Hopp til innhald

Lillehammer: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
Fredrasa (diskusjon | bidrag)
Roarjo (diskusjon | bidrag)
 
(23 mellomliggjande versjonar av 15 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
{{Infoboks norsk stad
{{Infoboks norsk stad
|kategori = [[Byar i Noreg|By]]
|namn = Lillehammer
|namn = Lillehammer
|bilete =
|bilete = LillehammerDSC01504.JPG
|bilettekst = Lillehammer sett frå Vingnes.
|kommune = Lillehammer
|kommune = Lillehammer
|fylke = Oppland
|fylke = Innlandet
|tettstadnummer = 1501
|tettstadnummer = 1501
|tekstposisjon = left
|tekstposisjon = left
Line 9: Line 11:
|longd=10|longm=27|longs=58.6
|longd=10|longm=27|longs=58.6
|postnummer =
|postnummer =
|ferdselsårer =
|ferdselsårer = {{riksveg|E6}}{{fylkesveg|213}}{{fylkesveg|250}}{{fylkesveg|255}}
|innbyggjarnemning = lillehamring
|innbyggjarnemning = lillehamring
|preposisjon = på
|preposisjon = på
}}
}}
'''Lillehammer''' er ein by og administrasjonssenter i [[Lillehammer kommune]] i [[Oppland fylke]] med {{beftett|1501}}. Lillehammer er administrasjonssenter i fylke. Kyrkjeleg er Lillehammer [[prostesete]] i [[Sør-Gudbrandsdal prosti]].
'''Lillehammer''' er ein by og [[administrasjonssenteret]] i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. Byen har {{beftett|1501}}, er sete for fylkesmannen og fylkesadministrasjonen i Oppland, og er prostesete i [[Sør-Gudbrandsdal prosti]].


== Historie ==
Lillehammer fekk kjøpstadrettar i [[1827]] og bystatus i [[1842]]. Kjøpmann [[Ludvig Wiese]] har vore rekna som grunnleggjar av byen, og det vart reist ein statue av han på [[Lilletorget]] i samband med Lillehammer sitt 100-årsjubileum. Fram til midten av [[1800-talet]] låg busetnaden hovudsakleg i området rundt Hammer gard. Byen hadde i 1850 omlag tusen innbyggjarar, og hadde gode kommunikasjonar sør- og nordover. Legginga av [[hovudbanen]] Oslo-Eidsvoll i [[1852]] baserte seg på vidaresamband med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt veg vidare oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet moglegjorde transitt av [[tømmer]]<ref>Bayard Taylor, ''En reise i Norge i 1857'', New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 19.</ref> og jordbruksvarer til hovudstaden, og bidrog til byens framvekst.
[[Fil:Lillehammer Storgata.jpg|mini|Storgata på Lillehammer.]]
[[Fil:Lillehammer kunstmuseum.jpg|mini|Lillehammer kunstmuseum]]
Lillehammer fekk kjøpstadrettar i 1827 og bystatus i 1842. Kjøpmann Ludvig Wiese har vore rekna som grunnleggjar av byen, og det vart reist ein statue av han på Lilletorget i samband med byen sitt 100-årsjubileum. Fram til midten av [[1800-talet]] låg busetnaden hovudsakleg i området rundt Hammer gard. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggjarar, og hadde gode kommunikasjonar sør- og nordover. Legginga av [[hovudbanen]] Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på vidare samband med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt veg vidare oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet gjorde transitt av [[tømmer]]<ref>Bayard Taylor, ''En reise i Norge i 1857'', New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 19.</ref> og jordbruksvarer til hovudstaden mogleg, og bidrog til at byen voks fram.


==Olympiske og paralympiske vinterleikar==
==Sjå òg==
Lillehammer var i 1994 vertsby for dei 17. olympiske vinterleikane; [[vinter-OL 1994]]. Samstundes var [[vinter-PL 1994]] arrangert i byen. I den samanhengen vart det bygd nye idrettsanlegg, og eksisterande kulturbygg og vegar fekk ei opprusting. I 2016 var Lillehammer på nytt vertsby for OL etter at han 7. desember 2011 var vald ut som vertsby for [[vinter-OL for ungdom 2016]].

== Vennskapsbyar ==
{|
|- style="vertical-align: top;"
|
=== I Norden ===
* {{flaggikon|Danmark}} [[Hørsholm]], [[Danmark]]
* {{flaggikon|Sverige}} [[Leksand]], [[Sverige]]
* {{flaggikon|Finland}} [[Oulainen]], [[Finland]]
|
=== I andre land ===
* {{flaggikon|Tyskland}} [[Oberhof]], [[Tyskland]]
* {{flaggikon|USA}} [[Hayward, Wisconsin|Hayward]], [[USA]]
* {{flaggikon|Frankrike}} [[Autrans]], [[Frankrike]]
* {{flaggikon|Japan}} [[Shiozawa, Niigata|Shiozawa]], [[Japan]]
* {{flaggikon|Tyskland}} [[Düsseldorf]], [[Tyskland]]
* {{flaggikon|Japan}} [[Minakami, Gunma|Minakami]], [[Japan]]
* {{flaggikon|Bosnia-Hercegovina}} [[Sarajevo]], [[Bosnia-Hercegovina]]
|}

== Sjå òg ==
* [[Lillehammer kommune]]
* [[Lillehammer kommune]]
* [[Tettstader i Oppland]]
* [[Tettstader i Innlandet]]


==Kjelde==
== Kjelder ==
{{snl}}
{{snl}}


Line 29: Line 56:
== Bakgrunnsstoff ==
== Bakgrunnsstoff ==
*[http://www.lillehammer.kommune.no/ Lillehammer kommune]
*[http://www.lillehammer.kommune.no/ Lillehammer kommune]
*[http://www.yr.no/stad/Noreg/Oppland/Lillehammer/Lillehammer Vêrvarsel for Lillehammer], [[yr.no]]
*[http://www.yr.no/stad/Noreg/Oppland/Lillehammer/Lillehammer Vêrvarsel for Lillehammer] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110805143949/http://www.yr.no/stad/Noreg/Oppland/Lillehammer/Lillehammer/ |date=2011-08-05 }}, [[yr.no]]
{{spire|geografi|Innlandet}}

{{Vertsbyar for vinter-OL}}
[[Kategori:Lillehammer]]
{{Vertsbyar paralympiske vinterleikar}}
[[Kategori:Tettstader i Oppland]]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Oppland]]
[[Kategori:Vertsbyar olympiske vinterleikar]]


{{spir|geografi|Oppland}}

<!--interwiki (no, sv, da first; then other languages alphabetically by name)-->


[[sv:Lillehammer]]
[[Kategori:Geografi i Lillehammer]]
[[Kategori:Tettstader i Innlandet]]
[[et:Lillehammeri vald]]
[[Kategori:Byar i Innlandet]]
[[Kategori:Vertsbyar for vinter-OL for ungdom]]
[[Kategori:Kommunesenter i Innlandet]]

Siste versjonen frå 8. april 2024 kl. 17:51

Lillehammer
By
Lillehammer sett frå Vingnes.
Land  Noreg
Fylke Innlandet
Kommune Lillehammer
Areal 11,5 km²
Folketal 21 263  (2023)
Folketettleik 1 849 / km²
Innbyggjarnamn lillehamring
Preposisjon Lillehammer
Ferdselsårer Lillehammer213250255
Kart
Lillehammer
61°06′58″N 10°27′28″E / 61.116111°N 10.457778°E / 61.116111; 10.457778
Wikimedia Commons: Lillehammer

Lillehammer er ein by og administrasjonssenteret i Lillehammer kommune i Innlandet fylke. Byen har 21 263 innbyggjarar per 1. januar 2023, er sete for fylkesmannen og fylkesadministrasjonen i Oppland, og er prostesete i Sør-Gudbrandsdal prosti.

Storgata på Lillehammer.
Lillehammer kunstmuseum

Lillehammer fekk kjøpstadrettar i 1827 og bystatus i 1842. Kjøpmann Ludvig Wiese har vore rekna som grunnleggjar av byen, og det vart reist ein statue av han på Lilletorget i samband med byen sitt 100-årsjubileum. Fram til midten av 1800-talet låg busetnaden hovudsakleg i området rundt Hammer gard. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggjarar, og hadde gode kommunikasjonar sør- og nordover. Legginga av hovudbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på vidare samband med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt veg vidare oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet gjorde transitt av tømmer[1] og jordbruksvarer til hovudstaden mogleg, og bidrog til at byen voks fram.

Olympiske og paralympiske vinterleikar

[endre | endre wikiteksten]

Lillehammer var i 1994 vertsby for dei 17. olympiske vinterleikane; vinter-OL 1994. Samstundes var vinter-PL 1994 arrangert i byen. I den samanhengen vart det bygd nye idrettsanlegg, og eksisterande kulturbygg og vegar fekk ei opprusting. I 2016 var Lillehammer på nytt vertsby for OL etter at han 7. desember 2011 var vald ut som vertsby for vinter-OL for ungdom 2016.

Vennskapsbyar

[endre | endre wikiteksten]

I andre land

[endre | endre wikiteksten]

«Lillehammer» i Store norske leksikon, snl.no.

  1. Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 19.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]