Hopp til innhald

Drangey: Skilnad mellom versjonar

Koordinatar: 65°56′11″N 19°40′45″W / 65.93639°N 19.67917°W / 65.93639; -19.67917
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
LaaknorBot (diskusjon | bidrag)
s robot la til: zh:德朗蓋島
s rydda, replaced: haldt → heldt using AWB
 
(4 mellomliggjande versjonar av 4 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Drangey2010.JPG|mini|Drangey]]
[[Fil:Drangey2010.JPG|mini|Drangey]]
'''Drangey''' (Drangøy på norsk) er ei øy midt i [[Skagafjörður]] på [[Island]] med bratte klipper på alle kantar. Øya er restane av ein 700 000 år gamal [[vulkan]] og består hovudsakleg av vulkansk [[tuff]].
'''Drangey''' ('Drangøy' på norsk) er ei øy midt i [[Skagafjörður]] på [[Island]] med bratte klipper på alle kantar. Øya er restane av ein 700 000 år gamal [[vulkan]] og består hovudsakleg av vulkansk [[tuff]].


Han vart først nemnd i ''[[Soga om Grette]]'' som tilfluktsstaden til den fredlause Grette Åsmundsson, som budde sine sist år her i lag med bror sin Illugi og slaven hans Glaumur. Seint på hausten [[1031]] vart Grettir myrda av Þorbjörn Öngull.
Han vart først nemnd i ''[[Soga om Grette]]'' som tilfluktsstaden til den fredlause Grette Åsmundsson, som budde sine sist år her i lag med bror sin Illugi og slaven hans Glaumur. Seint på hausten [[1031]] vart Grettir myrda av Þorbjörn Öngull.


Ei gamal segn seier at to troll, ein mann og ei kvinne, skal ha reist over fjorden med kua si då sollyset brått steig opp av havet og alle tre vart til stein. Drangey representerer kua og Kerling, kvinnetrollet, ligg sør for ho. Det andre trollet er Karl, som ligg nord for øya, men han forsvann for lenge sidan.
Ei gamal segn seier at to troll, ein mann og ei kvinne, skal ha reist over fjorden med kua si då sollyset brått steig opp av havet og alle tre vart til stein. Drangey representerer kua og Kerling, kvinnetrollet, ligg sør for ho. Det andre trollet er Karl, som ligg nord for øya, men han forsvann for lenge sidan.


==Fugleliv og fangst==
== Fugleliv og fangst ==
Fuglelivet på Drangey er variert og yrande og dei vanlegaste artane er [[lomvi]], [[alkefuglar]] og [[lundefugl]]. Lomviane hekkar i klippene, medan alkene held seg i djupe sprekker under klippene. Lundefuglen grev seg derimot holer på kanten av klippene. I tillegg til desse hekkar [[krykkje]] og [[havhest]] i klippene, og i tillegg finn ein [[ramn]] og [[falk]] på øya.
Fuglelivet på Drangey er variert og yrande og dei vanlegaste artane er [[lomvi]], [[alkefuglar]] og [[lundefugl]]. Lomviane hekkar i klippene, medan alkene held seg i djupe sprekker under klippene. Lundefuglen grev seg derimot holer på kanten av klippene. I tillegg til desse hekkar [[krykkje]] og [[havhest]] i klippene, og i tillegg finn ein [[ramn]] og [[falk]] på øya.


Drangey har i lange tider vore vårbod for dei lokale innbyggjarane. Kvar vår vitja dei øya for å samle inn egg og fuglar. Dei nytta tau for å klarte dei bratte klippene etter egg, medan fuglane vart fanga med flåtar under klippene. Desse flåtane vart dekka av fuglesnarer av hestehår. Fuglefangarane haldt stort sett til i skur på stranda heilt sør på øya. Frå her la dei òg ut på fiske i båtane sine. På det meste var opp mot 200 mann involvert i fuglejakta og på det meste fanga dei rundt 200 000 fuglar. Bruken av snarer vart avvikla i [[1966]].
Drangey har i lange tider vore vårbod for dei lokale innbyggjarane. Kvar vår vitja dei øya for å samle inn egg og fuglar. Dei nytta tau for å klarte dei bratte klippene etter egg, medan fuglane vart fanga med flåtar under klippene. Desse flåtane vart dekte av fuglesnarer av hestehår. Fuglefangarane heldt stort sett til i skur på stranda heilt sør på øya. Frå her la dei òg ut på fiske i båtane sine. På det meste var opp mot 200 mann involvert i fuglejakta og på det meste fanga dei rundt 200 000 fuglar. Bruken av snarer vart avvikla i [[1966]].


==Kjelde==
== Kjelde ==
{{en|Drangey}}
{{en|Drangey}}


{{koord|65|56|11|N|19|40|45|W|vising=tittel|region:IS_type:isle_source:dewiki}}
{{koord|65|56|11|N|19|40|45|W|vising=tittel|region:IS_type:isle_source:dewiki}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Islandske øyar]]
[[Kategori:Islandske øyar]]

<!--interwiki (no/nb,sv,da first; then other languages alphabetically by name)-->

[[no:Drangey]]
[[de:Drangey]]
[[en:Drangey]]
[[es:Drangey]]
[[eo:Drangey]]
[[fr:Drangey]]
[[is:Drangey]]
[[nl:Drangey]]
[[pt:Drangey]]
[[ro:Drangey]]
[[fi:Drangey]]
[[zh:德朗蓋島]]

Siste versjonen frå 26. august 2019 kl. 12:08

Drangey

Drangey ('Drangøy' på norsk) er ei øy midt i SkagafjörðurIsland med bratte klipper på alle kantar. Øya er restane av ein 700 000 år gamal vulkan og består hovudsakleg av vulkansk tuff.

Han vart først nemnd i Soga om Grette som tilfluktsstaden til den fredlause Grette Åsmundsson, som budde sine sist år her i lag med bror sin Illugi og slaven hans Glaumur. Seint på hausten 1031 vart Grettir myrda av Þorbjörn Öngull.

Ei gamal segn seier at to troll, ein mann og ei kvinne, skal ha reist over fjorden med kua si då sollyset brått steig opp av havet og alle tre vart til stein. Drangey representerer kua og Kerling, kvinnetrollet, ligg sør for ho. Det andre trollet er Karl, som ligg nord for øya, men han forsvann for lenge sidan.

Fugleliv og fangst

[endre | endre wikiteksten]

Fuglelivet på Drangey er variert og yrande og dei vanlegaste artane er lomvi, alkefuglar og lundefugl. Lomviane hekkar i klippene, medan alkene held seg i djupe sprekker under klippene. Lundefuglen grev seg derimot holer på kanten av klippene. I tillegg til desse hekkar krykkje og havhest i klippene, og i tillegg finn ein ramn og falk på øya.

Drangey har i lange tider vore vårbod for dei lokale innbyggjarane. Kvar vår vitja dei øya for å samle inn egg og fuglar. Dei nytta tau for å klarte dei bratte klippene etter egg, medan fuglane vart fanga med flåtar under klippene. Desse flåtane vart dekte av fuglesnarer av hestehår. Fuglefangarane heldt stort sett til i skur på stranda heilt sør på øya. Frå her la dei òg ut på fiske i båtane sine. På det meste var opp mot 200 mann involvert i fuglejakta og på det meste fanga dei rundt 200 000 fuglar. Bruken av snarer vart avvikla i 1966.

65°56′11″N 19°40′45″W / 65.93639°N 19.67917°W / 65.93639; -19.67917