Estisk: Skilnad mellom versjonar

Estisk blir delt inn i åtte ulike [[dialekt]]ar, også innaforinnanfor kvar dialekt er det regionale skilnader. Gjennom [[liveigenskap]] og [[stavnsband]] var dei estiske bøndene bunde til [[kyrkjesokn]]et sitt. Språket til den mobile overklassa var [[tysk språk|tysk]], til ein viss grad [[russisk språk|russisk]] og [[svensk språk|svensk]], og det estiske språket utvikla seg dermed til svært skilde dialektar. Den største språklege skilnaden går mellom sørestisk og nordestisk, etter eit administrativt skilje mellom den nordlege delen av språkområdet underlagt [[Tallinn]], og den sørlege delen, med [[Tartu]] som senter, i lange periodar underlagt [[Latvia]]. Kvar hovudgruppe er delt inn i undergrupper, og i tillegg kjem kyst- og øyestisk. Ein sørestisk dialekt skil seg så mykje frå dei andre dialektane at det er mogleg å argumentere for at det er eit eige språk, [[Võrumålet]].

Estisk har eit rikt bøyingssystem, mellom anna med 14 [[kasus]] for nomen ([[substantiv]], [[adjektiv]] og [[pronomen]]) og ein rik [[verb]]morfologi. Kasussystemet består av 3 [[grammatisk kasus|grammatiske]] og 11 [[adverbialt kasus|adverbiale]] kasus. Dei grammatiske er [[nominativ]] (for [[subjekt]] og [[predikativ]]), [[genitiv]] (for [[objekt]], [[possessiv]] og komplement til [[postposisjon]]ar) og [[partitiv]] (for [[objekt]] og etter [[talord]]). Dei adverbiale kasusa dannar eit 2 × 3-system, med to TIL-kasus, to I/PÅ-kasus og to FRÅ-kasus, skilnaden mellom dei to er INNI vs. PÅ. Det same systemet finst i [[finsk språk|finsk]]. Estisk har også fire lokalkasus som fell utanfor dette systemet ([[terminativ]], [[essiv]], [[abessiv]] og [[komitativ]]), dei såkalla ''ni-na-ta-ga-kasusa'', etter suffiksa deira, desse kasusa skil seg frå dei andre kasusa ved at [[adjektiv]] ikkje kongruerer med [[substantiv]]et i desse kasusa, men i staden står i [[genitiv]].

{{AustersjøfinskeUralske språk}}