Hopp til innhald

Generalfeltmarskalk: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå gjennom historikken
← Eldre endring
Sletta innhald Nytt innhald
VisuellWikitekst
Ptbotgourou (diskusjon | bidrag)
Robotar
8 615 redigeringer
s robot la til: fr:Generalfeldmarschall
Inkje endringssamandrag
 
(6 mellomliggjande versjonar av 5 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Marschallsstab.jpg|thumb|100px|Marskalk­stav for general­felt­marskalk von Richthofen]]
[[Fil:Marschallsstab.jpg|thumb|100px|Marskalk­stav for general­felt­marskalk von Richthofen]]
'''Generalfeltmarskalk''' (tysk ''Generalfeldmarschall'', forkorta GFM) var den høgaste militære grada i den [[Tyskland|tyske]], [[Preussen|preussiske]], [[Sachsen|sachsiske]] og [[Austerrike-Ungarn|austerriksk-ungarske]] hæren. Den blei berre tildelt aktive offiserar i krig. I motsetnad til andre offiserar, var generalfeltmarskalkar politisk utnemnde. Grada hadde fleire privilegiar, mellom anna permanent eskorte. I [[1870]] blei [[prins]] [[Fredrik Karl av Preussen|Friedrich Karl]] og [[kronprins]] [[Friedrich Wilhelm]] dei første preussiske prinsane som blei utnemnde til generalfeltmarskalkar. I [[1854]] hadde grada [[Generaloberst]] blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var ei grad med dei same privilegia, men formelt lågare rangert.
'''Generalfeltmarskalk''' (tysk ''Generalfeldmarschall'', forkorta GFM) var den høgaste militære grada i den [[Tyskland|tyske]], [[Preussen|preussiske]], [[Sachsen|sachsiske]] og [[Austerrike-Ungarn|austerriksk-ungarske]] hæren. Den blei berre tildelt aktive offiserar i krig. I motsetnad til andre offiserar, var generalfeltmarskalkar politisk utnemnde. Grada hadde fleire privilegium, mellom anna permanent eskorte. I 1870 blei [[prins]] [[Fredrik Karl av Preussen|Friedrich Karl]] og [[kronprins]] [[Friedrich Wilhelm]] dei første preussiske prinsane som blei utnemnde til generalfeltmarskalkar. I 1854 hadde grada [[Generaloberst]] blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var ei grad med dei same privilegia, men formelt lågare rangert.


Den tilsvarende grada i [[marine]]n var [[storadmiral]]. Desse gradene er ikkje blitt brukt sidan [[denandre verdskrigen]], og dei høgaste gradene i den tyske hæren og marinen i dag er [[general]] og [[admiral]].
Den tilsvarande grada i [[marine]]n var [[storadmiral]]. Desse gradene er ikkje blitt brukt sidan [[den andre verdskrigen]], og dei høgaste gradene i den tyske hæren og marinen i dag er [[general]] og [[admiral]].


Grada som generalfeltmarskalk eksisterte i [[kurfyrste|kurfyrstedømet]] og [[konge|kongeriket]] [[Sachsen]] uavhengig av [[Preussen]] til dette blei ein del av det republikanske [[Tyskland]] i [[1918]].
Grada som generalfeltmarskalk eksisterte i [[kurfyrste|kurfyrstedømet]] og [[konge]]riket [[Sachsen]] uavhengig av [[Preussen]] til dette blei ein del av det republikanske [[Tyskland]] i 1918.


== Nokre kjende generalfeltmarskalker ==
== Nokre kjende generalfeltmarskalker ==
Line 13: Line 13:


=== Tyskland (1870-1918) ===
=== Tyskland (1870-1918) ===
# [[28. oktober]] [[1870]] - [[Friedrich III. (Deutsches Reich)|Friedrich Wilhelm von Preußen]] ([[1831]]-[[1888]]), hærførar i den tysk-franske krigen, tysk keisar og konge av Prøyssen i 1888
# 28. oktober 1870 - [[Friedrich III. (Deutsches Reich)|Friedrich Wilhelm von Preußen]] (1831-1888), hærførar i den tysk-franske krigen, tysk keisar og konge av Prøyssen i 1888
# [[16. juni]] [[1871]] - [[Helmuth Graf von Moltke]] ([[1800]]-[[1891]]), «Den store tause», sjef for hærens overkommando
# 16. juni 1871 - [[Helmuth Graf von Moltke]] (1800-1891), «Den store tause», sjef for hærens overkommando
# [[1. januar]] [[1911]] - [[Alfred von Schlieffen|Alfred Graf von Schlieffen]] ([[1833]]-[[1913]]), Sjef for hærens generalstab, hjerna bak [[Schlieffen-planen]]
# 1. januar 1911 - [[Alfred von Schlieffen|Alfred Graf von Schlieffen]] (1833-1913), Sjef for hærens generalstab, hjernen bak [[Schlieffen-planen]]
# [[2. november]] [[1914]] - [[Paul von Hindenburg]] ([[1847]]-[[1934]]), sjef for hærens generalstab, seinere president i [[Weimarrepublikken]]
# 2. november 1914 - [[Paul von Hindenburg]] (1847-1934), sjef for hærens generalstab, seinare president i [[Weimarrepublikken]]
# [[27. januar]] [[1915]] - [[Karl von Bülow]] ([[1846]]-[[1921]])
# 27. januar 1915 - [[Karl von Bülow]] (1846-1921)
# [[22. juni]] [[1915]] - [[August von Mackensen]] ([[1849]]-[[1945]]), populær tysk hærførar
# 22. juni 1915 - [[August von Mackensen]] (1849-1945), populær tysk hærførar


=== Tyskland (1936-1945) ===
=== Tyskland (1936-1945) ===
⚫
- (L) = høyrer til Luftwaffe -


# [[20. april]] [[1936]] - [[Werner von Blomberg]] ([[1878]]-[[1946]]), forsvarsminister 1933-1935, krigsminister: 1935-1938

# [[4. februar]] [[1938]] [[Hermann Göring]] ([[1893]]-[[1945]], sjølvmord) (L), øvstkommanderande for Luftwaffe
⚫
- (L) = tilhøyrer Luftwaffe -
# [[19. juli]] [[1940]] - [[Wilhelm Keitel]] ([[1882]]-[[1946]], avretta), sjef for Wehrmachts overkommando

#[[20. april]] [[1936]] - [[Werner von Blomberg]] ([[1878]]-[[1946]]), forsvarsminister 1933-1935, krigsminister: 1935-1938
# [[19. juli]] [[1940]] - [[Günther von Kluge]] ([[1882]]-[[1944]], sjølvmord), høgare offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[4. februar]] [[1938]] [[Hermann Göring]] ([[1893]]-[[1945]], sjølvmord) (L), øvstkommanderande for Luftwaffe
# [[19. juli]] [[1940]] - [[Erwin von Witzleben]] ([[1881]]-[[1944]], avretta), arméførar
#[[19. juli]] [[1940]] - [[Wilhelm Keitel]] ([[1882]]-[[1946]], avretta), sjef for Wehrmachts overkommando
# [[19. juli]] [[1940]] - [[Erhard Milch]] ([[1892]]-[[1972]]) (L), generalinspektør for Luftwaffe
#[[19. juli]] [[1940]] - [[Günther von Kluge]] ([[1882]]-[[1944]], sjølvmord), høgere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
# [[19. juli]] [[1940]] - [[Gerd von Rundstedt]] ([[1875]]-[[1953]]), høgare offiser i hæren (Heeresgruppenführer) og øvstkommanderande i vest
#[[19. juli]] [[1940]] - [[Erwin von Witzleben]] ([[1881]]-[[1944]], avretta), arméførar
# [[22. juni]] [[1942]] - [[Erwin Rommel]] "Ørkenreven" ([[1891]]-[[1944]], tvungen til sjølvmord), øvstkommanderande for det tyske Afrikakorpset (seinare Hærgruppe Afrika) og Hærgruppe B i Nord-Frankrike
#[[19. juli]] [[1940]] - [[Erhard Milch]] ([[1892]]-[[1972]]) (L), generalinspektør for Luftwaffe
# [[31. januar]] [[1943]] - [[Friedrich Paulus]] ([[1890]]-[[1957]]), øvstkommanderande for den 6. armé, kapitulerte i Stalingrad
#[[19. juli]] [[1940]] - [[Gerd von Rundstedt]] ([[1875]]-[[1953]]), høgare offiser i hæren (Heeresgruppenführer) og øvstkommanderande i vest
# [[1. februar]] [[1943]] - [[Ewald von Kleist]] ([[1881]]-[[1954]]), kommandant for panzergruppe Kleist, seinare Hærgruppe A, måtte avgå i 1944 på grunn av usemje
⚫
# [[16. februar]] [[1943]] - [[Wolfram Freiherr von Richthofen]] (L), høgare offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
#[[22. juni]] [[1942]] - [[Erwin Rommel]] "Ørkenreven" ([[1891]]-[[1944]], tvungen til sjølvmord), øvstkommanderande for det tyske Afrikakorpset (seinare Hærgruppe Afrika) og Hærgruppe B i Nord-Frankrike
#[[31. januar]] [[1943]] - [[Friedrich Paulus]] ([[1890]]-[[1957]]), øvstkommanderande for den 6. armé, kapitulerte i Stalingrad
# [[1. mars]] [[1944]] - [[Walter Model]] ([[1891]]-[[1945]], sjølvmord), høgare offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
⚫
# [[25. april]] [[1945]] - [[Robert Ritter von Greim]] (L), høgare offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer) og mot slutten av krigen Göring sin etterfølgjar som øvstkommanderande for Luftwaffe
#[[1. februar]] [[1943]] - [[Ewald von Kleist]] ([[1881]]-[[1954]]), kommandant for panzergruppe Kleist, senere Hærgruppe A, måtte avgå i 1944 på grunn av usemje
⚫
#[[16. februar]] [[1943]] - [[Wolfram Freiherr von Richthofen]] (L), høgare offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
#[[1. mars]] [[1944]] - [[Walter Model]] ([[1891]]-[[1945]], sjølvmord), høgare offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
⚫
#[[25. april]] [[1945]] - [[Robert Ritter von Greim]] (L), høgere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer) og mot slutten av krigen Göring sin etterfølgjar som øvstkommanderande for Luftwaffe


''sjå også:''
''sjå også:''
Line 49: Line 47:
[[Kategori:Austerrike-Ungarn]]
[[Kategori:Austerrike-Ungarn]]


<!--interwiki (no, sv, da first; then other languages alphabetically by name)-->



[[no:Generalfeltmarskalk]]
[[pl:Lista feldmarszałków niemieckich (III Rzesza)]]
[[sv:Generalfältmarskalk]]
[[be:Генерал-фельдмаршал]]
[[bs:Generalfeldmaršal]]
[[ca:Mariscal de Camp (Alemanya)]]
[[de:Generalfeldmarschall]]
[[en:Generalfeldmarschall]]
[[es:Generalfeldmarschall]]
[[fr:Generalfeldmarschall]]
[[it:Feldmaresciallo]]
[[he:גנרל-פלדמרשל]]
[[ka:გენერალ-ფელდმარშალი]]
[[ja:元帥 (ドイツ)]]
[[nds:Generalfeldmarschall]]
[[pt:Generalfeldmarschall]]
[[ru:Генерал-фельдмаршал]]
[[sr:Генерал-фелдмаршал]]
[[uk:Генерал-фельдмаршал]]

Siste versjonen frå 19. november 2013 kl. 01:21

Marskalk­stav for general­felt­marskalk von Richthofen

Generalfeltmarskalk (tysk Generalfeldmarschall, forkorta GFM) var den høgaste militære grada i den tyske, preussiske, sachsiske og austerriksk-ungarske hæren. Den blei berre tildelt aktive offiserar i krig. I motsetnad til andre offiserar, var generalfeltmarskalkar politisk utnemnde. Grada hadde fleire privilegium, mellom anna permanent eskorte. I 1870 blei prins Friedrich Karl og kronprins Friedrich Wilhelm dei første preussiske prinsane som blei utnemnde til generalfeltmarskalkar. I 1854 hadde grada Generaloberst blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var ei grad med dei same privilegia, men formelt lågare rangert.

Den tilsvarande grada i marinen var storadmiral. Desse gradene er ikkje blitt brukt sidan den andre verdskrigen, og dei høgaste gradene i den tyske hæren og marinen i dag er general og admiral.

Grada som generalfeltmarskalk eksisterte i kurfyrstedømet og kongeriket Sachsen uavhengig av Preussen til dette blei ein del av det republikanske Tyskland i 1918.

Nokre kjende generalfeltmarskalker

[endre | endre wikiteksten]

Kurfyrstelege Brandenburg og Preussen

[endre | endre wikiteksten]

Tyskland (1870-1918)

[endre | endre wikiteksten]
  1. 28. oktober 1870 - Friedrich Wilhelm von Preußen (1831-1888), hærførar i den tysk-franske krigen, tysk keisar og konge av Prøyssen i 1888
  2. 16. juni 1871 - Helmuth Graf von Moltke (1800-1891), «Den store tause», sjef for hærens overkommando
  3. 1. januar 1911 - Alfred Graf von Schlieffen (1833-1913), Sjef for hærens generalstab, hjernen bak Schlieffen-planen
  4. 2. november 1914 - Paul von Hindenburg (1847-1934), sjef for hærens generalstab, seinare president i Weimarrepublikken
  5. 27. januar 1915 - Karl von Bülow (1846-1921)
  6. 22. juni 1915 - August von Mackensen (1849-1945), populær tysk hærførar

Tyskland (1936-1945)

[endre | endre wikiteksten]

- (L) = høyrer til Luftwaffe -

  1. 20. april 1936 - Werner von Blomberg (1878-1946), forsvarsminister 1933-1935, krigsminister: 1935-1938
  2. 4. februar 1938 Hermann Göring (1893-1945, sjølvmord) (L), øvstkommanderande for Luftwaffe
  3. 19. juli 1940 - Wilhelm Keitel (1882-1946, avretta), sjef for Wehrmachts overkommando
  4. 19. juli 1940 - Günther von Kluge (1882-1944, sjølvmord), høgare offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  5. 19. juli 1940 - Erwin von Witzleben (1881-1944, avretta), arméførar
  6. 19. juli 1940 - Erhard Milch (1892-1972) (L), generalinspektør for Luftwaffe
  7. 19. juli 1940 - Gerd von Rundstedt (1875-1953), høgare offiser i hæren (Heeresgruppenführer) og øvstkommanderande i vest
  8. 22. juni 1942 - Erwin Rommel "Ørkenreven" (1891-1944, tvungen til sjølvmord), øvstkommanderande for det tyske Afrikakorpset (seinare Hærgruppe Afrika) og Hærgruppe B i Nord-Frankrike
  9. 31. januar 1943 - Friedrich Paulus (1890-1957), øvstkommanderande for den 6. armé, kapitulerte i Stalingrad
  10. 1. februar 1943 - Ewald von Kleist (1881-1954), kommandant for panzergruppe Kleist, seinare Hærgruppe A, måtte avgå i 1944 på grunn av usemje
  11. 16. februar 1943 - Wolfram Freiherr von Richthofen (L), høgare offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
  12. 1. mars 1944 - Walter Model (1891-1945, sjølvmord), høgare offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  13. 25. april 1945 - Robert Ritter von Greim (L), høgare offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer) og mot slutten av krigen Göring sin etterfølgjar som øvstkommanderande for Luftwaffe

sjå også:

Militære grader
Land/luft Sjø
Offiserar generalfeltmarskalk · feltmarskalk · generaloberst · general · generalløytnant · generalmajor · brigadegeneral · brigader · oberst · oberstløytnant · major · rittmeister · vingkaptein · kaptein · premierløytnant · sekondløytnant · vingløytnant · løytnant · fenrik storadmiral · admiral · viseadmiral · kontreadmiral · flaggkommandør · kommandør · kommandørkaptein · orlogskaptein · kapteinløytnant løytnant · fenrik
Underoffiserar fanejunker · kommandersersjant · furer · stabssersjant · oversersjant · vingsersjant · sersjant flaggkvartermeister · kvartermeister I klasse · kvartermeister
Meinige soldatar korporal · visekorporal · flysoldat · meinig meinig · gast
Anna grenader · kadett matros · kadett
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Generalfeltmarskalk&oldid=2601315»