Alkibiades: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
mIngen redigeringsforklaring |
m ytpo using AWB |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 4:
| bilde_tekst =
| levde= [[450 f.Kr.|450]]–[[404 f.Kr.]]
| fsted = [[Athen]], [[Hellas]]
| dsted = [[Frygia]]
Rad 11 ⟶ 9:
| slag = [[Slaget ved Abydos]] ([[410 f.Kr.]])<br />[[Slaget ved Kyzikos]] (410 f.Kr.)<br />Beleiringen av [[Bysants]] ([[408 f.Kr.]])
}}
'''Alkibiades Kleiniou Skambonides''' ([[gresk]]: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra [[deme]]n Skambonidai», født ca. [[450 f.Kr.|450]]
Alkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den [[den sicilianske ekspedisjon|sicilianske ekspedisjon]], men flyktet til [[Sparta]] etter at hans politiske fiender anklaget ham for [[blasfemi]]. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til [[akamenide-dynastiet|Persia]]. Der var han rådgiver for [[satrap]]en [[Tissafernes]] før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som ''strategos'' ([[general]]) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.
Rad 18 ⟶ 16:
==Tidlige år==
[[Fil:AspasiaAlcibiades.jpg|thumb|[[Jean-Léon Gérôme]] (1824–1904): [[Sokrates]] oppsøker Alikibiades i
[[Amme]]n hans het Amykla og kom fra [[Sparta]].<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Alcibiades*.html Plutark om Alkibiades]</ref> [[Thrakia|Thrakeren]] Zopyros var ansatt som «[[pedagog]]», som i [[antikken]] betød at han fulgte gutten til og fra sportsøvelser og undervisningstimer, overvar dem og bar guttens instrumenter. Nederlaget i Koroneia førte til at Athen mistet kontrollen over naboregionen [[Boiotia]]. Etter Kleinias' død ble Perikles verge for 4 år gamle Alkibiades og hans lillebror Kleinias 3. frem til [[434 f.Kr.]] Ifølge [[Platon]] sendte Perikles Kleinias til sin bror Arifron, kanskje for å holde ham unna Alkibiades' dårlige påvirkning. Men innen et halvt år sendte Arifron gutten tilbake til Perikles, som imidlertid heller ikke ville ta ansvar for Kleinias, men igjen overlot ham til hans storebror Alkibiades. På det tidspunkt var Perikles travelt opptatt med gjenoppbygningen av [[Akropolis (Athen)|Akropolis]], som ble ødelagt under den persiske invasjonen i [[480 f.Kr.]], og har neppe hatt noe overskudd til å få skikk på sin kusines to farløse sønner.<ref>Tord Østberg: ''Alkibiades og Aten'' (s. 63), forlaget Dreyer, Oslo 2013, ISBN 978-82-8265-033-5</ref>
▲[[Fil:AspasiaAlcibiades.jpg|thumb|[[Jean-Léon Gérôme]] (1824–1904): [[Sokrates]] oppsøker Alikibiades i Aspasias' hus, 1861]]
▲Alikibiades ble født i [[Athen]] og var sønn av [[Kleinias]] og Deinomake. Hans mor var datter til [[Megakles]] og kunne spore sin familie tilbake til [[Evrysakes]] og [[Ajax (mytologi)|telamoniske Ajax]].<ref>[[Platon]], ''Alcibiades 1'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?layout=&doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0176&query=section%3D%2388&loc=Alc.%201.120e 121a].</ref> Alkibiakes tilhørte dermed på morssiden, den mektige og kontroversielle familien til [[alkmaionidene]]. Den berømte [[Perikles]] og hans bror Arifon var fettere av Deinomake, siden hennes far og deres mor var søsken.<ref>C.A. Cox, ''Houshold Interests'', 144.</ref> Hans morfar het også Alkibiades og var en venn av [[Kleisthenes]], den berømte reformatoren av konstitusjonen sent i det [[6. århundre f.Kr.]] Etter at Kleinias døde i [[slaget ved Koroneia (447 f.Kr.)|slaget ved Koroneia]], ble Perikles og Arifon hans verger.<ref>N. Denyer, ''Commentary of Plato's Alcibiades'', 88–89.</ref> Alikibiades hadde, ifølge [[Plutark]], flere berømte lærere, inkludert [[Sokrates]], og han var godt trent i kunstarten [[retorikk]]. Men han var kjent for sin uregjerlige oppførsel som nevnes av antikke greske forfattere ved flere anledninger.
Alkibiades deltok i [[slaget ved Poteidaia]] i [[432 f.Kr.]], hvor Sokrates skal ha reddet hans liv. Han tilbakebetalte Sokrates i [[slaget ved Delion]] i [[424 f.Kr.]] Alikibiades hadde et intimt, men (ifølge idealiserte antikke beretninger) ikkeseksuelt forhold med Sokrates som han beundret og respekterte, og Sokrates var tiltrukket av hans skjønnhet, men nektet å gi etter for hans ungdommelige tiltrekning.<ref>I. Sykoutris, ''Introduction to Symposium'', 159–180.</ref><ref>Platon, ''Symposium'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0174;layout=;query=section%3D%23697;loc=Sym.%20215b 215a–222b].</ref> Alkibiades «fryktet og hedret Sokrates alene, og avskydde resten av sine elskere» ifølge [[Plutark]].<ref>Plutarch, ''Alcibiades'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0182;query=chapter%3D%236;layout=;loc=Alc.%207.1 6].</ref>
Rad 91 ⟶ 89:
Alkibiades' plan møtte på dette tidspunktet et stort hinder. Tissafernes ville ikke gjøre en avtale for enhver pris; han ønsket å følge sin nøytralitetspolitikk.<ref>D. Kagan, ''The Fall of the Athenian Empire'', 136–8.</ref> Tissafernes var en klok leder, og hadde sett fordelene med at partene trettet hverandre ut uten direkte persisk involvering. Alkibiades innså dette, og ved å presentere det slik for athenerne, at det ble stilt strengere og strengere krav fra Tissafernes side, forsøkte han å overbevise dem om at han hadde overtalt Tissafernes til å støtte dem, men at de ikke hadde gitt nok til ham.
Selv om utsendingene var sinte over størrelsen på de persiske kravene, reiste de likefullt med det inntrykket at Alkibiades kunne ha ordnet en avtale mellom maktene dersom han hadde valgt å gjøre dette. Denne fiaskoen, ved hoffet til Tissafernes, gjorde slutt på forhandlingene mellom konspiratørene og Alkibiades. Gruppen var
===Gjeninnsettelse som athensk general===
Rad 103 ⟶ 101:
===Slagene ved Abydos og Kyzikos===
[[Fil:Battle of Cyzicus.svg|thumb
Alkibiades ble kalt tilbake av «interimregimet» til ''De fem tusen'', styresmakten som etterfulgte ''De fire hundre'' i 411, men det er mest sannsynlig at han ventet til 407 før han faktisk returnerte til byen.<ref>Cartwright-Warner, ''A Historical Commentary on Thucydides'', 301.</ref> Plutark forteller oss at selv om hans tilbakekallelse allerede var satt i gang av [[Kritias]], en politisk alliert av ham, var Alkibiades fast bestemt på å komme tilbake i triumf. Mens dette helt sikkert var hans mål, var det igjen et middel til et sluttmål som var å unngå å bli stilt for retten når han dro hjem til Athen.
Rad 120 ⟶ 118:
===Ytterligere militære suksesser===
[[Fil:Gallipoli peninsula from space.png|thumb
Alkibiades og Thrasyllos begynte, i 409, etter seieren, deres beleiringen av [[Khalkedon]] med rundt 190 skip. De var ikke i stand til å skaffe seg en avgjørende seier eller å få byen til å overgi seg, men Alkibiades klarte å vinne et lite taktisk slag på land utenfor byens porter, og Theramenes fullførte en avtale med khalkedonerne. Etterpå inngikk de en midlertidig allianse med Farnabazos som sikret hardt trengte penger for hæren, men til tross for dette var Alkibiades fremdeles tvunget til å reise på leting etter mer bytte for å betale soldatene og roerne i flåten.
Rad 143 ⟶ 141:
===Død===
[[Fil:Alcibiades7220.jpg|thumb
Alkibiades' rolle i krigen endte da han ikke hadde lederskapet lengre, med et unntak. Før slaget ved Aigospotamoi, i det siste attesterte faktum av hans karriere<ref name="Perrin25-37">B. Perrin, ''The Death of Alcibiades '', 25–37.</ref>, innså Alkibiades at athenerne hadde ankret opp på et strategisk ufordelaktig sted og rådet dem til å flytte til [[Sestos]] hvor de kunne trekke fordel av havnen og byen. Dirodorus nevner derimot ikke dette rådet og hevder i stedet at Alkibiades tilbød generalene thrakisk hjelp i bytte mot en del av ledelsen. Generalene til athenerne «vurderte det slik at ved et nederlag kunne skylden feste seg til dem og dersom de seiret ville alle gi æren til Alkibiades»; de ba ham derfor dra og ikke komme nær leiren igjen. Dager senere ble flåten tilintetgjort av Lysander.
Rad 152 ⟶ 150:
Alkibiades var en polariserende figur i [[antikkens Hellas]]. Thukydid finner feil ved den athenske statsmannen for sin politiske fremferd og motiver. Ifølge historikeren var Alkbiades «overdrevent ambisiøs» da han foreslo ekspedisjonen i Sicilia for «å skaffe seg velstand og rykte gjennom sine suksesser». Alkibiades holdes ansvarlig av Thukydid for ødeleggelsen av Athen, siden «hans vaner fornærmet alle og fikk dem til å binde seg til andre saker, derfor gikk det ikke lenge å ruinere byen.» Plutark regner ham som «den minst skruppelløse og med mest totale mangel av respekt for andre mennesker.» På den andre siden hevder Diodorus at han var «briljant i ånd og ment for store foretak». Sharon Press ved [[Brown University]] påpeker at [[Xenofon]] legger vekt på Alkibiades' tjeneste for staten, fremfor skaden han ble anklagd for å ha påført den.<ref>S. Press, [http://www.brown.edu/Departments/Classics/bcj/07-03.html Was Alcibiades a Good General?]</ref>
[[Demosthenes (taler)|Demosthenes]] forsvarer Alkibiades' bedrifter når han sier at hadde tatt til våpen i forsvar for demokratiet, utviste sin patriotisme, ikke gjennom pengegaver eller taler, men gjennom personlig tjeneste. For Demosthenes og andre talere, var Alkibiades en figur som representerte den store mannen
I ''Athenernes konstitusjon'' inkluderer ikke [[Aristoteles]] Alkibiades i listen over de beste athenske politikerne, men i ''Senere analyser'' hevder han at trekkene til en stolt mann som Alkibiades er «sinnsro i livets forandringer og utålmodigheten til vanæren.» Alkibiades skapte hos hans samtidige en frykt for sikkerheten til den politiske orden.<ref name= "Gribble41">D. Gribble, ''Alcibiades and Athens'', 41.</ref> Derfor sa [[Andokides]] om ham at «i stedet for å hevde at han selv burde tilpasse seg lovene til statene, forventet han at du skulle tilpasse deg hans egen livsform.» [[Cornelius Nepos]]' berømte frase om Alkibiades er sentral i avbildingen av den athenske statsmannen:
Rad 165 ⟶ 163:
===Militære bedrifter===
[[Fil:TestaAlcibiades.jpg|thumb
Til tross for hans kritiske kommentarer innrømmer Thukydid i en kort digresjon at «offentlig var hans håndtering av krigen så god som den kunne ønskes». Diodorus og Demosthenes regner ham son en stor general. Ifølge Fotiadis var Alkibiades en uovervinnelig general, og overalt hvor han dro, fulgte seier ham. Hadde han ledet hæren i Sicilia, ville athenerne ha unngått katastrofe, og hadde hans landsmenn fulgt hans råd ved Aigospotamoi, ville Lysander ha tapt og Athen ville ha hersket over Hellas. På den andre siden tror Paparrigopoulos at den sicilianske ekspedisjon var en strategisk feil. Platias og Koliopoulos understreker at den sicilianske ekspedisjon i høyeste grad var en strategisk blunder, og at den var et resultat av «lettsindig holdning og en utrolig undervurdering av fienden.»
Rad 178 ⟶ 176:
===Taleferdighet===
[[Fil:Alcibiades and friend - detail from Phidias and the Parthenon marbles by Alma Tadema.jpg|thumb|
Plutark vurderer «Alkibiades...som en dyktig taler i tillegg til hans andre gaver», mens [[
==
<references/>
Rad 212 ⟶ 210:
;Engelsk <!-- og strengt talt også på gresk, minst tre titler -->
* Andrewes, A. (1992): «The Spartan Resurgence» i: ''The Cambridge Ancient History'' bind V. Cambridge University Press. ISBN 0-521-23347-X.
* Buck, R.J. (1998): ''Thrasybulus and the Athenian Democracy: the Life of an Athenian Statesman''. Stuttgart: Franz Steiner Verlag. ISBN 3-515-07221-7.
* Buckley, Terry (1996): ''Aspects of Greek History 750–323 BC''. Routledge (UK). ISBN 0-415-09957-9.
* Cartwright, David; Warner, Rex (1997): ''A Historical Commentary on Thucydides: A Companion to Rex Warner's Penguin Translation''. University of Michigan Press. ISBN 0-472-08419-4.
* Cawkwell, George (1997): ''Thucydides and the Peloponnesian War''. Routledge (UK). ISBN 0-415-16552-0.
* Corrigan, Elena (2004): «Alcibiades and the Conclusion of the Symposium» i: ''Plato's Dialectic at Play''. Penn State Press. ISBN 0-271-02462-3.
* Cox, C.A. (1997): «What Was an Oikos?» i: ''Houshold Interests''. Princeton University Press. ISBN 0-691-01572-4.
* Denyer, Nicolas (2001): ''Alcibiades (commentary)''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-63414-8.
* Due, Bodil (1991): «The Return of Alcibiades in Xenophon's Hellenica» i: ''Classica et Mediaevalia — Revue Danoise de Philologie et D'Histoire'' XLII: 39–54. ISBN 0-521-38867-8.
* Ellis, Walter M. (1989): ''Alcibiades''. Routledge. ISBN 0-415-00994-4.
* Gomme, A. W.; Andrewes, A.; & Dover, K. J. (1945–81): ''An Historical Commentary on Thucydides'' (I–V). Oxford University Press. ISBN 0-19-814198-X.
* Gribble, David (1999): ''Alcibiades and Athens: A Study in Literary Presentation''. Oxford University Press. ISBN 0-19-815267-1.
* Habinek, Thomas N. (2004): ''Ancient Rhetoric and Oratory''. Blackwell Publishing. ISBN 0-631-23515-9.
* Hatzfeld, Jean (1951): ''Alcibiade''. Presses Universitaires de France.
* Kagan, Donald (1991): ''The Fall of the Athenian Empire''. Cornell University Press. ISBN 0-8014-9984-4.
* Kagan, Donald (2003): ''The Peloponnesian War''. Viking Penguin (Penguin Group). ISBN 0-670-03211-5.
* Kern, Paul Bentley (1999): «Treatment of Captured Cities» i: ''Ancient Siege Warfare''. Indiana University Press. ISBN 0-253-33546-9.
* Lee Too, Yun (1995): «The Politics of Discipleship» i: ''The Rhetoric of Identity in Isocrates''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-47406-X.
* Littman, Robert J. (1968): «The Strategy of the Battle of Cyzicus» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' '''99''': 265–72.
* McCann David, Strauss Barry (2001): ''War and Democracy: A Comparative Study of the Korean War and the Peloponnesian War''. M.E. Sharpe. ISBN 0-7656-0695-X.
* McGregor, Malcolom F. (1965): «The Genius of Alkibiades» i: ''Phoenix'' '''19''': 27–50.
* Paparrigopoulos, Konstantinos (-Pavlos Karolidis) (1925): ''History of the Hellenic Nation'' (Volume Ab). Eleftheroudakis (på gresk). <!-- Denne har altså en annen tittel på gresk, den engelske er kun en oversettelse !! -->
* Peck, Harry Thurston (1898): ''Harper's Dictionary Of Classical Literature And Antiquities''.
* Perrin, Bernadotte (1906): «The Death of Alcibiades» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' '''37''': 25–37.
* Platias Athanasios G., Koliopoulos Constantinos (2006): ''Thucydides on Strategy''. Eurasia Publications. ISBN 960-8187-16-8.
* Press, Sharon (1991): «Was Alcibiades a Good General?» i: ''Brown Classical Journal'' 7.
* Price, Simon (1999): «Religious Places» i: ''Religions of the Ancient Greeks''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-38867-8.
* Rhodes, P.J. (2005): ''A History of the Classical Greek World''. Blackwell Publishing. ISBN 0-631-22564-1.
* Sealey, Raphael (1976):. «The Peloponnesian War» i: ''A History of the Greek City States, 700–338 BC''. [[University of California Press]]. ISBN 0-520-03177-6.
* Scott, Gary Alan (2000): «Socrates and Teaching» i: ''Plato's Socrates as Educator''. SUNY Press. ISBN 0-7914-4723-5.
* Smith, Willian (1851): ''A New Classical Dictionary of Greek and Roman Biography, Mythology and Geography''. Harper & brothers.
* Strauss, Leo (1978): ''The City and Man''. University of Chicago Press. ISBN 0-226-77701-4.
* Sykoutris, Ioannis (1934): ''Symposium (Introduction and Comments)''. Estia. På gresk
* Vlachos, Angelos (1974): ''Thucydides' Bias''. Estia På gresk
* Wolpert, Andrew (2002): ''Remembering Defeat: Civil War and Civic Memory in Ancient Athens''. Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-6790-8.
{{Oversikt antikkens Hellas}}▼
▲{{Oversikt antikkens Hellas}}
{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}
| |||