Vis kilden til CD

{{Andrebetydninger|CD}}
{{referanseløs}}
{{flere bilder
| retning = vertikal
| bilde1 = CD logo.png
| bilde2 = CD autolev crop.jpg
| bildetekst2 = CD-R med interferensfarger
}}
'''Compact Disc''' ('''CD''') er en [[optisk plate]] som blir brukt for å lagre digitale [[informasjon|data]].

Det ble opprinnelig oppfunnet for [[digital lyd]] og blir også brukt som et [[datalagringsmedium]], kalt [[CD-ROM]]. CD-ROM-lesere blir ofte inkludert som komponenter i [[Datamaskin|personlige datamaskiner]]. Generelt er lyd-CD-er atskilt fra CD-ROM-er, og CD-spillere som er ment brukt for å høre [[lyd]], kan ikke få noen mening ut av data på en CD-ROM. Men PC-er kan generelt spille lyd-CD-er. Det er mulig å lage kombinerte CD-er som inneholder både data og lyd, der sistnevnte kan spilles på en CD-spiller, mens data eller for eksempel videospor kan bli avlest på en [[datamaskin]]. Standarden for lyd-CD-er heter [[Red book]].

Ved hjelp av [[MP3]]-teknologi har det de siste årene blitt utviklet CD-spillere som kan tolke MP3-formaterte spor på en CD-ROM og spille dem av som lyd. Fordelen med MP3 er lavere filstørrelse med relativt liten forskjell i lydkvalitet.

== Historie ==

CD-en ble utviklet i [[1980]] av [[Sony]] og [[Philips]] og har i stor grad avløst [[grammofonplate]]n. Philips hadde egentlig foreslått at det skulle være plass til én [[time (tidsenhet)|time]] musikk på platen. Sonys visepresident Norio Ogha hadde imidlertid studert musikk i [[Berlin]] og var av den mening at [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] [[Symfoni nr. 9 (Beethoven)|niende symfoni]] måtte passe på en CD. Etter å ha gjennomsøkt arkivet var resultatet at den lengste innspillingen var på 74 [[minutt]]er, og [[standard]]en var fastlagt.

I [[1982]] ble den masseprodusert i [[Langenhagen]] nær [[Hannover]] i [[Tyskland]]. [[Microsoft]] og [[Apple]] var tidlige entusiaster og hjalp frem CD-ROM-en. [[John Sculley]], administrerende direktør i Apple på daværende tidspunkt, sa så tidlig som i [[1987]] at CD-ROM-en ville revolusjonere bruken av [[personlig datamaskin|personlige datamaskiner]].

== Tekniske detaljer ==

CD-er er laget av en 1,2 [[millimeter|mm]] tykk skive av [[polykarbonat]]plast dekket med et mye tynnere lag av [[aluminium]].  Den ene siden av platen er som regel beskyttet av et lag med [[lakk]]. På lakken kan man skrive en tekst, trykke en [[logo]] eller lignende.

Platene finnes i mange forskjellige størrelser, men den vanligste er 120&nbsp;mm i [[diameter]]. En 120&nbsp;mm-plate kan lagre ca&nbsp;74 [[minutt]]er musikk eller rundt 650&nbsp;[[megabyte]] data. Plater som kan lagre rundt 700&nbsp;megabyte data eller 80&nbsp;minutter musikk, begynner å bli mer vanlig. Det finnes også mindre vanlige 90, 99 og 100 minutters plater, men de er ikke kompatible med alle lesere og skrivere.

Plateformatet, kjent som [[Red Book (standard for lyd-CD)|Red Book]]-standarden, ble fremsatt av det [[nederland]]ske [[elektronikk]]selskapet Philips, som eier rettighetene til 'CDDA'-logoen som kan sees på platene. Grovt sett er formatet en to-kanals (venstre og høyre for [[Stereofoni|stereo]]) 16-bit [[PCM]]-koding på 44,1&nbsp;[[kHz]]. [[Reed-Solomon-feilretting]] sørger for at CD-en tåler å bli ripet (til et visst punkt) uten at innholdet blir påvirket av det.

Informasjonen på en standard CD er kodet som et spiralspor av ''groper'' som er formstøpt inn i toppen av polykarbonatlaget. Hver grop er ca&nbsp;125&nbsp;[[nanometer|nm]] dyp og 500&nbsp;nm bred, og fra 850&nbsp;nm til 3,5&nbsp;[[mikrometer|μm]] lang. Avstanden mellom sporene er 1,5&nbsp;μm. En CD blir lest ved å sende lys ([[Elektromagnetisk stråling|bølgelengde]] 780&nbsp;nm) fra en [[halvlederlaser]] gjennom bunnen av polykarbonatlaget, og registrere lyset som blir reflektert av aluminiumslaget. Lyset fra laseren lager et punkt som er ca&nbsp;1,7&nbsp;μm diameter på metalloverflaten. Siden CD-en blir lest gjennom bunnen av platen, blir hver ''grop'' oppfattet som en opphøyning. Områdene uten disse opphøyningene kalles ''land''.

Lys som treffer ''land''-områdene blir reflektert normalt og oppfattet av en [[fotodiode]]. Lys som treffer en opphøyning, derimot, opplever destruktiv [[interferens]] med lysrefleksjonen fra området rundt opphøyningen, slik at det ikke blir reflektert. Dette skjer fordi høyden til hver opphøyning er en fjerdedel av bølgelengden til laserlyset, noe som fører til en halv bølgelengde i [[Bølgefase|faseforskjell]] mellom lys som reflekteres fra landområdet, og lys fra opphøyningen.

== Kopibeskyttelse ==

CD-spesifikasjonene inneholder ingen [[kopibeskyttelse]]mekanismer, og platene kan enkelt kopieres eller «[[ripping|rippes]]» til en datamaskin. Så tidlig som i [[2002]] ble det gjort forsøk av plateselskapene på å markedsføre såkalte [[kopibeskyttelse|kopibeskyttede]] CD-er. Disse er avhengige av bevisste feil som blir lagt inn i dataene lagret på platen. Hensikten er at feilrettingen i en CD-spiller gjør at musikken spilles som normalt, mens datamaskinens [[CD-ROM]]-leser vil feile. Slik triksing har ført til et teknologikappløp &mdash; ikke alle nåværende spillere feiler, og kopieringsprogramvare blir tilpasset for å takle slike skadede data. Det fører igjen til at musikkindustrien prøver andre metoder.

Philips har sagt at slike plater, som ikke oppfyller Red Book-spesifikasjonene, ikke har lov til å bære [[varemerke]]t ''Compact Disc Digital Audio''. Det virker også sannsynlig at Philips' nye CD-brennere vil kunne lese data fra slike beskyttede plater.

== CD-formater ==
Masseproduserte CD-plater kan ikke skrives til, siden de produseres ved mekanisk preging av en folie. 

'''CD-R (Compact Disc – Recordable)''' er utviklet for å kunne skrives til én gang. En [[laser]] i spilleren lager en permanent endring i en film, som deretter i prinsipp kan leses av andre avspillere. Prosessen kalles å «brenne» en CD, og det er ikke mulig å endre eller slette innholdet etter at denne prosessen er ferdig.

'''CD-RW (Compact Disc – ReWritable)''' tillater mangfoldige skrivinger på den samme platen. En CD-RW-plate har ikke samme skarphet i refleksen mellom landområder og opphøyninger som en presset CD eller en CD-R-plate. Enkelte avspillere klarer derfor ikke å lese slike plater.

I de siste årene ble betegnelsen «[[Hjemmebrent (andre betydninger)|hjemmebrente]]» brukt om hjemmeproduserte CD-er. 

== Navnekonvensjoner ==

Uttrykket [[Extended play|EP]] brukes både på CD- og [[grammofonplate]]r for å angi middels spilletid.

== Se også ==

[[CDDB]], [[Video CD]], [[Laserdisk]], [[Minidisk]], [[DVD]], [[SACD]], [[ECD]], [[FMD]], [[MildDisc]], [[Video_CD|VCD]], [[CD-G|CD+G]], [[LP]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://cdmediaworld.com/hardware/cdrom/cd_oversize.shtml Oversize CD-R]
* [http://www.tacktech.com/display.cfm?ttid=253 Nero Overburn]
* [http://www.cdmediaworld.com CD Media World]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anbefalte artikler/de]]
[[Kategori:Introduksjoner i 1980]]
[[Kategori:Digitale lagringsmedier]]
[[Kategori:Lydopptak]]
[[Kategori:Philips]]
[[Kategori:Sony]]