Corelli
▲Corelli var den første komponist som ble berømt utelukkende for sin instrumentalmusikk.
Også Corellis spillestil, som ble videreført av elevene hans, fikk stor betydning for utviklingen av fiolinspillet i europeisk kunstmusikk. Blant de mest kjente elevene hans er [[Francesco Geminiani]], [[Pietro Locatelli]], [[Pietro Castrucci]] og [[Francesco Gasparini]]. Corelli var en krevende fiolinlærer, han forlangte både disiplin og skarp presisjon. Det ble likevel sagt om Corelli at personligheten hans var i overensstemmelse med fornavnet: han hadde en [[erkeengel]]s tålmodighet.
== Verk ==
[[Fil:Corelli Arcangelo, dal frontespizio dell'op. VI.jpg|mini|[[Frontispis]] av Corellis op. 6.]]
* op. 1: 12 [[Triosonate]]r ''da chiesa'' (''Sonate a tre'', Roma 1681)
* op. 2: 12 Triosonater ''da camera'' (''Sonate da camera a tre'', Roma 1685)
* op. 3: 12 Triosonater ''da chiesa'' (''Sonate a tre'', Roma 1689)
* op. 4: 12 Triosonater ''da camera'' (''Sonate a tre'', Roma 1694)
* op. 5: 12 Sonater for fiolin og continuo (''Sonate a violino e violone o cimbalo'', Roma 1700; Nr. 12: Variasjoner over [[La folia]])
* op. 6: 12 ''Concerti grossi'' (Amsterdam 1714)
;Verk uten opusnummer
* WoO 1: ''Sinfonia'' til [[Giovanni Lorenzo Lulier]]s oratorium ''Santa Beatrice d’Este'' (1689)
* WoO 2–3: 2 ''Sonate a quattro'' (bevart i: ''Six Sonates à 4, 5, & 6 parties …'', Amsterdam rundt 1699)
* WoO 4: ''Sonata a quattro'' for trompet, 2 fioliner og basso continuo
* WoO 5–10: 6 ''Sonate a tre'' op. post. (Amsterdam um 1714)
== Litteratur ==
* {{treccani|ID=arcangelo-corelli_(Dizionario-Biografico)|Forfatter=Piero Buscaroli|Kommentar=Fra ''[[Dizionario Biografico degli Italiani]] (1983)}}
* Peter Allsop: ''Arcangelo Corelli: New Orpheus of Our Times''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-816562-0.
* Hans Oesch, Hans-Joachim Hinrichsen, Laurenz Lütteken: ''Arcangelo Corelli: Historisch-kritische Gesamtausgabe.'' Fem bind med et tilleggsbind, Musikwissenschaftliches Institut der Universität Basel, Laaber-Verlag, Laaber 1976–2007, ISBN 978-3-89007-157-2
== Referanser og noter ==
<references />
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{DNB-Portal|11901176X}}
* {{DDB|Person|11901176X}}
* {{Britannica|137483}}
* {{språkikon|en}} [http://www.hoasm.org/VIIIA/Corelli.html Biografi], hoasm.org
;Fritt tilgjengelige noter
▲* {{IMSLP|id=Corelli%2C_Arcangelo|cname=Arcangelo Corelli}}
* {{Mutopia|CorelliA}}
* {{språkikon|en}} [http://wiki.ccarh.org/wiki/Corelli Fritt tilgjengelige noter av opp. 1–6], ''Center for Computer Assisted Research in the Humanities'' (CCARH) ved [[Stanford University]]
{{Barokken i musikk}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Barokkomponister]]
[[Kategori:Italienske fiolinister]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Ravenna]]
| |||