Sjå kjelda til Usbekisk

{{Infoboks språk
|namn=Usbekisk
|familycolor=altaisk
|heimnamn=O‘zbek, Ўзбек, أۇزبېك
|land={{flagg|Usbekistan|lenke}}<br />{{flagg|Folkerepublikken Kina|lenke}}<br />{{flagg|Afghanistan|lenke}}<br />{{flagg|Tyrkia|lenke}}<br />{{flagg|Turkmenistan|lenke}}
|talarar=35&nbsp;250&nbsp;000<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=uzn Ethnologue-tal frå 1995 for nordusbekisk]</ref><ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=uzs Ethnologue-tal frå 1991 for sørusbekisk]</ref>
|slekt=[[Altaiske språk|Altaisk]]
|slekt2=[[Tyrkiske språk|Tyrkisk]]
|slekt3=[[Austtyrkiske språk|Austtyrkisk]]
|slekt4='''Usbekisk'''
|abc=[[Det latinske alfabetet]], [[det kyrilliske alfabetet]] og tidlegare [[det arabiske alfabetet]]
|offisielt={{flagg|Usbekistan|lenke}}
|iso1=uz
|iso2=uzb
|iso3={{ISO 639-3|uzb|Usbekisk (generisk)}}<br />{{ISO 639-3|uzn|[[Nordusbekisk]]}}<br />{{ISO 639-3|uzs|[[Sørusbekisk]]}}
|wiki=uz
|kart=Idioma uzbeko.png
}}
'''Usbekisk''' er eit [[austtyrkiske språk|austtyrkisk]] [[språk]] som blir tala i [[Usbekistan]] og omland. Usbekisk høyrer til [[qarluq]]-språka, og er dermed nært i slekt med [[uigurisk]]. Gjennom tidene har språket vore påverka av [[persisk]], [[arabisk]] og [[russisk]]. 

Usbekisk er tala av rundt 35 millionar, hovudsakleg i [[Usbekistan]], nordlege og vestlege [[Tadsjikistan]] og nordlege [[Afghanistan]]. Det blir også tala i [[Turkmenistan|Aust-Turkmenistan]], [[Kasakhstan|Sør-Kasakhstan]] og nordvestre [[Folkerepublikken Kina|Kina]].

== Dialektar ==
Usbekisk har to hovudgrupper av dialektar, nordleg og sørleg. Den sørlege har hatt mykje påverknad frå [[Iran]]. Den mest iraniserte dialektgruppa omfattar [[Tasjkent]]-, [[Bukhara]]- og [[Samarkand]]-dialektane. Den mindre iraniserte dialektgruppa har også hatt [[tadsjikisk]] påverknad, noko som har omforma den typiske tyrkiske [[vokalharmoni]]en. Denne gruppa omfattar mellom anna [[Fergana]]- og [[Kokand]]-dialektane. Den nordlege gruppa blir tala i Sør-Kasakhstan og rundt [[Khiva]] i Usbekistan, og har mykje mindre persisk påverknad.

== Skriftsystem ==
Det usbekiske skriftspråket byggjer i dag på dei sørlege dialektane. Fram til 1928 blei usbekisk, som dei fleste andre sentralasiatisk språk, skrive av skrivekunnige med ei form av [[arabisk skrift|arabiske bokstavar]] kalla ''jana imla''. Frå 1928 til 1940 tok dei i bruk [[det latinske alfabetet]] (''janalif''), som ein del av eit [[Sovjetunionen|sovjetiske]] prosjektet om å utdanna usbekarane. Dette skjedde samstundes som ei rekkje andre tyrkiske skriftspråk blei latiniserte.<ref>{{cite book |title=Language Planning and National Development: The Uzbek |last=Fierman |first=William |authorlink= |coauthors= |year=1991 |publisher=Walter de Gruyter |location= |isbn=3110124548 |pages=75 }}, oppgjeve av Engelsk Wikipedia</ref>

I 1940 innførte [[Josef Stalin|Stalin]] [[kyrillisk skrift]] for usbekisk, ei stode som varte fram til Sovjetunionen braut saman i 1991. Den sovjetiske rettskrivinga tok først dei nordlege dialektane som utgangspunkt og deretter dei sørlege.

Etter at Usbekistan fekk sjølvstende byrja ein gradvis å innføra latinske bokstavar, med eit offisielt vedtak i 1993. Medan kyrillisk framleis er i bruk, føregår mykje utdanning med latinske bokstavar.<ref>{{Citation |title=RIGHTS ACTIVIST TO CONTEST UZBEK PRESIDENCY – Muslim Uzbekistan {{!}}{{!}} English Section<!-- Bot generated title --> |url=http://muslimuzbekistan.net/en/centralasia/featured/story.php?ID=9895 |accessdate=2012-03-25 |archive-date=2011-07-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110723213026/http://muslimuzbekistan.net/en/centralasia/featured/story.php?ID=9895 |url-status=yes }}</ref> I 2001 byrja ein skriva med latinske bokstavar på [[usbekiske myntar]], og sidan 2004 har fleire offisielle nettsider gått over til latinske bokstavar.<ref>[http://www.gov.uz/uz/ Gov.uz – O'zbekiston Respublikasi Davlat Hokimiyati Portali<!-- Bot generated title -->]</ref>

Under er ein tabell som viser usbekisk kyrillisk og latinske bokstavar, og kva lydar dei står for.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.oxuscom.com/New_Uzbek_Latin_Alphabet.pdf |accessdate=2012-03-25 |archive-date=2012-09-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120915031521/http://www.oxuscom.com/New_Uzbek_Latin_Alphabet.pdf |url-status=yes }}</ref>

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! width=25% | Latinsk
! width=25% | Kyrillisk
! width=25% | [[International Phonetic Alphabet|IPA]] (lydskrift)
|-
| A a
| А а
| {{IPA|/a, æ/}}
|-
| B b
| Б б
| {{IPA|/b/}}
|-
| D d
| Д д
| {{IPA|/d̪/}}
|-
| E e
| Е е / Э э
| {{IPA|/e/}}
|Kyrillisk «Е е» i byrjinga av ordet og etter ein vokal er "je" med latinske bokstavar.
|-
| F f
| Ф ф
| {{IPA|/ɸ/}}
|-
| G g
| Г г
| {{IPA|/ɡ/}}
|-
| H h
| Ҳ ҳ
| {{IPA|/h/}}
|-
| I i
| И и
| {{IPA|/i, ɨ/}}
|-
| J j
| Ж ж
| {{IPA|/dʒ/}}
|-
| K k
| К к
| {{IPA|/k/}}
|-
| L l
| Л л
| {{IPA|/l/}}
|-
| M m
| М м
| {{IPA|/m/}}
|-
| N n
| Н н
| {{IPA|/n/}}
|-
| O o
| О о
| {{IPA|/ɒ, o/}}
| Uttalt /o/ berre i russiske lånord.
|-
| P p
| П п
| {{IPA|/p/}}
|-
| Q q
| Қ қ
| {{IPA|/q/}}
|-
| R r
| Р р
| {{IPA|/r/}}
|-
| S s
| С с
| {{IPA|/s/}}
|-
| T t
| Т т
| {{IPA|/t̪/}}
|-
| U u
| У у
| {{IPA|/u, y/}}
|-
| V v
| В в
| {{IPA|/w/}}
|-
| X x
| Х х
|
|-
| Y y
| Й й
| {{IPA|/j/}}
|-
| Z z
| З з
| {{IPA|/z/}}
|-
| Oʻ oʻ
| Ў ў
|
|-
| Gʻ gʻ
| Ғ ғ
| {{IPA|/ʁ/}}
|-
| Sh sh
| Ш ш
| {{IPA|/ʃ/}}
|-
| Ch ch
| Ч ч
| /tʃ/
|-
| ʼ
| ъ
| {{IPA|/ʔ/}}
|-
|Yo yo
|Ё ё
| {{IPA|/jo/}}
|-
|Yu yu
|Ю ю
| {{IPA|/ju/}}
|-
|Ya ya
|Я я
| {{IPA|/ja/}}
|-
|S s / Ts ts
|Ц ц
|/ts/
|-
|}


== Kjelder ==
<div class="references-small">
* «Uzbek language» i ''Encyclopædia Britannica'' (2011), Encyclopædia Britannica Ultimate Reference Suite. 
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Usbekisk|Usbekisk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 24. mars 2012.''  
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Uzbek language|Uzbek language]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 25. mars 2012.''  
 </div>

{{fotnotar}}


{{Tyrkiske språk}}
{{spire|språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyrkiske språk]]
[[Kategori:Språk i Afghanistan]]
[[Kategori:Språk i Kina]]
[[Kategori:Språk i Usbekistan]]
[[Kategori:Einskildspråk]]