Wikipedia

Musikkteori: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Asav (diskusjon | bidrag)
Patruljører
87 024 redigeringer
m Tilbakestilte endring av 89.10.203.191 (bidrag) til siste versjon av Ulflarsen
Tagg: Tilbakestilling
 
(41 mellomliggende versjoner av 33 brukere er ikke vist)
Linje 1:
'''Musikkteori''' er den del av [[musikkvitenskap|musikkvitenskapen]] som søker å beskrive [[teori|teorien]] som ligger til grunn for [[musikk|musikkens]] natur. Begrepet brukes ofte brukt som en samlebetegnelse for en rekke læreemner innen musikkutdanningen i [[Vesten]], eksempelvis [[notelære]], [[harmonilære]], [[satslære]] og annet.
{{kildeløs}}
{{språkvask}}
'''Musikkteori''' er den del av [[musikkvitenskap|musikkvitenskapen]] som søker å beskrive [[teori|teorien]] som ligger til grunn for [[musikk|musikkens]] natur. Musikkens elementer beskrives, systematiseres og analyseres - [[rytme]], [[harmoni]], [[melodi]] og struktur. Musikkteorien er ofte rettet mot de mønstre og systemer de fleste komponisters arbeider etter. Musikkteoretiske prinsipper danner basis for en stor del av den musikken vi hører i dag. Det å skrive en annenstemme til en melodi kalles for eksempel å [[harmonilære|harmonisere]], da man ut ifra noen spesielle prinsipper setter inn toner som lyder godt til den gitte melodi. Denne artikkelen omhandler hovedsakelig teori knyttet til [[tonal musikk]].
 
I musikkteorien systematiseres og analyseres elementer som [[rytme]], [[harmoni]], [[melodi]] og struktur. Musikkteorien er ofte rettet mot de mønstre og systemer de fleste komponisters arbeider etter. Musikkteoretiske prinsipper danner basis for en stor del av den musikken vi hører i dag.
==Om musikk==
 
==Musikkens elementer==
 
===Melodi===
Linje 9:
 
===Tonehøyde===
En tone har [[tonehøydeFrekvens (lyd)|høyde]], varighet og [[klangfarge]]. [[Tonehøyde]]nTonehøyden bestemmes av lydbølgenes frekvens; tonen [[A (tone)|A]] er definert av frekvensen 440 [[Hz]]. Avstanden mellom to toner kalles enet [[intervall]]. DenDet viktigste intervallenintervallet er mellom en tone og en tone med dobbel frekvens -– [[oktav]] -– slik at 440 Hz og 880 Hz begge er A. I vestlig musikk deles en oktav inn i 12 like [[halvtone]]r; mønstre av halvtoner og heltoner (to halvtoner utgjør en heltone) danner en [[skala (musikk)|skala]] i oktaven. De vanligste skalaene er [[dur]] og [[moll]]; disse er [[diatonisk skala|diatoniske skalaer]].
 
I [[tonalitet|tonal]] musikk brukes [[fast fortegn|faste fortegn]] til å definere ''[[toneart|tonearten]]en'' i musikken. Tonearten avgjør hvilken skala som brukes. Å ''transponere'' et stykke musikk fra tonearten C-dur til tonearten D-dur vil være å gjøre alle tonene to [[halvtone]]r høyere. Selv om de fleste instrumenter som brukes i vestlig musikk er [[temperert stemming|temperert stemt]], noe som fører med seg at tonene vil være i nøyaktig det samme forholdet til hverandre som før transponeringen, kan en transponering endre [[klangfage|klangen]] fordi tonene flyttes i forhold til instrumentets rekkevidde, og det kan gjøre det teknisk vanskeligere eller enklere for musikeren. For lytteren kan en transponering gå ubemerket hen, så. særligSærlig i pop, rock og folkemusikk er det vanlige å transponere musikk etter ferdigheter og behag.
 
====Intervaller====▼
Et [[Intervall (musikk)|Intervall]] er en beskrivelse av avstanden i høyde mellom to toner i en skala eller akkord.▼
 
Med utgangspunkt i C:▼
#[[Prim_(intervall)|Prim]] (C-C = Rent )▼
#[[Sekund (intervall)|Sekund]] (C-D = Stor) (C-Db = Liten)▼
#[[Ters]] (C-E = Stor) - (C-Eb = Liten)
#[[Kvart]] (C-F = Ren)▼
#*[[Tritonus]] (C-F# = Forstørret kvart/ forminsket kvint)
#[[Kvint]] (C-G = Ren)▼
#[[Sekst]] (C-A = Stor) (C-Ab = Liten)▼
#[[Septim]] (C-H = Stor) (C- Hb/B = Liten)▼
#[[Oktav]] (C-C' = Ren)▼
#[[None (musikk)|None]] (C-D')▼
#[[Decim]] (C-E')▼
#[[Undecim]] (C-F')▼
#[[DodecimDuodecim]] (C-G')▼
<br />
Et intervall kan altså være stort/lite, rent, eller forminsket/forstørret.<br />
'''Rent intervall''' kan også være forstørret (#) eller forminsket (b). Eks. Tritonus som er en forstørret kvart/ forminsket kvint (navnet avhenger av notasjonen). Mens et intervall som er stort eller lite kan ikke være rent.
 
===Rytme===
[[Rytme]] er lyder organisert i [[tid]]. Rytmen deler tid inn i regelmessige enheter, kalt [[takt|takter]]er. [[Taktart|Taktarten]]en angir hvor mange slag det er per takt. Gjennom små endringer i varighet og endringer i styrke kan man legge vekt på ulike slag i takten. For eksempel legger man i en vanlig vals (3/4-takt) trykket på det første slaget i hver takt. [[Synkope (musikk)|Synkoperte]] rytmer er rytmer som legger vekt på "uventede" slag, eller legger vekten mellom slag.
 
===SatslæreHarmoni===
[[Harmoni]] finnes når to eller flere toner klinger sammen. To toner i samklang kalles en dyad. Tre eller flere toner i samklang kalles en [[akkord (musikk)|akkord]]. I en skala er det visse tonetrinn som bestemmer akkordens egenskap og funksjon; i vestlig musikk er det tredje og syvende trinn i skalaen. Avstanden mellom [[grunntone]]n og tredje trinn avgjør om akkorden er en [[dur|durakkord]]akkord eller en [[moll|mollakkord]]akkord, mens avstanden mellom grunntonen og syvende trinn bestemmer akkordens funksjon i en akkordrekke.▼
'''[[Satslære]]''' er et musikkteoretisk fag, hvor man lærer om en [[komposisjon]]s '''sats''', dvs. hvordan tonene i et musikkverk er satt sammen for å danne en helhet. Ved hjelp av ulike klangstablinger og lineære stemmeføringer etter ulike typer harmoniske progresjoner, får man forskjellige typer sats. Satslære er således et håndverk, som er viktig innen [[komposisjon]] og [[arrangement]]. Klassisk satslære beskriver mange regler for hva som er "lov" og ikke i en komposisjon.▼
 
Melodier blir ofte skrevet i forhold til harmoniene som akkompagnerer dem, slik at det skapes vekslende konsonans og dissonans. Studiet av samklangene kalles [[harmonilære]]. ▼
===Harmonilære===
▲[[Harmoni]] finnes når to eller flere toner klinger sammen. To toner i samklang kalles en dyad. Tre eller flere toner i samklang kalles en [[akkord (musikk)|akkord]]. I en skala er det visse tonetrinn som bestemmer akkordens egenskap og funksjon; i vestlig musikk er det tredje og syvende trinn i skalaen. Avstanden mellom [[grunntone]]n og tredje trinn avgjør om akkorden er en [[dur|durakkord]] eller en [[moll|mollakkord]], mens avstanden mellom grunntonen og syvende trinn bestemmer akkordens funksjon i en akkordrekke.
 
====Satslære====
▲Melodier blir ofte skrevet i forhold til harmoniene som akkompagnerer dem, slik at det skapes vekslende konsonans og dissonans. Studiet av samklangene kalles [[harmonilære]].
▲'''[[Satslære]]''' er et musikkteoretisk fag, hvor man lærer om en [[komposisjon (musikk)|komposisjon]]s '''sats''', dvs. hvordan tonene i et musikkverk er satt sammen for å danne en helhet. Ved hjelp av ulike klangstablinger og lineære stemmeføringer etter ulike typer harmoniske progresjoner, får man forskjellige typer sats. Satslære er således et håndverk, som er viktig innen [[komposisjon (musikk)|komposisjon]] og [[arrangement]]. Klassisk satslære beskriver mange regler for hva som er "lov" og ikke i en komposisjon. Det å skrive en annenstemme til en melodi kalles å harmonisere, da man ut ifra noen spesielle prinsipper setter inn toner som lyder godt til den gitte melodi.
 
====Konsonans og dissonans====
En ''konsonans'' er en samklang, harmoni eller akkord som regnes å være stabil, i motsetning til ''dissonanser'', som regnes å være ustabile. En annen, mindre presis definisjon er «behagelige lyder» i motsetning til «ubehagelige lyder». De konsonante [[intervall|intervallene]]ene deles i to: rene og store. De rene intervallene er [[prim (intervall)|prim]], [[oktav]], [[kvart ]] og [[kvint]]. De store intervallene er [[sekund (intervall)|sekund]], [[ters]], [[sekst]] og [[septim]]. Dissonante intervaller vil ha et behov for å gå over i mer konsonante intervaller, og kan slik bidra til å skape og utløse spenning i musikken. Med utgangspunkt i [[toneart|tonearten]]en kan man beskrive hvilken plass tonene og klangene fyller i en komposisjon, en slik rolle kalles en [[diatonisk funksjon]]. Musikkteoretikere kan foreta en [[diatonisk funksjon|funksjonsharmonisk analyse]] for å finne den harmoniske dynamikken i musikkbildet.
 
*[[Kvintsirkel]]
Rad 33 ⟶ 54:
*[[Stamtone]]
*[[Kadens]]
 
▲====Intervaller====
▲Et [[Intervall (musikk)|Intervall]] er en beskrivelse av avstanden i høyde mellom to toner i en skala eller akkord.
 
▲Med utgangspunkt i C:
▲#[[Prim_(intervall)|Prim]] (C-C)
▲#[[Sekund (intervall)|Sekund]] (C-D)
#[[Ters]] (C-E)
▲#[[Kvart]] (C-F)
#*[[Tritonus]] (C-F#)
▲#[[Kvint]] (C-G)
▲#[[Sekst]] (C-A)
▲#[[Septim]] (C-H)
▲#[[Oktav]] (C-C')
▲#[[None]] (C-D')
▲#[[Decim]] (C-E')
▲#[[Undecim]] (C-F')
▲#[[Dodecim]] (C-G')
 
===Tekstur===
Rad 90 ⟶ 93:
 
===Matematikk og fysikk===
Helt siden [[Pythagoras]] oppdaget forholdet mellom frekvensene til ulike tonehøyder, har man brukt [[matematikk]] til å analysreanalysere musikk, med utgangspunkt i svingningstall.
 
*[[Hertz]]
Rad 97 ⟶ 100:
*[[Svingningstid]]
*[[Amplitude]]
 
 
 
===Hørelære===
Rad 109 ⟶ 110:
 
==Litteratur==
*Bekkevold, [[Lisa: Bekkevold]] ''Harmonilære og harmonisk analyse''. Aschehoug, 1988. ISBN 82-03-12969-2
* [[Øyvind Risa]] ''Musikkteori og arrangering'', 2001 ISBN 9788215001586
 
==Eksterne lenker==
* [http://www.taktogtone1.homestead.com/Musikkteori.html Musikkteori], enkel innføring
* [https://web.archive.org/web/20070602013647/http://www.lu.hio.no/ALU/musikk/Musikkteori/Musikkteori.htm Musikkteori] ved Jon Helge Sætre
* [http://www.musikkordboken.no Musikkordboken] Musikkordboken
{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Musikkteori| ]]
[[Kategori:Musikkvitenskap]]
 
[[ar:نظرية الموسيقى]]
[[bg:Теория на музиката]]
[[ca:Teoria de la música]]
[[da:Musikteori]]
[[de:Musiktheorie]]
[[et:Muusikateooria]]
[[en:Music theory]]
[[es:Teoría musical]]
[[eo:Muzikteorio]]
[[fa:تئوری موسیقی]]
[[fr:Théorie de la musique occidentale]]
[[ko:음악 이론]]
[[id:Teori musik]]
[[it:Teoria musicale]]
[[he:תאוריית המוזיקה]]
[[la:Theoria musicae]]
[[hu:Zeneelmélet]]
[[nl:Muziektheorie]]
[[ja:音楽理論]]
[[pl:Teoria muzyki]]
[[pt:Teoria musical]]
[[ru:Теория музыки]]
[[scn:Tiurìa musicali]]
[[simple:Music theory]]
[[fi:Musiikinteoria]]
[[sv:Musikteori]]
[[tr:Müzik kuramı]]
[[uk:Теорія музики]]
[[zh:音樂理論]]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Musikkteori»