Musikkteori: Forskjell mellom sideversjoner

'''Musikkteori'''I er den del av [[musikkvitenskap|musikkvitenskapen]] som søker å beskrive [[musikk]] på en [[teori|teoretisk]] måte. Musikkens elementer beskrives,musikkteorien systematiseres og analyseres. Blantelementer dem finner vi [[Tone|tone]],som [[rytme]], [[harmoni]], [[melodi]], tekstur og [[Form (musikk)|form]]struktur. Musikkteorien er ofte rettet mot de mønstre og systemer de fleste komponisterkomponisters arbeider etter. BegrepetMusikkteoretiske «musikkteori»prinsipper blir oftedanner brukt som en samlebetegnelsebasis for en rekkestor læreemnerdel ([[notelære]],av [[harmonilære]],den [[satslære]]musikken osv.)vi som brukes innen musikkutdanninghører i [[Vesten]]. Denne artikkelen omhandler hovedsakelig teori knyttet til [[tonal musikk]]dag.

En tone har [[tonehøydeFrekvens (lyd)|høyde]], varighet og [[klangfarge]]. [[Tonehøyde]]nTonehøyden bestemmes av lydbølgenes frekvens; tonen [[A (tone)|A]] er definert av frekvensen 440 [[Hz]]. Avstanden mellom to toner kalles et [[intervall]]. DenDet viktigste intervallet er mellom en tone og en tone med dobbel frekvens -– [[oktav]] -– slik at 440 Hz og 880 Hz begge er A. I vestlig musikk deles en oktav inn i 12 like [[halvtone]]r; mønstre av halvtoner og heltoner (to halvtoner utgjør en heltone) danner en [[skala (musikk)|skala]] i oktaven. De vanligste skalaene er [[dur]] og [[moll]]; disse er [[diatonisk skala|diatoniske skalaer]].

I [[tonalitet|tonal]] musikk brukes [[fast fortegn|faste fortegn]] til å definere ''[[toneart|tonearten]]en'' i musikken. Tonearten avgjør hvilken skala som brukes. Å ''transponere'' et stykke musikk fra tonearten C-dur til tonearten D-dur vil være å gjøre alle tonene to [[halvtone]]r høyere. Selv om de fleste instrumenter som brukes i vestlig musikk er [[temperert stemming|temperert stemt]], noe som fører med seg at tonene vil være i nøyaktig det samme forholdet til hverandre som før transponeringen, kan en transponering endre [[klangfage|klangen]] fordi tonene flyttes i forhold til instrumentets rekkevidde, og det kan gjøre det teknisk vanskeligere eller enklere for musikeren. For lytteren kan en transponering gå ubemerket hen, så. særligSærlig i pop, rock og folkemusikk er det vanlige å transponere musikk etter ferdigheter og behag.

#[[None (musikk)|None]] (C-D')

#[[DesimDecim]] (C-E')

#[[UndesimUndecim]] (C-F')

#[[DodesimDuodecim]] (C-G')

[[Rytme]] er lyder organisert i [[tid]]. Rytmen deler tid inn i regelmessige enheter, kalt [[takt|takter]]er. [[Taktart|Taktarten]]en angir hvor mange slag det er per takt. Gjennom små endringer i varighet og endringer i styrke kan man legge vekt på ulike slag i takten. For eksempel legger man i en vanlig vals (3/4-takt) trykket på det første slaget i hver takt. [[Synkope (musikk)|Synkoperte]] rytmer er rytmer som legger vekt på "uventede" slag, eller legger vekten mellom slag.

[[Harmoni]] finnes når to eller flere toner klinger sammen. To toner i samklang kalles en dyad. Tre eller flere toner i samklang kalles en [[akkord (musikk)|akkord]]. I en skala er det visse tonetrinn som bestemmer akkordens egenskap og funksjon; i vestlig musikk er det tredje og syvende trinn i skalaen. Avstanden mellom [[grunntone]]n og tredje trinn avgjør om akkorden er en [[dur|durakkord]]akkord eller en [[moll|mollakkord]]akkord, mens avstanden mellom grunntonen og syvende trinn bestemmer akkordens funksjon i en akkordrekke.

'''[[Satslære]]''' er et musikkteoretisk fag, hvor man lærer om en [[komposisjon (musikk)|komposisjon]]s '''sats''', dvs. hvordan tonene i et musikkverk er satt sammen for å danne en helhet. Ved hjelp av ulike klangstablinger og lineære stemmeføringer etter ulike typer harmoniske progresjoner, får man forskjellige typer sats. Satslære er således et håndverk, som er viktig innen [[komposisjon (musikk)|komposisjon]] og [[arrangement]]. Klassisk satslære beskriver mange regler for hva som er "lov" og ikke i en komposisjon. Det å skrive en annenstemme til en melodi kalles å harmonisere, da man ut ifra noen spesielle prinsipper setter inn toner som lyder godt til den gitte melodi.

En ''konsonans'' er en samklang, harmoni eller akkord som regnes å være stabil, i motsetning til ''dissonanser'', som regnes å være ustabile. En annen, mindre presis definisjon er «behagelige lyder» i motsetning til «ubehagelige lyder». De konsonante [[intervall|intervallene]]ene deles i to: rene og store. De rene intervallene er [[prim (intervall)|prim]], [[oktav]], [[kvart ]] og [[kvint]]. De store intervallene er [[sekund (intervall)|sekund]], [[ters]], [[sekst]] og [[septim]]. Dissonante intervaller vil ha et behov for å gå over i mer konsonante intervaller, og kan slik bidra til å skape og utløse spenning i musikken. Med utgangspunkt i [[toneart|tonearten]]en kan man beskrive hvilken plass tonene og klangene fyller i en komposisjon, en slik rolle kalles en [[diatonisk funksjon]]. Musikkteoretikere kan foreta en [[diatonisk funksjon|funksjonsharmonisk analyse]] for å finne den harmoniske dynamikken i musikkbildet.

Helt siden [[Pythagoras]] oppdaget forholdet mellom frekvensene til ulike tonehøyder, har man brukt [[matematikk]] til å analysreanalysere musikk, med utgangspunkt i svingningstall.

*Bekkevold, [[Lisa: Bekkevold]] ''Harmonilære og harmonisk analyse''. Aschehoug, 1988. ISBN 82-03-12969-2

* [http://www.taktogtone1.homestead.com/Musikkteori.html Musikkteori], enkel innføring

* [https://web.archive.org/web/20070602013647/http://www.lu.hio.no/ALU/musikk/Musikkteori/Musikkteori.htm Musikkteori] ved Jon Helge Sætre

* [http://www.musikkordboken.no Musikkordboken] Musikkordboken