Epidot
| Epidot | |||
 Epidotkrystallar | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Sorosilikat | ||
| Kjemisk formel | {Ca2}{Al2Fe3+}[O|OH|SiO4|Si2O7] | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Pistasjegrøn, gul-grøn, grønaktig svart | ||
| Krystallform | Prismatisk med striper, trådaktig, massiv | ||
| Krystallsystem | Monoklin – prismatisk | ||
| Tvilling | On [100] | ||
| Kløyv | {001} perfekt og {100} uperfekt | ||
| Brot | Flat vanleg til ujamn | ||
| Mohs hardleiksskala | 6–7 | ||
| Glans | glasaktig til harpiksaktig | ||
| Strekfarge | Gråaktig kvit | ||
| Transparens | Gjennomsiktig til nesten ugjennomsiktig | ||
| Spesifikk vekt | 3.3–3.6 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Toaksa (-) | ||
| Brytingsindeks | nα = 1.715–1.751 nβ = 1.725–1.784 nγ = 1.734–1.797 | ||
| Dobbeltbryting | δ = 0.019–0.046 | ||
| Pleokroisme | Kraftig | ||
| Kjelder | [1][2][3] | ||
Epidot, tidlegare kalla pistacitt, er eit grønt mineral. Det er særleg vanleg som ein bestanddel av lågmetamorfe bergartar, som grønskifer.
Det finst i større krystall på skarnførekomstar, som i Arendal og Oslofeltet, og saman med zeolittar på holrom i basalt.
Den kjemiske formelen er Ca2Al2(Fe3+;Al)(SiO4)(Si2O7)O(OH) og det er eit hydroksylhaldig silikat av kalsium, aluminium og jarn. Mineralet har monoklin symmetri.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Raade, Gunnar. (20. januar 2012). Epidot. I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.
