Radium: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
Cyborg (diskusjon | bidrag)
Nevner noe mer spesifikt tidligere anvendelse av radium for strålebeh. Koblet til radiumhostpitalet som hadde radiumkanon.
Aldebaran (diskusjon | bidrag)
Setter tilbake kildebelagt info. AlphaMed Inc. (Massachusetts) forveksles med Alphamed Press (N.Carolina) - førstnevnte drev med radioisotoper, sistnevnte driver med tidsskrifter.
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 45:
 
Radium har – i likhet med [[radon]] – navnet sitt fra det [[latinsk]]e ordet ''radius'', som betyr «stråle».
 
[[Fil:Electron shell 088 Radium.svg|thumb|left|Radiumatomets [[elektronskall]]]]
 
== Egenskaper ==
Rad 52 ⟶ 50:
 
=== Isotoper ===
Alle radium-isotopene er ustabile (og dermed radioaktive). Naturlig forekommende radium består av 4 [[isotop]]er:
Alle radium-isotopene er ustabile (og dermed radioaktive). Naturlig forekommende radium består av 4 [[isotop]]er: <sup>226</sup>'''Ra''' med [[halveringstid]] 1&nbsp;590 år, <sup>228</sup>'''Ra''' med halveringstid 5,75 år, <sup>223</sup>'''Ra''' med halveringstid 11,435 døgn og <sup>224</sup>'''Ra''' med halveringstid 3,66 døgn. I tillegg finnes 29 kunstig fremstilte isotoper hvorav de mest stabile er <sup>225</sup>'''Ra''' med halveringstid 14,9 døgn, <sup>230</sup>'''Ra''' med halveringstid 93 minutter, <sup>227</sup>'''Ra''' med halveringstid 42,2 minutter, <sup>232</sup>'''Ra''' med halveringstid 4,167 minutter, <sup>229</sup>'''Ra''' med halveringstid 4 minutter, og <sup>213</sup>'''Ra''' med halveringstid 2,74 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 minutter, og de fleste kortere enn 1 sekund.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Ra_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for radium] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Ra_iso.htm |date=20080621223527 }}</ref>
 
* <sup>226</sup>Ra med [[halveringstid]] 1&nbsp;590 år,
* <sup>228</sup>Ra med halveringstid 5,75 år,
* <sup>223</sup>Ra med halveringstid 11,435 døgn og
* <sup>224</sup>Ra med halveringstid 3,66 døgn.
 
I tillegg finnes 29 kunstig fremstilte isotoper hvorav de mest stabile er
 
* <sup>225</sup>Ra med halveringstid 14,9 døgn,
* <sup>230</sup>Ra med halveringstid 93 minutter,
* <sup>227</sup>Ra med halveringstid 42,2 minutter,
* <sup>232</sup>Ra med halveringstid 4,167 minutter,
* <sup>229</sup>Ra med halveringstid 4 minutter, og
* <sup>213</sup>Ra med halveringstid 2,74 minutter.
 
Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 minutter, og de fleste kortere enn 1 sekund.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Ra_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for radium] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Ra_iso.htm |date=20080621223527 }}</ref>
 
[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-14-4
 
== Forekomst ==
[[Fil:Tho-Radia-IMG 1228.JPG|thumb|left|Radium-[[thorium]] pudder, et eksempel på [[kvakksalver]]i]]
Radium er et av de sjeldneste grunnstoffene i jordskorpen, med en andel på omkring 7 · 10<sup>-12</sup> %. Det er et nedbrytningsprodukt av [[uran]]. Radium finnes derfor i alle uran-holdige [[mineral]]er og bergarter, og radiummengden er proporsjonal med uranmengden (1 tonn av uranmalmen [[bekblende]] inneholder omkring 0,12 gram radium). Fra utvinningen av radium startet til den var avsluttet i 1960-årene, er det anslått at det totalt ble produsert bare noen få kilo rent radium.
 
Rad 67 ⟶ 80:
I 1932 døde amerikaneren [[Eben Byers]] etter jevnlig inntak av [[Radithor]], en radioaktiv oppløsning foreskrevet av lege, anbefalt som foryngelseskur så vel som en kur mot [[magekreft]] og [[sinnssykdom]]. Byers' kjeve gikk i oppløsning, og det dannet seg huller i kraniet hans.<ref>Oliver Sacks: ''Onkel Wolfram'', forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-23853-6</ref>
 
Dagens få praktiske bruksområdene for radium er basert på stoffets radioaktive egenskaper. Oppdagelsen av nyere radioaktive isotoper som <sup>60</sup>'''Co''' ([[kobolt]]) og <sup>137</sup>'''Cs''' ([[cesium]]) gjør at radium etterhvert er blitt erstattet av disse. I 2002 kunngjorde det amerikanske selskapet AlphaMed at de skulle starte utvikling av fremstillingsmetoder for blant annet isotopen <sup>224</sup>'''Ra''' til medisinsk bruk.<ref>[https://web.archive.org/web/20081119144201/http://www.alphamed.biz/PressRelease.html AlphaMed Inc. Press Release – August 2002 (arkivert)]</ref>
 
 
Dagens få praktiske bruksområdene for radium er basert på stoffets radioaktive egenskaper. Oppdagelsen av nyere radioaktive isotoper som <sup>60</sup>'''Co''' ([[kobolt]]) og <sup>137</sup>'''Cs''' ([[cesium]]) gjør at radium etterhvert er blitt erstattet av disse. I 2002 kunngjorde det amerikanske selskapet AlphaMed at de skulle starte utvikling av fremstillingsmetoder for blant annet isotopen <sup>224</sup>'''Ra''' til medisinsk bruk.<ref>[https://web.archive.org/web/20081119144201/http://www.alphamed.biz/PressRelease.html AlphaMed Press Release – August 2002]</ref>
 
Når radium blandes med [[beryllium]] blir det en [[nøytron]]-kilde som anvendes i forskningssammenheng.
 
== Bildegalleri ==
<gallery>
[[Fil:Electron shell 088 Radium.svg|thumb|left|Radiumatomets [[elektronskall]]]]
[[Fil:Tho-Radia-IMG 1228.JPG|thumb|left|Radium-[[thorium]] pudder, et eksempel på [[kvakksalver]]i|kvakksalveri]]
</gallery>
== Referanser ==
<references/>