T-Bone Walker
Aaron Thibeaux «T-Bone» Walker (28. mai 1910–16. mars 1975) var ein USA-amerikansk bluesartist (gitarist, songar, pianist og komponist). Han er rekna som ein av dei sentrale pionerane innan bruk av elektrisk gitar.
| T-Bone Walker | |||
 | |||
| Fødd | 28. mai 1910 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Linden i Cass County i Texas i USA | ||
| Død | 16. mars 1975 | ||
| Dødsstad | Los Angeles i California i USA | ||
| Fødenamn | Aaron Thibeaux Walker[1] | ||
| Tidlegare namn | Oak Cliff T-Bone | ||
| Opphav | USA | ||
| Aktiv | 1928–1975 | ||
| Sjanger | blues, Texas-blues, Chicago-blues, jump blues, West Coast-blues | ||
| Instrument | vokal, gitar, piano, banjo, ukulele, violin, mandolin | ||
| Plateselskap | Atlantic Records, Brunswick, Capitol Records, Charly Records, Columbia Records, Duke | ||
| Verka som | musikar, songar, låtskrivar, bandleiar | ||
| Born | Bernita Walker | ||
| Prisar | Rock and Roll Hall of Fame | ||
Liv
endreWalker var av afro-amerikansk og cherokee-avstamming. Foreldra Rance Walker og Movelia Jimerson var begge musikarar. Bluesartisten Blind Lemon Jefferson var ein ven av familien,[2] og Walker var ofte med som hjelpemann når Jefferson var rundt på speling.[1] Walker lærte å spela gitar, ukulele, banjo, fiolin, mandolin og piano av stefaren Marco Washington.[1]
I 1929 platedebuterte Walker med ein single på Columbia, «Wichita Falls Blues»/«Trinity River Blues». Han opptredde då under namnet «Oak Cliff T-Bone». På midten av 1930-talet spelte han på klubbar i Los Angeles, tidvis som songar og gitarist i jazzorkestret til Les Hite.[2]
Walker gifta seg med Vida Lee i 1935. Dei hadde tre born saman.
På 1940-talet og byrjinga av 50-talet kom ei rekkje plater med den etter kvart veldefinerte låten til Walker, blant anna «Mean Old World», «Call It Stormy Monday (But Tuesday Is Just as Bad)», «T-Bone Shuffle» og «Let Your Hair Down, Baby, Let's Have a Natural Ball».
Det kom ingen nye plater i siste halvdel av 50-åra. I 1960 kom likevel «T-Bone Blues», spelt inn i fleire omgangar i 1955, 1956 og 1959. Mot slutten av karrieren gav Walker så ut nokre kritikarroste plater, som «I Want a Little Girl», «Good Feelin'» (Grammy-pris 1971) og «Fly Walker Airlines».
Walker arbeidde heile tida med toppmusikarar, blant anna Teddy Buckner (trompet), Lloyd Glenn (piano), Billy Hadnott (bass) og Jack McVea (tenorsax).
I 1974 og 1975 hadde Walker fleire slag, og han døydde av lungebetennelse i mars 1975. Han er gravlagt i Inglewood i California.
Innverknad og omtale
endreChuck Berry har omtalt Walker og Louis Jordan som dei som har påverka han mest. Walker var òg ein tidleg helt for Jimi Hendrix, og fleire av Hendrix sine spesialitetar – som speling med tennene – hadde Walker utført før han.[2]
The Allman Brothers Band hadde «Stormy Monday» som eit av sina favoritt live-nummer.
I 1980 blei Walker vald inn posthumt i Blues Hall of Fame, og i 1987 i Rockens æresgalleri (kategorien «tidleg innverknad»).[3]
Bladet Rolling Stone rangerte han som nr. 47 på ei liste over toppgitaristane gjennom tidene.
Utgjevingar
endre(utval)
- T-Bona Blues, Atlantic (1960)
- Good Feelin', Polydor (1970)
- Fly Walker Airlines, Polydor (1973)
- Very Rare, Reprise (1975)
- The Complete Imperial Recordings 1950–1954, Imperial/EMI (1991)
- T-Bone Shuffle (1998) – samlealbum
Kjelder
endre- ↑ 1,0 1,1 1,2 Allaboutjazz.com; accessed June 2009
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Russell, Tony (1997). The Blues: From Robert Johnson to Robert Cray. Dubai: Carlton Books Limited. s. 58–59. ISBN 1-85868-255-X.
- ↑ Innvalgte i Blues Hall of Fame 1980 Arkivert 2012-07-17 ved Wayback Machine. (besøkt 27. august 2012)
- Denne artikkelen bygger på «T-Bone Walker» frå Wikipedia på bokmål, den 15. februar 2015.
- Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:
- Engelsk Wikipedia (per 3. august 2009)
- Biografi på allmusic.com
- Diskografi på allmusic.com
- Biografi på All about Jazz
- Biografi på blues.about.com
- Tony Russell (1997): The Blues: From Robert Johnson to Robert Cray (Dubai: Carlton Books Limited; ISBN 1-85868-255-X)
- Johnny Harpar: T-Bona Walker – Blues Guitar Godfather
- Rolling Stone: The 100 Greatest Guitarists of All Time
- Innvotering i Rocken sin æresgalleri