Arbeidssang: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Korrektur |
m typos fixed: afro-amerikanske → afroamerikanske using AWB |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 16 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
'''
I [[folkloristikk|folkloristisk]] forskning drar man et klart skille mellom arbeidssangen og [[arbeidersanger]]. I arbeidssang er tempo og rytme det viktigste mens arbeidersangene har hovedvekt på tekst og innhold *Otto Holzapfel, ''Lexikon folkloristischer Begriffe und Theorien (Volksliedforschung''),Bern 1996 s. 47 Arbeitslied
Arbeidssangen kan være knyttet til arbeidet på flere måter, men det vanligste er at den knytter seg til arbeidet gjennom rytmen. Sangen kan regulere arbeidsrytmen (dette kalles ''taktsang'' eller ''arbeidstaktsang'') eller sangen kan gi signal til arbeidstaket (som kalles ''ropsang'').
Rad 6 ⟶ 8:
Både på seilskutene og i [[rallar]]miljø finnes eksempler på begge sangtyper. På seilskutene sang man [[sjanti]]er til arbeidet. Pumpesjantier, varpesjantier og gangspillsjantier er taktsanger, mens rykkesjanti og halesjanti er ropsjantier som gir signal til at alle skal ta i. [[Rallarvise]]ne ble brukt rytmeregulerende ved mineboring. Dette er taktsanger, mens de sangene som ble brukt ved baksing og påling var ropsanger.
I arbeidsgjenger som er stabile over
Helt opp til [[1970-tallet]] hadde [[
▲Helt opp til [[1970-tallet]] hadde [[Televerket]] ansatt en oppsanger som sang en ropsang når det skulle strekkes kabel. Kabelen ble langet fram av et stort arbeidslag som hadde plassert seg nede i grøfta der kabelen skulle ligge. For å få kabelen fram, måtte alle ta «samse tak» og det var disse rykketakene sangen gav signal til.
== Forskning og innsamling==
Utgangspunktet for forskningen på arbeidssangen var Karl Büchers avhandling Arbeit und Rhytmus fra 1899. Han viser at sang har vært brukt til rytmisk arbeid så langt tilbake som vi har historiske kilder. Nyere forskning har bekreftet dette.<ref>
Innspillinger av arbeidssanger og arbeidersanger er bortimot like gammel som historiske innspillinger, men innsamlerne har vært mer interessert i arbeidersangen enn i den mer primitive arbeidssangen. Amerikanske forskere har ofte vært mer interessert i sangens musikalske sider og inkluderer både sanger sunget under arbeidet og sanger om arbeidet i sine avhandlinger. <ref> Gioia, E.: ''Work Songs'', Duke University Press, 2006., s. xi.</ref> Norm Cohen delte innsamlet arbeidersanger i innenlandsk, jordbruks- eller pastorale, [[Sjanti|sjømannssjantier]], [[Afrikansk-amerikanere|afro-amerikanske]] arbeidersanger, sanger og sjantier for dyrkning og gjetersanger, og «gateskrik» (engelsk «street cries», utrop og sanger på markeder). <ref> Cohen, Norm: «Worksongs: a demonstration of examples», i Green, A.: ''Songs about Work: Essays in Occupational Culture for Richard A. Reuss'', Indiana University Press, 1993, ss. 334-5.</ref> Ted Gioia har i ytterligere grad skilt jordbrukssanger og pastorale sanger inn i jakt, dyrking og gjetersanger, og framhevet [[industrielle arbeidersanger|industrielle sanger]] eller førindustrielle sanger til vevere, fabrikkarbeidere, sjømenn, tømmerhoggere, cowboyer og gruvearbeidere. Han la også til fengselssanger og moderne arbeidersanger. <ref> Gioia, E.: Work Songs, Duke University Press, 2006.</ref>▼
Innspillinger av arbeidssanger og arbeidersanger er bortimot like gammel som historiske innspillinger, men innsamlerne har vært mer interessert i arbeidersangen enn i den mer primitive arbeidssangen. Amerikanske forskere har ofte vært mer interessert i sangens musikalske sider og inkluderer både sanger sunget under arbeidet og sanger om arbeidet i sine avhandlinger.<ref>Gioia, E.: ''Work Songs'', Duke University Press, 2006., s. xi.</ref>
▲
== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sang]]
[[kategori:Visesang]]
[[Kategori:Arbeidsliv]]
| |||