M AG A S I N E T for V este r å l en | N r . 7 / 2 017 | Å rgang 5 | l øssa l g: 50,-
Fight or flight Hva gjør man når bomba har falt, og ditt eget parti var med på å trykke på knappen? – Vi er skuffet, men holder stand. Skal vi få omgjort vedtaket om å legge ned Andøya Flystasjon, må det skje fra innsiden av Ap, sier Einar Åbergjord i Andøy Ap.
Fæstfikserne • Nordlandstopparna • Ernas høyre hånd
4 DEN HØYRE HÅND Sigbjørn Aanes er den kokrolige vesterålingen som har tre duppediter foran seg til enhver tid og dulter statsministeren i siden og utsetter henne for teit internhumor om hun føler seg avbala når milliardene skal fordeles.
10 Vinner velgere - en fjordtarm om gangen Hvis Senterpartiet hadde vunnet i Lotto, ville Nordlands førstekandidat Willfred Nordlund fra Vesterålen brukt alle pengene på valgkamp.
12 Å Nordland, Nordland For tredve år siden, da Carl I. Hagens landsmøtetale lyste stua opp i blått, ville far i huset “skru av skiten”. Men noe hadde skrudd seg på i 16 år gamel Kjell-Børge.
INNHOLD 15 Fight or flight FrP og Høyre avlyser valgkampen på Andøya, men Ap holder stand.
18 Nordlandstopparna Vanskelig å velge? Her er en presentasjon av ansiktene bak navnene som topper på valglistene du har å velge i 11. september.
24 På fest med vest Den beste møteplassen på Vesterålens største fest er bak kulissene.
Yderst beklager I juli-utgaven av Yderst kunne man lese om fyrvokter Ellen Marie Hansteensen som for tiden jobber som observatør i Palestina for TIPH - Temporary International Presence in Hebron. TIPH er en organisasjon med sivile observatører som overvåker situasjonen i byen Hebron på Vestbredden. Ellen Marie leder en seksjon som driver prosjekter, rapportering og informasjonsarbeid, og har ansvaret for den norske beredskapen i TIPH. Hun er registrert i en beredskapsstyrke som kan rykke ut raskt ved humanitære kriser, særlig akutte flyktningsituasjoner, og særlig på grunnlag av sin kunnskap om språk. Vi skriver to steder at hun snakker flytende arabisk, når tilfellet er at hun har god kjennskap til arabisk og jobber med å forbedre den igjen. Videre beskriver intervjuobjektet selv miljøforandringen fra Litløy Fyr til livet i Midtøsten som en sunn miljøforandring, hvor Yderst trekker slutninger om “sjelefred i Hebron” i ingressen. Vi beklager.
velkommen
To ting Jeg har vært politisk interessert helt siden jeg var liten. Valgkamper synes jeg er høytid, men denne runden har jeg blitt trist og lei. Nummen, nesten. Det er så mye tøv, løgner og spill for galleriet. Hva som er et sant og genuint engasjement forsvinner i en sky av kalkulerte og nøye beregnede utspill, beregna ut fra fininnstilte algoritmer for å slå perfekt an i sosiale medier. Politikken, engasjementet og forskjellene blir borte i en skog av kommunikasjonsrådgivere. Det er særskilt to ting, to tema som har plaga meg - en nasjonal og en mer lokal. Når jeg skriver dette så er Sylvi, ja, du veit, den Sylvi, i Stockholm, i Rinkeby. Temaet var "svenske tilstander". Listhaug skulle visstnok lære mer om hvor galt det kan gå når integreringsarbeidet svikter. "Svenske tilstander" er kanskje den aller verste floskelen av dem alle. Jeg er svensk. La meg fortelle en liten historie, som kanskje kan bidra litt til å parkere dette tøvete begrepet som dominerer den norske debatten som en mare. Vårt naboland i øst har i mange, mange, mange år tatt imot mange migranter og innvandrere. I moderne tid starta det med innvandring fra de baltiske landene, og når uroen i Sør-Amerika slo ut for fullt, velta det inn chilenske og argentinske flyktninger i det svenske samfunnet. Vi er nå på 70-tallet. Dette overlappa i stor grad med behov for arbeidskraft i den svenske industrien. Nykommere til det svenske samfunnet ble tatt imot som ressurser, og ikke trusler. Dette førte til at det skaptes bolig-områder som ble dominert av innvandrere. Hammarkullen i Göteborg er et av disse. Et boligområde som domineres av betong, høyblokker og fremmede stemmer. Et av disse områdene som Sylvi helt feilaktig omtaler som "no-go-zones" som om de er livsfarlige for vanlig dødelige. Jeg har vært flere ganger i Hammarkullen. Det føles fremmed for en vesteråling, javisst, men samtidig er det noe fint og kanskje til og med litt rørende, med å være der. Det er integrering i praksis. Nyankomne innvandrere møter andre som har vært der lenger. Språkene, kulturene og maten mikses. Den svenske kulturen blir knutepunktet. Selvfølgelig er ikke tilstandene uproblematiske. Men for å si det sånn, det er mye farligere å strene på paradegatene Avenyn eller Sergels Torg en tilfeldig kveld enn å
Yderst er et månedsmagasin som kommer ut i Vesterålen. Vi tar for oss mennesker, de gode historiene og livet på yttersida. Utgiver: EventYR AS TRYKK: HTG Trykk, Harstad Opplag: 1.200 Layout: Ingmar Wåhlberg Distribusjon: Kvikkas / VELO Varetaxi / Bring Redaktør: Kristina R. Johnsen Abonnement & annonsering: Et årsabonnement på Yderst inkluderer 12 utgaver. Det koster 499,- for et helt år, og bestilles enklest ved å Vippse 499,- til 89942 (husk å oppgi adresse). Dere kan også ringe en av oss, eller sende ei melding. Hvis dere er interessert å annonsere hos oss, ta kontakt på [email protected]. postAdresse: Yderst C/O EventYR AS Bøveien 513 8470 Bø i Vesterålen
henge i Hammarkullen. Sikkert mye farligere å gå opp Karl Johan også. Så, Sylvi og alle andre, vær så snill å heng fra dere dette tøvete begrepet "svenske tilstander". Se heller til vårt naboland, og studér hva de har fått til i integreringspolitikken. Der er det mye å lære. No kidding. Den andre tingen som har forbløffa er debatten og retorikken rundt nedlegginga av Andøya Flystasjon. Jeg har fulgt nøye med i debatten rundt nedlegginga, og jeg klarer ikke å kaste av meg den snikende og stygge følelsen av at det ligger en skjult agenda gjemt et sted. Når gode, relevante og fornuftige argumenter og innvendinger bemøtes med innøvde svar og floskelbaserte tilbakemeldinger er dette et direkte slag i ansiktet mot lokalsamfunnet på Andøya, og hele Vesterålen. Befolkninga i Norge har rett på rettskafne og transparente prosesser. Veien frem til nedlegginga av flystasjonen på Andøya har vært dominert av tvilsomme regnestykker, samtaler og forhandlinger i lukkede rom, og en uærbødighet mot samfunnet på Andøya. Dette nører opp under en mistillit og forakt for det politiske apparatet. Et velfungerende demokrati baserer seg på at folket delegerer sin maktutøvelse til sine folkevalgte. Når politikerne begynner å forvalte sin posisjon til å skjule og fordekke hva de egentlige motivene egentlig består i, er vi inne på en farlig vei. Mitt håp er at sannheten og Andøya og Evenes vil komme for en dag, og at en rettskaffen prosess kan gjennomføres, uansett hva utfallet vil bli. Det fortjener vi som innbyggere i et folkestyre. Om noen uker skal det norske folk gå til valgurnene. Valget er jevnere enn på lenge. Innspurten er i gang og politikerne reiser rundt som jojoer i hele dette lange landet. Vi har fulgt tre innflytelsesrike vesterålinger på valgkamp, samtidig som vi har prata med alle partiene om hva deres viktigste visjoner og synspunkter for Vesterålen er. 11. september er det valgdag. Bruk stemmeretten. Godt valg! Tekst: Ingmar Wåhlberg [email protected]
Kontakt: Ingmar Wåhlberg 480 734 26 / [email protected] Kristina R. Johnsen: 991 67 009 / [email protected]
Yderst arbeider etter Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg urettmessig behandlet gjennom omtale eller publisering for øvrig, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er oppnevnt av Norsk Presseforbund og behandler klager annet mot aviser og fra allmennheten. Adressen til PFU er: Prinsensgt. 1, PB 46, Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 41 56 80. Faks: 22 41 19 80.
Y d e r s T - V ALG s pe s i a l | S . 4
Den høyre hånd
Y d e r s T - V ALG s pe s i a L | S . 5
lbu. e M a . Fr øyre. r å 6 4 anes, olberg, H A n r ø Sigbj for Erna S tær e r k e s s Stat
Sigbjørn Aanes er den kokrolige vesterålingen som har tre duppediter foran seg til enhver tid og dulter statsministeren i siden og utsetter henne for teit internhumor om hun føler seg avbala når milliardene skal fordeles. Tekst: Kristina R. Johnsen Foto: Kristina R. Johnsen [email protected]
Y d e r s T - V ALG s pe s i a l | S . 6
Vi har det mye gøy, og har veldig mye humor. Det vi jobber med er så tungt, at vi er nødt til å flire ilag. - Sigbjørn Aanes om å være Erna Solbergs høyre hånd.
– Jeg kan våkne på et hotell og tenke “yes, det er lørdag”, og så er det mandag. Haha. Meget mulig har Sigbjørn Aanes fra Melbu aldri kjent på noen kriblende fredagsfølelse eller “jippi, det er helg!”. Yrket hans er å være døgnvill, på alerten, på farten. Det han driver med, driver han med hver dag, hele døgnet. For Batman har Robin. Pompel har Pilt. Erna Solberg har Sigbjørn Aanes. Og de sparker ikke skoene av seg og siger ned i sofaen med fredagstacoen med det første. I løpet av de fire årene han har flankert statsministeren, har avisene kalt ham “kofferbærer”, “spindoktor”, “Ernas høyre hånd” og “bad boy”. En av rollene i NRK-serien Mammon er til og med basert på ham. – Hvor kommer bad boy-greia fra? – Det kommer nok av at jeg er veldig ærlig og sier ting rett ut. Det, kombinert med at jeg bare er sånn. Det har nok med den nordnorske væremåten å gjøre. – Hvis man bare kunne si alt rett ut, og ikke måtte justere sannheten litt, hadde man egentlig trengt kommunikasjonsrådgivere? – Ærlig må man være. Hvis ikke mister du all troverdighet. Norge er et gjennomsiktig land og er ekstremt basert på tillit. – Du kan jo ikke si noe annet. – Hehe, nei. – Hvor arrangert er det statsministeren sier? Er alt pugget på forhånd? – Hun er ikke ei som er veldig bundet av manus. Et rumlende brøl reiser seg fra folkemengden utenfor. Sykkelryttere peiser forbi der ute. Fra en brunost av ei VIP-vogn plassert på sørsnippen av Tromsøya har vi full oversikt over målområdet. Det er bare minutter
igjen til den nervepirrende innspurten Av Arctic Race of Norway. Og i mårra dundrer valgkampen løs i Arendal. Sigbjørn sjekker klokka, iPaden og telefonen. Han befinner seg i to verdener - den virkelige verden, og den i cyberspace. Stedet der informasjonen flyter, der pressen presser på, der beskjeder sendes og mottas. Han er hele tiden like årvåkent tilstede på begge arenaer. Mobil i handa og iPad under arma. – Hvordan føler du deg når du er fri for duppeditter? – Stressa! I går satt de og kokte hodene og la planer for partilederdebatten som markerer startskuddet for valgkampen. I dag skal Erna stå og ta imot vinnerne i Arctic Race når de passerer målstreken. Før den tid skal hun sette skapet på plass for journalisten fra Nordlys. Han kikker ut over folkemengden. – Korr ho blir av? I de fire ukene som kommer skal media og Norge diskutere partilederne på fornavn som om de var reality-deltakere. Norske verdier. Skatt og lette. Han har en god følelse i forkant av valget. – Det har jeg. Hvis ikke hadde jeg vært sur! Programmet i dag startet ikke før tolv. Det er litt i seneste laget for ham. Da blir han gående å trø luft, sjekke alle dippedutter og se på klokka. Hans største stressmoment er slark i timeplanen. – Jeg blir fort rastløs. Liker at det skjer noe. Han kler av seg den blå jakken med partilogoen på når kameraet kommer fram. – Hvorfor tar du den av? – Jeg er ikke så glad i uniformering.
Y d e r s T - V ALG s pe s i a L | S . 7
Ute på balkongen på den såkalte gjestevogna, henger vi noen metre over hodene på engasjerte kokker, gjester og syklister. Det dundrer power-pop utover folkemengden, som lager torden når de banker nevene i rekkverket så snart en syklist nærmer seg. Bare én runde igjen. Kommentatoren forteller at rytteren sykler i 80 kilometer i timen. I går gråt August Jensen i grøfta. Norge gjør det skarpt i år. – Hvordan havnet du ved siden av Erna? – Jeg hadde aldri noen tanke om å begynne med politikk. Jeg bare havnet her. – Når blir du statsminister? – Aldri. – Kunne du tenke deg å gjøre som Freiberg, å gå for å sitte på nordlandsbenken på Stortinget? – Nei. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg trives bedre med å jobbe på denne måten.
Baby på tråden.
Han skal ikke gjøre dette for bestandig, sier han. Han har flere å tenke på enn seg selv og Erna. Pluselig lyser både telefonen og fjeset til Sigbjørn opp, og han pludrer med telefonen, som var det en baby. Og det er det akkurat det telefonen er. På skjermen spreller hans fire måneder gamle baby. – Det er litt bråkete her akkurat nå. Pappa ringer litt senere. Folk spør ham gjerne om det går greit å være så mye hjemmefra. – Sånn er det bare. Jeg er her nå, og gjør dette. Man må bare gjøre det beste ut av det. – Det er bare en jobb, legger han til. Han mener det er henne der hjemme de må spørre. – Det er jo hun som gjør alt. Jeg har det jo fint og konsentrerer meg om jobben. Men det hadde ikke gått uten en familie som stiller opp.
Y d e r s T - V ALG s pe s i a l | S . 8
Korr e ho? Ernas wingman venter utĂĽlmodig.
Y d e r s T - V ALG s pe s i a L | S . 9
Sigbjørn Aanes holder rede på Erna, alltid med telefonen og iPaden klar.
– Hvordan klarer du å gire om når du skal hjem? – Det tar et par uker å komme ut av modusen. Da skuespilleren Anders Danielsen Lie fotfulgte Sigbjørn en god stund for forberede seg til Mammon, beit han ifølge NRK seg merke i at han alltid spiser på farta, og at han er i telefonen hele tida. Og så er det det at han fremstår som roligere og roligere jo mer det brenner rundt ham. – Har statsministerens kontor godt av en kokrolig vesteråling? – Ja, det tror jeg. Det er bruk for en mann som Aanes i bilen på vei til budsjettforhandlinger. Det er bruk for hans tilstedeværelse. Om det er pressekorps, statsbudsjett, utenrikspolitikk eller ræking i fjordtarmene i det ganske land. Den iboende stoiske roen. Han er som ueren: Skapt for å være under et visst trykk. Blir det for lett, er han ikke i sitt rette element. – Vi har det mye gøy, og har veldig mye humor. Det vi jobber med er så tungt, at vi er nødt til å flire ilag. – Blir du noen gang sliten? – Jo, det blir jeg. Og det skal jeg si deg: Erna er mye mer energisk enn meg. – Hvordan klarer du å gjøre denne jobben uten å bli kynisk? – … det bare er sånn jeg er. Når du jobber som dette, og er i modus hele tiden, må du kjenne det djupt inni magen. At det du jobber med gjør deg engasjert. Når du bruker så mye tid på jobb, er det nødt å være ekte og ærlig. – Hvilket felt bryr du deg mest om? – Utdanning. Fanger du opp elevene iløpet av de første tre årene, har du retta opp en kurs som statistisk sett kan ende i utdropping fra videregående, arbeidsledighet og uføretrygd. – Hvordan trivdes du på skolen? – Jeg likte meg, men mest fordi det var en sosial arena.
Han var verken den som satt fremst og alltid rakk opp handa, eller badboyen som satt bakerst og vippa på stolen. Han kunne sitte overalt. Endelig kommer Erna Solberg. Timeplanen skviser saft ut av hvert minutt i Tromsø-byen. Det er en ny post på programmet hvert kvarter. Hvert minutt teller. Hun rigger seg til sammen med Nordlys’ utsendte. Han har en bunke håndskrevne notater med ei håndskrift som har vært ute ei vinternatt før. Aanes har ett øre festet til praten rundt bordet, samtidig som han har ett øye på mobilen, svarer på ett og annet spørsmål fra Yderst, og hilser på alle som kommer inn i vogna. Han stirrer på iPhonen på samme måte som han ser folk inn i øynene: djupt og oppmerksomt. Han tar folk energisk i handa og får de fleste til å enten le eller fikle med håret. Thor Hushovd kommer bort og serverer Sigbjørn kaffe. Vi vil bare ha svar på ett spørsmål fra Erna Solberg. Hun har svart på spørsmål om statsbudsjettet, skattelette og valgkampen. Om forholdet til Russland, om nordområdesatsing. Hun er som vanlig fattet, konsis, behersket, og når kvarteret er over, slipper hun samtalen som et barn som hopper tau reagerer når skoleklokka ringer. Hun snur på hælen og er målrettet på vei ut til målområdet der Arctic Race of Norway-deltakerne er ventet i mål hvert øyeblikk. – Bare ett spørsmål. – Nei, nå skal jeg gå. Sigbjørn Aanes ser på henne og nikker i retning oss, og med det lytter hun oppmerksomt. – Vi skriver om Sigbjørn Aanes. Vi lurer bare på hvordan han hjelper deg å fylle din rolle. Hvordan hadde jobben din vært uten ham? Hun tenker seg om et øyeblikk. – Han er flink og bra, han. Svaret blir hengende i lufta, Sigbjørn kremter. – Vil du kanskje at jeg skal si at jeg ikke klarer meg uten ham? Hehe. Han er flink til å ta seg av brysomme journalister. •
Y d e r s T - V ALG s pe s i a l | S . 1 0
nd. a l t r o S Fra . r ĂĽ tiet 9 r a 2 p , r d e t n Sen rdlu , o d n N a l d d e srĂĽd. r r e o f k l l l N i y i f p W te Listetop Tidenes yngs
Y d e r s T - V ALG s pe s i a L | S . 1 1
Han skal vinne velgere En fjordtarm av gangen, i bobil Hvis Senterpartiet hadde vunnet i Lotto, ville Nordlands førstekandidat Willfred Nordlund fra Vesterålen brukt alle pengene på valgkamp. – Hvis du kunne gjort hva som helst som SP-politiker uten å tenke på prisen. Hva ville du gjort? – Da hadde jeg drevet valgkamp! Kanskje ville han oppgradert bobilen han ruller rundt i Nordland for å vinne velgere, en fjordtarm av gangen. I dag er han på hjemmebane, med partifellene - som inkluderer pappa - og en liten adspredelse med å delta på traktorkonkurransen. – Jeg fikk tredjeplass i traktorkonkurransen! – Var det bare tre deltakere, sånn et tredjeplass egentlig er jumboplass? – Neinei, det var mange med! – Senterpartiet er jo bøndenes parti, sant? Dette spørsmålet later til å irritere Willfred litt. – Det er det man skulle tro. Men det er mange fler lærere og ansatte i næringsmiddelindustrien. Han har hodet fullt av tall og innsikter som om han har dem tatovert på innsiden av panna. – Må man være klisterhjerne for å være en god politiker? – Nei. Du må være engasjert og glad i folk. Willfred har reist land og strand rundt de siste årene som samferdselsråd i Nordland. – Visste du at de har steinbit-oppdrett i Nordland? Det har de - se! Han scroller på mobilen, og det ser nesten nifst ut. Men de blir ganske tamme, så de er helt ufarlige til tross for at tennene stikker ut alle veier, og blikket ser hjemsøkt og sultent ut. – Det er mange “galninger” rundt omkring som får til utrolige ting. Det er mange små plasser i Nordland som ikke ville overlevd uten en god “galning”. I positiv forstand. – De små kystsamfunnene rundt i Vesterålen - hvordan kan man holde liv i dem? – Nordland er landsdelen som vil komme til å gå best i landet, og sannsynligvis vil gjøre det de neste 50-80 årene. Men det finnes ikke politisk vilje til å si “hør her, her er det enorme muligheter”. Når du hører Bøhler og Sanner som sier at det ikke foregår verdiskaping utenfor Oslo… da får du effekten du har nå med sentralisering. – Det er ikke alle som kan ræke så mye rundt som deg og se det motsatte? – Jo, de sentrale politikerne kan gjøre det. Og det burde de. Ofte blir de forbløffet over det de ser i nord. Han ser på det som sin oppgave å slåss mot at alt skal ligge søraførr. – Ressursene som sørger for at Magda på Holmenkollen får eldreomsorg i 2050 skapes her. Det er her det skapes verdier som betaler for sykepleiere, lærere, og så videre. Men politisk er det en Pacman ute og
går. Den største spiser alt. Men enten det er krafta i Glomfjord, sjørøye i Sigerfjord, handelsnæringa på Sortland, fiskeriet i Bø eller Andøy - vi lever av å skape ting i distriktene. – Det er økonomisk smart å bo spredt? – Du finner rapporter som sier begge deler. – Er dette kjepphesten din, politisk? – Økonomen i meg får sponk hvis man snakker om å sentralisere. For da går man glipp av det store mangfoldet som ligger i å bruke hele landet. Det er gjennom det vi har bygd opp samfunnet vi har i dag på bare hundre år - som mange andre samfunn misunner oss. Fullt sikkerhetsnett, demokrati - bort med embetsstaten - og så har vi blitt et rikt land på grunn av råvareressurser og at vi bruker hele landet. – Du har vært vara på Stortinget denne perioden, har du ikke? Hvordan har det gått? – Jeg var så heldig å få være med på å lagt fram revidert nasjonalbudsjett og lagt fram vår hovedsatsning i statsbudsjettet. – Artig? – Fy fader for et kjør. For det første er det diskusjoner innad i hvert parti. Man må forhandle, finne penger, og så møter du de andre partiene og får replikker av de andre du ellers bare ser på TV. Da gjelder det å ikke bli satt ut. – Hva synes du om tempen og dekninga i valgkampen hittil? – Den er som vanlig skeiv ut ifra det journalistene tror er virkelighetsbildet. Vi får mye mer dekning nå, nettopp fordi målingene går veldig opp. Willfreds favoritt er sakene med “krise i det og det partiet”. – Og så er det ingen signifikante endringer. Om det er oss eller andre. Arbeiderpartiet gikk ned 1,2 på ei måling med feilmargin på 3,5. Ja-ja! – Du sier mediebildet er skeivt. Hva er det som er på skeiva? – Vi har nok ikke kvittet oss helt med den politiske pressa. Men jeg tror nok journalistene prøver. Men det er den underbevisstheita. – Har du noen gang revurdert ditt eget politiske standpunkt? – Jajaja, det må man gjøre hele tiden som topp-politiker. Å revurdere standpunktene sine innimella. Å stemme Ap bare fordi at Gerhardsen gjorde en bra jobb... – Hva skulle til for å gjort det slutt med Senterpartiet? – Endrer man standpunkt i EU-saken ville det nok vært over, tror jeg. •
Y d e r s T - V ALG s pe s i a l | S . 1 2
nes. n e H a . Fr tiet. r å 6 4 r et. t a rg, n p e s e t b t i i m e r e r e F , Fremsk ergidepart g r ø B l Kjel i Nordland Olje- og en i p Listetop statssekretær re Tidlige
Y d e r s T - V ALG s pe s i a L | S . 1 3
Å Nordland, Nordland For tredve år siden, da Carl I. Hagens landsmøtetale lyste stua opp i blått, ville far i huset “skru av skiten”. Men noe hadde skrudd seg på i 16 år gamel Kjell-Børge. 30 år senere står han tett i tett med ledelsen i partiet, og går for Stortinget. Bilene kommer som perler på ei snor til industriområdet i Leknes havn. De er robuste og muligens litt over fartsgrensa. Et følge på et dusin mennesker er på raid i Lofoten. Julia Brännström Nortug, Kjell-Børge Freiberg, Allan Ellingsen, Dagfinn Olsen og Siv Jensen med sitt entourage klatrer ut av bilene. Enkelte tar seg en smugrøyk. Andre finner fram kamera og filmutstyr. Det er et tøffere FrP velgerne skal få se denne valgkampen. Det skal dokumenteres, det her. – Dette er musikk i mine ører, sier Siv Jensen. Sigvald Rist i Lofotprodukt har akkurat bedt om lavere eksportavgift og bedre veier for å få fortsette å vokse. For å utvikle noe av potensialet i sjømatnæringa. Det er en fordel for ham som eier fiskebåten å fryse fisken ombord. Men samfunnsmessig er det ikke lurt. – Jeg mener det var helt riktig av oss å utfordre leveringsplikten, men vi møtte et relativt sidrumpa Storting, for å si det forsiktig, sier Siv Jensen.
Lofotprodukt kjøper mye råstoff fra hele Vesterålen, helst ferskt. – Han Ted Robin og han Jon Edvard, ja. Vi har mykkje med de og gjør, sier Sigvald Rist til Yderst etter presentasjonen. Rist rundet av velkomsttalen med en uapplaudert apell: – Vær så snill. Jeg ber dere. La olja være. Kjell Børge Freiberg har takket av som statssekretær i olje- og energidepartementet, men det er fremdeles disse energikildene som driver ham politisk. Olje og næring. Han mener landet står overfor et veiskille. – Det koker ned til et valg om å utvikle eller verne. Trangen til å bevare ting som de har vært, synes å bli bare sterkere og sterkere. For den dagen vi ikke kan høste av våre naturressurser, så... Han er kledt i hvit heldress, plastsko og hårnett. Adrenalinet bruser. Han er på. Og nå skal hele delegasjonen få se hvordan man lager fiskekaker og
Y d e r s T - V ALG s pe s i a l | S . 1 4
FrP på tokt: Dagfinn Olsen, Kjell-Børge Freiberg, en viking, Siv Jensen og Allan Ellingsen. røykalaks på Lofotprodukt-måten. Han kikker og lytter som om han ikke kan få nok informasjon. Han spisser ørene, kanskje på samme måten som den kvelden han fant sitt parti. Det var lørdagskveld, og Kjell-Børge Freiberg var 16 år. – Nu skrur vi a denna skiten, sa pappa. – Vent litt, sa tenåringsutgaven av Freiberg. For det var noe av det som kom ut av skjermen denne kvelden som svingte på hans frekvens. En Carl I. Hagen i storslag som holdt en flammende, direktesendt landsmøtetale. – Det traff meg, rett og slett, sier Kjell Børge Freiberg. Siden TV-skjermen lyste stua opp i blått, har FrP vært hans parti. 30 år senere jobber Kjell-Børge Freiberg tett-i-tett med toppene i partiet. I dag er de på raid i Lofoten. Nå har han pakket snippeska, og går for nordlandsbenken på Stortinget. Han skal sanke stemmer og vinne velgerne over. Skal han få til det, får du sove med ett øye åpent fram til 11. september. Ah, valgkamp. – Dette har jeg vært med på så mange ganger før, at det vet jeg. Soving får man drive med etter 11. september. Målet er flest mulig kriker og kroker av Nordland, og flest mulig mediekanaler, på kortest mulig tid. – Det er heilt klart at målet er å være synlig og tilstede. 24 timer i døgnet. Du må jo være på hele tiden. – Du kunne holdt på med valgkamp hele året, du? – Ja, egentlig. Jeg innser at det kunne blitt litt i overkant, men. Valgkamp er både viktig og artig. Så får man nyte det imens det står på. – Du er førstekandidat for FrP i et fylke der de har god oppslutning. La oss si at 11. september er du på Stortinget. Hva da? – Jeg håper det. Valg er valg, man skal aldri forskuttere noe. Men om han kommer inn, er han klar for et maraton. – For det er det det er, et langt maraton. Det er kanskje noen som har en oppfatning av at det er en grei og behagelig jobb. Det er det ikke. Det innebærer enormt masse arbeid. Det er jeg forberedt på. Det er det som
må til hvis du skal bli hørt og få gjennomslag. Det handler om arbeid i eget parti, mellom andre partier, og handler i stor grad om å være minst mulig i Oslo og mest mulig i Nordland. Neste post på programmet på Lofot-raidet er Vikingemuseet på Borg. Det er vikingfestival, det koker av liv, som om vikingetiden var en posesuppe som var tilsatt kokende vann, har smakene, luktene og fargene fra tusen år siden kommet til liv. Det er norske verdier. Folk skyter med pil og bue, lager mat over bålet, syr klær for hånd og spiller på strengeinstrumenter man ikke nødvendigvis ser i armene til den lokale trubaduren på puben. – Har vi kommet til et MDG-leir? spør Allan Ellingsen. – Det er jo sånn de vil ha det. Tilbake til steinalderen, sier Freiberg. Men de blir med ett usikre på hvorvidt Miljøpartiet De Grønne egentlig ville fyrt med ved. En høyreist guide som kunne vært hentet ut av Game of Thrones hilser oss velkommen. – Er det ulvepels du har på skuldrene? – Ja, det er det. Stemninga stiger ytterligere. Guiden geleider oss til vikingeskipet, nå skal FrP-delegasjonen lære å seile. De får redningsvester og bli henvist til plassene sine. Innimellom må de dukke og flytte på seg for å ikke få seg en smekk av trestokker og tau. Det er imponerende, hvordan man føler seg satt tilbake i tid. Det er noe mektig og tidløst over scenariet. – Kunne vi fått til noe lignende i Vesterålen? – Det tror jeg uten tvil! Det er så mye potensiale. – Du trives i Lofoten? Hvor går egentlig grensa mellom Lofoten og Vesterålen? – Det er opplest og vedtatt. Det er ved Trollfjorden, og Trollfjorden ligger i Hadsel. Han føler at Lofoten er en forlenga del av Vesterålen. Med litt av de samme kvalitetene. – Men hvor mye kan man tillate seg å føle når man jobber med politikk og tung materie? – Mye. Politikk er følelser. •
Y d e r s T - V ALG s pe s i a L | S . 1 5
FrP-mann Arne Grav diskuterer med Birgit Karlsen og Einar Åbergjord i Andøy Ap.
Fight or flight FrP og Høyre avlyser valgkampen på Andøya, men Ap holder stand.
Y d e r s T - V ALG s pe s i a l | S . 1 6
De har litt å svare for, de tre Ap-politikerne som deler ut valfer og valgløfter på Andenes torg i dag. I dag erstatter folk “Hei” med ”At dåkker ikkje skjemmes!” For så å ta dem i handa og prate kjenning. – Altså. Folk e jo ikkje dum. De ser jo forskjell på mæg og han Jonas Gahr Støre, sier Einar Åbergjord, leder i Andøy Arbeiderparti. Det er nemlig politisk unntakstilstand på Andøya. Torget på Andenes er kirurgisk rensket for blått, midt i valgkampen, for lokallagene til Høyre, FrP og Arbeiderpartiet opplever mannefall. Andøy Arbeiderparti mistet 80 av 110 medlemmer etter at moderpartiet var med på å skaffe flertall for forslaget i langtidsplanen for forsvaret. For hva gjør man når bomba har falt, og ditt eget parti var med på å trykke på knappen? – Det er ikke rart at folk er forbannet og ser etter andre løsninger, sier Einar. – Men det er bare én sak som gjelder for samtlige partier på øya akkurat nå. Det er totalt unntakstilstand, sier han til Yderst. En ihuga lokal Fremskrittsparti-mann, Arne Grav, ankommer standen. – Hvor er deres stand i dag? Han rister på hodet. FrP kommer ikke til å vifte med partiprogram og flagg, verken i dag eller senere. – Det e tragisk, og heilt uforståelig, sier han, og forteller at han mistenker en hestehandel med Russland. Når sant skal sies, måtte også Einar Åbergjord, Birgit Karlsen Eira og Finn Allan Westjord ta en ekstra runde på kammerset før de fant fram vaffeljernet med Ap-logoen på. Før de fant fram kassene med partiprogram fulle av løfter. Sjelden har uttrykket fight or flight passet bedre. – Hva er målet deres med å stå her i dag? – Regjeringsskifte. En andværing av gangen, sier Birgit. – Hvor skuffet er du over ditt eget parti? – Vi er selvfølgelig veldig skuffet. Men siste ord er ikke sagt.
Øverst, t.v.: Besøk på valgkamp-stand. Øverst, t.h.: Slår opp parasollen: Einar Åbergjord. Nederst, t.v.: Rødgrønne tilstander på Andøy torg. Nederst, t.h.: Besøker stand: John Helmersen fra Andøylista.
Andøya flystasjon »»
Forsvarsforliket mellom regjeringspartiene og Ap om Forsvarets langtidsplan innebærer at flystasjonen på Andøya blir nedlagt når dagens Orion overvåkingsfly erstattes av nye overvåkingsfly.
»»
Med Forsvarets flystasjon forsvinner 300 arbeidsplasser, og kommunen frykter at hver femte innbygger vil forsvinne.
»»
I flertallsvedtaket er det også en klausul om at beslutningsgrunnlaget skal gjennomgås på nytt. Det er ikke avklart hvem som skal gjennomgå tallmaterialet eller når gjennomgangen skal være fullført.
»»
Det gjør at Andøy kommune fortsatt ikke har mistet alt håp om å berge den militære flystasjonen, samtidig som man ser etter ny virksomhet som kan ta over.
»»
Dersom flystasjonen legges ned vil 20 prosent av de sysselsatte i kommunen miste jobben. 650-700 arbeidsplasser blir direkte eller indirekte berørt. På sikt vil 20 prosent av de 5.000 innbyggerne sannsynligvis måtte flytte fra kommunen.
»»
Luftforsvarets 6 P-3 Orion overvåkningsfly er stasjonert på stasjonen og under den kalde krigen var basen svært viktig for forsvaret av Norge og Europa.
»»
Andøya flystasjon ble påbegynt i mai 1953, og bygda Haugnes ble jevnet med jorda i prosessen.
»»
Da den første utbyggingen av flystasjonen var ferdig i 1956, var regningen på 95 millioner kroner.
»»
Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mye penger Norge og andre NATO-land har brukt på militære investeringer ved Andøya flystasjon, Skarsteindalen, kaianlegg og bunkersanlegg.
Kilder: NRK, NTB, Wikipedia og Andøy historielag
Y d e r s T - V ALG s pe s i a L | S . 1 7
Rødgrønne vibber på Andøy torg: Einar Åbergjord (Ap), Birgit Karlsen (Ap), Knut Nordmo (Sp) og noen forbipasserende.
Kunnskapen må seire, sier Ap-erme. Einar vurderte å melde seg ut. – Jeg vurderte det et lite øyeblikk, ja. Men det øyeblikket var ikke særlig langt. Har vi ikke lokallag, har vi ingen som kan prøve å påvirke Arbeiderpartiet sentralt. Man kan like eller mislike det, men Arbeiderpartet er et nøkkelparti. Man er avhengig av Ap for å få gjennomslag. – Det har ikke gått særlig bra hittil? – Nei, men vi kan ikke gi opp håpet. Det er vanskelig. Men vi tål motgang. Han ser på det som sin oppgave å flytte på partiet. – Vi er inne i ei dyp krise. – Så hva har vi å jobbe med - er det et reint håp eller finnes det en reell sjanse for å få omgjort vedtaket? (Det var en klausul i flertallsvedtaket om at beslutningsgrunnlaget skulle gjennomgås på nytt. Det er ifølge nrk.no ikke avklart hvem som skal gjennomgå tallmaterialet eller når gjennomgangen skal være fullført. journ.anm.) – Det er en reell mulighet for å få det til. Kunnskapen må seire. Og vi gir oss ikke. Einar har vært i politikken siden tidlig nittitall. Han var fylkesleder i Sosialistisk ungdom i sin tid, før Arbeiderpartiet ble hans parti. – De har gjort mye rart, og trengte ei ny retning, sier han. – Du meldte deg inn i Arbeiderpartiet fordi de trengte hjelp? – Ja. Så ble jeg ganske inspirert av han Enoksen da han var lokalpolitiker, sier han. Han har en iboende grunnleggende rastlausheit, forteller han, så den største utfordringa er når ting tar tid. – Det e ikkje bære at det kan gå trægt i politikken. En prosess kan jo var et heilt liv. Andøya er altså i ferd med å farges grønn. Senterpartiet har tre stander rundt omkring på øya bare i dag. Beate Sellevoll har stått et stykke ned på Senterpartiets valglister i mange år. Men akkurat nå står hun og deler ut norske jordbær, gulerøtter og grønne hefter med “Ti grunner til å stemme Senterpartiet”. De har også en kikkert liggende bland materiell og snacks - kanskje for å spotte velgere i horisonten. Ei som har holdt seg litt i bakgrunnen i dag, er Beate. – Jeg har ikke så mye erfaring, og er litt redd for at jeg ikke skal kunne
svare. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg noen sinne skulle bli så engasjert i politikk. Engasjementet til samboeren og Sp-politiker Knut Nordmo smitter over, forteller hun. – Jeg er her i dag for å vise at vi gir oss ikke. Senterpartiet flyter på en bølge nå, og vi må kjempe till the bitter end 11. september. – Det overraska mæ ikkje om Senterpartiet får 75 prosent oppslutning på øya, sier Einar fra nabostanden. – Mange vil nok stemme blankt eller sitte hjemme. Men det er galemathias. Hver eneste stemme teller. Dette valget er helt spesielt. Det er så jevnt og uforutsigbart. Tidligere denne uka kunne NRK melde om at Avinor i et hemmelig dokument fraråder Forsvarsbygg å gå videre på ett av de aktuelle utbyggingsalternativene for Evenes lufthavn. At det vil få stort konfliktpotensial mot den sivilie luftfarta, som stadig øker. – Det er det jeg mener, det er så mange momenter som taler imot. Vedtaket er så ullent at det er umulig å ta innover seg. Yngve Laukslett sluttet som leder i Andøy Høyre i protest. Og ingen andre ville fylle hans sko, og lokallaget flagger nærmest på halv stang. Han er ute på ræk, og vi møter ham på Esso Sortland. Og det er ikke fordi de står på stand. – Når valgkampmateriellet fra Nordland Høyre argumenterer for hvorfor det er så lurt å legge ned Andøya flystasjon, er det vanskelig for oss å stå på stand med det, sier Laukslett. – Jeg vurderte å melde meg ut, selvfølgelig. Når det er på det viset, begynner det nesten å gå ut over privatlivet. Han fortsetter som styremedlem, men lokallaget ligger brakk. Alt som har med partiet å gjøre akkurat nå, er mildt sagt betent. – Det er noe med å ikke bli hørt av sine egne. For så å bli servert argumenter som ikke holder vann. Det er vanskelig å ta inn over seg. Han jobber på Andøya flystasjon, men i en avdeling som forøvrig vil bestå til tross for nedleggelsen. •
Y d e r s T - V ALG s pe s i a l | S . 1 8
Nordlands Vanskelig å velge? Her har du en yderst liten presentasjon av ansiktene bak navnene som topper på valglistene du har å velge i 11. september.
Mona Fagerås (45), Vestvågøy. Sosialistisk Venstreparti.
Synne Høyforsslett Bjørbækk (33) Bodø. Rødt. Ei setning om hva du står for: – Jeg vil slåss mot økonomisk ulikhet, for gode levekår for alle, og for at naturressursene skal eies av fellesskapet, ikke av multinasjonale storkapitaler. – Hvorfor engasjerer du deg? – Jeg engasjerer meg i politkk for å kjempe mot økte forskjeller, sosial dumping, velferdsprofittører og EØS. Det er på høy tid at vi får et fredsparti på stortinget. – Hva er Vesterålen for deg? – Fantastisk natur, og fiskeri. Og her pågår jo en av de viktigste kampene for landet. – Dette tenker jeg om nedleggelsen av flystasjonen på Andøya: – Rødt støtter kampen mot nedlegginga av flystasjonen på Andøya. Rødt mener det er helt avgjørende at Norge forsvarer sitt territorium og at vi har et troverdig forsvar i nordområdene. Vi ønsker å løsrive det norske forsvaret fra NATO. Vi mener nedlegginga også mener at vi binder oss tettere til NATO og USA sin strategi. Det går imot Norges interesser. – Olje og gass i LoVeSe - hvorfor / hvorfor ikke? – Vi mener at utvinning av olje i disse områdene vil være å gamble med uerstattelige verdier. Fisken er den viktigste ressursen for inntekt for staten Norge.
Ei setning om hva du står for: – En av de viktigste verdiene vi har i det norske samfunn er at det er små forskjeller mellom folk; dét gir de beste samfunnene. – Hvorfor engasjerer du deg? – Fordi jeg tror at det er mulig å få til forandring. Da må en være tydelig på hva målet er og hva man vil. – Hva er Vesterålen for deg? – Et fantastisk kulturlandskap samtidig som det er mye vill og vakker natur. Å kjøre på yttersiden av Hadsel eller oppleve Nyksund, dét er nesten flere inntrykk enn øyet kan tåle. – Dette tenker jeg om vedtaket nedleggelsen av flystasjonen på Andøya: – Saken er kompleks, og man kan diskutere detaljer i ukevis, men konklusjonen er veldig enkel: Andøya Flystasjon skal bestå, det kommer jeg og SV til å kjempe som løver for for å få vedtatt i Stortinget. – Olje og gass i LoVeSe - hvorfor / hvorfor ikke? – Det er galskap å åpne for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. For det første kan vi ikke risikere de unike, evigvarende og svært verdifulle gyte- og fiskefeltene. For det andre kan vi for klimaets skyld ikke fortsette å utvinne olje særlig mye lenger, og vi må beskytte de mest verdifulle områdene først. Som om ikke det var nok, er det absolutt null og niks å hente for Nord-Norge med en slik utbygging. Åpningen skal gi femten tusen arbeidsplasser, sier Siv Jensen, men de skal alle havne på Vestlandet! Det er en hån å forsøke å lure fra oss fisken, så Vestlandet skal få jobber. – Hvorfor skal folk stemme på deg? Jeg er blitt godt kjent med hele Nordland de to siste årene jeg har jobbet som fylkesråd for næring. Jeg kommer til å jobbe for Nordlandssamfunnet hver eneste dag de neste fire årene. For at det skal være bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene. For at det skal være gode barnehager, skoler, likeverdig helsetilbud og tilbud til de eldre som trenger det. I Nordland har vi gode lokalsamfunn. De må vi jobbe for at skal bestå.
Y d e r s T - V ALG s pe s i a L | S . 1 9
stopparna
Tekst: Kristina R. Johnsen
Eirik Selnæs Sivertsen (46), Bodø. Arbeiderpartiet. Ei setning om hva du står for: – Et samfunn med likeverdige muligheter. – Hvorfor engasjerer du deg? – Fordi jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne være en del av samfunnet og bare sitte og se på utviklinga. Jeg føler en plikt til å være med på å skape det samfunnet vi ønsker å leve i, og jeg er så ydmyk at jeg tror jeg kan bidra. Jeg vil rett og slett gjøre verden til et bedre sted. – Hva er Vesterålen for deg? – Vesterålen er en viktig region i Nordland. Den besitter mange naturressurser, stor verdiskaping, og ikke minst masse trivelige folk. – Dette tenker jeg om nedleggelsen av flystasjonen på Andøya: – Vi skjønner at dette rammer Andøy-samfunnet hardt, og at dette har store konsekvenser. Derfor har vi vært opptatt av at beslutningsgrunnlaget har vært viktig. Allerede da langtidsplanen ble lagt fram, ble det stilt kritiske spørsmål om beslutningsgrunnlaget. Jeg sloss sammen med mine partikamerater, men vi tapte kampen. Derfor lagde vi noen merknader som sa at regjeringa måtte komme tilbake til Stortinget. Det er en lang rekke spørsmål og momenter som har kommet opp som regjeringa ikke har tilbakebevist og besvart. Når vi kommer i regjering skal vi gå gjennom beslutningsgrunnlaget påny. – Olje og gass i LoVeSe - hvorfor / hvorfor ikke? – Ikke. Vi har sagt at vi ønsker å verne deler av disse områdene. Vi har sagt at vi ikke skal ta ytterligere skritt i Nordland 7 og Troms 2 nå. Så har vi sagt at vi ønsker ei konsekvensutredning av Nordland 6. Nordland Ap vil aldri akseptere at vi har oljevirksomhet som truer eksistensgrunnlaget vi har. – Hvorfor skal folk stemme på deg? – Stem på meg hvis dere vil ha noen som slåss for likeverdige muligheter, at alle skal ha mulighet til en arbeidsplass der de bor, en bedre skole og at du får både helsehjelp og mulighet for å leve et aktivt og verdig liv i alderdom.
Willfred Nordlund (29), Sortland i Vesterålen. Senterpartiet. Ei setning om hva du står for: – Jeg står for en politikk som skal se alle mulighetene som ligger fra den ytterste ø til den innerste fjellknaus i Nordland. Det krever en aktiv bruk av politikken for å bruke ressursene. De skapes ikke i Oslogryta. – Hva er Vesterålen for deg? – Gode venner, familie og ikke minst fantastiske muligheter for ei framtid for veldig, veldig mange flere enn vi er i dag. – Dette tenker jeg om nedleggelsen av flystasjonen på Andøya? – Nei, nei, nei, nei, nei. Hvor gal går det an å bli? Det er den komplette galskap, helt merkelig at det ikke er noen som helst vilje blant de store partiene til å lytte til sine egne, lokale, og til de fagmilitære rådene de får. Og ikke minst når det er sådd så mye tvil om beslutningsgrunnlaget. Det er helt spinnvilt. Det lukter salg og kjøp av bjørnetjenster. Sp har så dårlig tro på regjeringas eget regnestykke, at vi har brukt 100.000 av egen partikasse for å få tallene på bordet. Vi har så dårlig råd i partiet, vi sliter ennå etter stortingsvalget 2013, at det sier litt om hvor opptatt vi er av denne saken! – Olje og gass i LoVeSe - hvorfor / hvorfor ikke? – Vi skal ikke åpne for det. Vi snakker om torskens Las Vegas, der de gjør det de skal gjøre og sikrer millioner av fiskemåltider hver dag. Det er en bærekraftig ressurs, og vi er klar over den enorme risikoen og konfliktene. – Hvorfor skal folk stemme på deg? – Vi har hatt og vil ha tru på at der er muligheter for hele Nordland. For å virkelig ha et kraftfullt Sp i Oslo som ser hele Nordland, og ikke minst er villig til å ta i bruk verktøyene til å skape mulighetene.
Y d e r s T - V ALG s pe s i a l | S . 2 0
Nordlands Øystein Sivertsen Sørvig (29), Bodø. Kristelig Folkeparti (2. kandidat) Ei setning om hva du står for: – Jeg mener Nordland trenger trygger verdier, trygge familier og trygge arbeidsplasser. – Hvorfor engasjerer du deg? – Kampen for menneskeverdet er utrolig viktig for meg. Alle mennesker, uansett hvor flink eller dårlig vi er, skal føle at det er plass til oss i samfunnet. Foreldre skal oppleve at det er plass til dem hvis de føder et barn med downs syndrom. Eldre skal oppleve livsglede, at de ikke skal føle at de stues bort. Menneskene har lik verdi fra vugge til grav, det er veldig viktig. – Hva er Vesterålen for deg? – Det har vært et viktig perspektiv å treffe familien til kjæresten min og se livet på Andøya, de livene som leves ytterst i havgapet. Vesterålen for meg er gjestmildhet og åpenhet og ærlighet. Dessuten har de forklart meg hva haill er! – Dette tenker jeg om nedleggelsen av flystasjonen på Andøya? – Jeg opplevde å se fylkesleder Per Pedersen stå harmdirrende, med sorg i øynene, da vi sleit i forhandlingene for å redde Andøya. Vi kjøper ikke argumentene, og kommer til å slåss for å få bevart flystasjonen. – Olje og gass i LoVeSe - hvorfor / hvorfor ikke? – Tre ting: Svineri hører ikke hjemme i matfatet. For meg er det ikke mer komplisert enn som så. Lofoten og Vesterålen er dyrebare fiskeriressurser. Det er en naturperle som ikke har sitt like i verden. Og når vi i tillegg vet at all olje som fins i verden ikke kan pumpes opp, fremstår det for meg som åpenbart at LoVeSe ikke er et sted vi skal bore etter olje. Det handler om fremtidsvisjoner og hva vi tror vi skal leve av i fremtida, men også et internasjonalt perspektiv. – Hvorfor skal folk stemme på deg? – Jeg har hjertet på rette stedet. De kristne verdiene jeg har meg meg hjemmefra om nestekjærlighet og prøve å tenke litt lengre enn meg selv, tror jeg gjør meg til en bra politiker. Jeg er utdannet samfunnsøknom og kan næringspolitikk. Den kombinasjonen av engasjement for dem som trenger oss mest, kombinert med at jeg også har en faglig kompetanse om næringsutvikling og distriktsutvikling, gjør meg til en unik kandidat.
Toine Sannes (48), Sortland. Miljøpartiet De Grønne Ei setning om hva du står for: – Et sterkt forsvar i nord, strengere krav til oppdrettsnæringa i forhold til utslipp, og at mer fersk fisk tas i land. – Hvorfor engasjerer du deg? – Jeg tenker at man kan ikke sitte i sofaen og klage over ting hvis man ikke gjør en innsats sjøl. Og demokratiet er jo på en måte skrudd sammen sånn at vanlige folk skal engasjere seg. Jeg har alltid vært engasjert i samfunnet rundt meg, men ble aktiv i MDG først for tre år siden. – Hva er Vesterålen for deg? – En region som skal holdes fri for olje, som skal være en attraktiv region i den grønne omstillinga som gjør at vi får de flinke folkene til å flytte hjem. Det er de flinke folkene vi skal leve av, ikke olje. Det er en mulighetenes region. Turisme, fisk og oppdrett i lukket anlegg. – Dette tenker jeg om vedtaket nedleggelsen av flystasjonen på Andøya: – Det er tatt på helt feile premisser. Hadde Stortinget fått til en ordentlig utredning ville den avgjørelsen sett annerledes ut. Jeg har engasjert meg sterkt for Andøya, og vil fortsette å gjøre det. – Olje og gass i LoVeSe - hvorfor / hvorfor ikke? – To grunner: Det ene er det åpenbare, av hensyn til fiskeriene i området, fare for utslipp, og det faktum at det ikke er plass til oljeutvinning på den smale sokkelen. Det er ikke plass, det er for skummelt. Det andre, som veldig få tenker på, er at det vi nå ønsker å utrede og kanskje sette igang, er oljefelt som skal være i drift om 20-30 år. Da er ikke Norges oljenæring konkurransedyktig i forhold til de andre aktørene. Etterspørselen kommer til å gå kraftig ned. Ekspertene sier at prisen vil falle langt under 50 dollar fatet.
Y d e r s T - V ALG s pe s i a L | S . 2 1
stopparna
Ida Gudding Johnsen (40), Bodø. Venstre. Ei setning om hva du står for: – Grønn vekst, reint hav, en skole for alle gullungene i gullfylket. – Hvorfor engasjerer du deg? – Jeg ser at det nytter. Jeg er opptatt av politikken som søker samarbeid, Jeg vil være en brobygger mellom nord og sør. – Hva er Vesterålen for deg? – Jeg skal ikke skryte på meg å ha vært der så mye. Jeg har vært der i år i forbindelse med at jeg er stortingskandidat. Jeg er kjempeimponert over måten folk etablerer seg med nye bedrifter innen IT og landbruk. Jeg mener det. Jeg sier det ikke bare for å smigre. – Dette tenker jeg om nedleggelsen av flystasjonen på Andøya: – Venstre var tidlig ute og gikk imot det. Vi mener det er feil bruk både av forsvarets midler, og vi savner gode begrunnelser. Det finnes ingen rasjonelle argumenter. Det er faktisk et demokratisk problem at avgjørelser blir tatt uten at man argumenterer for det. Olje og gass i LoVeSe - hvorfor / hvorfor ikke? – Vi ønsker vern av området. Det er for sårbart, og sokkelen er for smal. Vi har mye annet å leve av i Nordland enn olje. Hvorfor skal folk stemme på deg? – Fordi nordlandsbenken har godt av et parti til inn der. Jeg mener oppriktig Venstre har best politikk, alt fra Bø i Vesterålen i nord til Brønnøysund i sør. Mer samferdsel, grønn vekst.
Margunn Ebbesen (55), Brønnøy. Høyre. Ei setning om hva du står for: – Jeg har stor arbeidskapasitet og lytter til andres utfordringer, og prøver å stille opp som medmenneske. Hvorfor engasjerer du deg? – Jeg synes det er interessant å delta i samfunnsutviklingen, spesielt er jeg engasjert i næringsutvikling og muligheter for vekst i nord ved å ta i bruk våre naturgitte muligheter i størst mulig grad. Men min start i politikken startet som engasjement for skolepolitikk. – Hva er Vesterålen for deg? – Et vakkert område med et stolt og arbeidsomt folk. Hvorfor skal vesterålingene stemme på deg? – Vesterålingene skal stemme på meg hvis de ønsker ei på Stortinget som er opptatt av vekst og utvikling i nord. Dette har jeg tenkt å gjøre med vedtaket om å legge ned flystasjonen på Andøya: – Jeg vil fortsette å bidra til alternativ aktivitet på Andøya og i Vesterålen, jamfør merknadene fra behandlingen i Stortinget. Både Andøya Space Center og aktiviteten rundt har potensiale til stor vekst, som vil bli utrolig spennende å følge opp videre. Det samme gjelder utviklingen rundt havneutbygging og ytterligere vekst rundt den. Olje og gass i LoVeSe - hvorfor / hvorfor ikke? – Høyre er klar på at vi ønsker ei konsekvensutredning. Dette for å gi oss kunnskap om hvorvidt det er muligheter for aktivitet i tilknyting og parallelt med fiskeriene og turisme.
Y d e r s T - V ALG s pe s i a l | S . 2 2
Nordlandstopparna Kjell Børge Freiberg (46), Hadsel i Vesterålen. Fremskrittpsartiet. Ei setning om hva du står for: – Det som er viktig for meg er Nordland, og det at det legges til rette for at vi fortsatt skal kunne leve våre gode liv i Nordland. Det handler om arbeidsplasser og velferd. – Hva er Vesterålen for deg? – Himmelrike. – Hvorfor engasjerer du deg? – Fordi jeg brenner for velferd og arbeidsplasser. – Dette tenker jeg om nedleggelsen av flystasjonen på Andøya? – Det tenker jeg er et vedtak som aldri skulle blitt gjort. – Olje og gass i LoVeSe - hvorfor / hvorfor ikke? – Fordi det genererer arbeidsplasser, inntekt og sikrer vår velferd. Men ei forutsetning er at vi får til en sameksistens med fiskeriene. – Hvorfor skal folk stemme på deg? – Fordi jeg representerer en politikk som gjør livene enklere å leve i Nordland. Med minst mulig skatt, god velferd og ei ja-holdning.
Yderst:Sør aførr
Politikk, religion, penger, sex og sånn Skåler for bedre tider. Skåler for verdens undergang. Ingenting er så tilfredstillende som en god diskusjon med likesinnede. Få ting tar heller like lang tid, særlig når man stopper være enige. Emily Post sine regler for etikette sier at man på død og liv skulle unngå å snakke om politikk og religion i siviliserte selskap. Dette skrev hun på 20-tallet. Siden har penger og sex blitt tilføyd listen over det man burde unngå for å holde seg på trygg grunn samt holde stemningen god. Politikk, religion, penger og sex. Tenk for en rolig og harmonisk aften man får sammen i lystig lag når man unngår disse kinaputtene. Og tenk så kjedelig. Om stemningen først har blitt sur, både om jeg er tilskuer til surningen eller delaktig, så prøver jeg alltid å avvæpne situasjonen. Ofte med å konstatere min favorittfarge. «Blå, blå er min favorittfarge!» Og så hender det jeg løper i vei, «Alt blått er flott. Himmel og hav. Blåveis, blåklokker, blåbær. Blått godteri er ikke bra. Sjokolade er godt. Karius og Baktus. Hei hurra, hurra, hurra. Vi to har det jammen bra. Vi vil ha loff! Kampen mot gluten, ugh! Den beste sovemedisin er å høre om andres søvnproblemer. Snorkfrøken. Mummihus. Julebrus. Skål! Hva er din favoritt farge?» avslutter jeg pekende på den rundt bordet som til da har sagt aller minst.
En tidlig lørdags-kveld i juli, dagen hadde vært varm og kvelden var blitt myk. Vi sitter rundt et bord og inn kommer vår vert med en rykende jerngryte. Alle oh-er, ah-er og hyller verten for hvor deilig maten ser ut. Lovprisingen fortsetter etter første smakebit og videre inn i middagen, til tross for at maten var litt for salt. Rødvin i glassene, stearinlysene blafrer og stemningen er god. Trump kommer på tale og alle rister synkront på hodene. Og så er vi i gang, forteller hverandre om de samme nyhetene vi alle har lest.
Så klart kan man snakke om hva man vil, stemning og Emily Post be damned! Dårlig stemning er vel også stemning. Veldig få folk faktisk hører på hva andre sier, men venter på sin tur til å få snakke. Så skal man snakke politkk, religion, penger eller sex i et livlig selskap gjelder det muligens å være noe lyhør. I tillegg bør man ikke anta andres meninger. Anta på engelsk er jo assume. For when man assume, kan det hende man gjør en ASS av U og ME. Søraførr: Du kan ta gutten ut av Vesterålen, men ikke f om du kan ta Vesterålen ut av gutten. Kim Olsen fra Myre gir livstegn fra sør. Tekst & foto: Kim Olsen [email protected]
Yderst | side 23
B guiden Bøguiden er en lokal oversikt over næringsdrivende, lag og foreninger i Bø. Besøk boguiden.no, eller Yderst på nett for å lese mer om bedriftene.
Varene våre finner du hos Spar på Vinje og hos Prix på Straume.
side 24 | Yderst
På fest med vest Den beste møteplassen på Vesterålens største fest er bak kulissene. Tekst: Kristina R. Johnsen Foto: Kristina Johnsen & Kim-Remi Kjesbu [email protected]
Yderst | side 25
side 26 | Yderst
Øverst t.v: Fetivalområdet klargjøres. Inne i teltet serveres 2055 tallerkener med mat. Øverst t.h.: Matilde Reinsnes og Synne Svendsen i frivilligteltet. Nederst t.v.: Møte: Inger-Berit Hansen og Henriette Gjebrea. Nederst t.h.: Foran scenen: Vakt og festivalgjengere.
H
endene i været. Øynene lukket. Kjeften vidåpen i et brøl. Hkeem og Timur er på scenen i regionen som tåler bannskapen de kommer med. Dette er et perfekt øyeblikk, og da vet du at det kommer. Det er som tusen prikken over i-en hver gang konfettikanonene sender ut et stjernesmell. Men noen må koste opp etter dem etterpå. Vi har snakket med noen av de 200 som jobber ræva av seg for å skape slike perfekte festivaløyeblikk. En plass mellom 2500 og 3000 dugnadstimer legges ned i kulissene under Fæsterålen. Denne helga tar 200 frivillige seg av å plukke to containere med søppel. De rigger fire store lastebiler og 15 trailerlass med utstyr opp og ned. De tapper 12.000 glass med øl, serverer 685 treretters måltider - altså totalt 2055 tallerkener med mat. 20 konfettirør blir blåst ut - og må kostes opp igjen. – Folk veit ikkje korr mykkje arbeid det e. Inne i frivilligteltet sitter Matilde Reinsnes, Sara Svendsen og Synne Elvenes Straume og spiser. Lapskausen går ned på høykant. Den er
hjemmelaget av frivilligsjef Henriettes pappa. – Det er en annen opplevelse av festivalen. Du møter veldig mange nye folk og blir venner med dem. Man blir veldig godt kjent når man jobber sånn her. Bak scenen og rundt gjerdene, på siden av Fæsterålens store arena, er kanskje den beste møteplassen av dem alle. – Men det e artig. Fire timer har fløyet avgårde på et blunk, det går så fort! De er under 18, men som hjelpere på den alkoholfri backstagen kan de få med seg litt av vesterålsfesten likevel. – Det er greit at det er 18-årsgrense. Så slipper man det der med å sjekke armbandene hele tiden for å se om de er gamle nok. Å få oppleve Julie Bergan var ganske det som var mest stas. – Zoo var også artig, det var mykje stemning. Til neste år ønsker de seg Jensper Jenset, Martin Jensen, Astrid S. – Og Kygo. Kan de få ham hit? – Og Esso-burger til de frivillige! Ulrikke Pija Kristoffersen sitter i medievogna og gnukker på kameraet. Hun har vært ute
i regnet, men er skodd for det. Hun har vært ute ei sensommernatt før, nemlig. Nå kjiker hun gjennom bildene sammen med mediesjef Caroline. Ulrikke har jobbet som frivillig på både Rock mot Rus, Trænafestivalen og ØYAfestivalen. Det er blitt en av hennes “greier”. – Det er bare sykt stas å være frivillig. Man får et helt anna forhold til det å være på festival når man ser alt arbeidet bak det, og ikke minst får bli kjent med så mange utrulig flotte mennesker, sier hun, slenger kamera-reima rundt halsen og går ut igjen til sjalabaisen på Sortland. Totalt kommer det til å blir det tatt 18.000 bilder av de åtte frivillige fotografene i kveld. – Dette må da være nordkalottens best dokumenterte begivenhet? – Ja! Hvorfor skal man si nei til noen som har lyst til å ta bilder? Det er en gylden mulighet for frivillige å få seg litt erfaring, det er jo sjelden man har noe i denne skalaen på Vesterålen, sier frivilligsjef Henriette Gjebrea i Deadline Event. Karen Hokland Madsen er på baksida av
Yderst | side 27
Ulrikke Pija Kristoffersen tørker regnet vekk fra kameraet.
side 28 | Yderst
Karen Hokland Madsen holder fortet.
Yderst | side 29
Miljøsjef Ida Maria Elde.
festivalen, bokstavelig talt. Hun sitter rett bak scenen og passer på frivilligteltet. Det er kanskje ikke helt hennes type musikk de spiller akkurat nå. Hkeem får hele folkemengden til å eksplodere der ute. – Jeg liker litt mer den gode, gamle sorten. – De Lillos i går, for eksempel? – Ja, de liker jeg. – Men hvorfor stiller du som frivillig? – Det gir meg noe, sier Karen. – Noe å fylle dagene med, kanskje. Man sitter jo alt for mye hjemme, hver for seg. Man kommer seg ut av huset, ingen tvil om det. Og det gjør kanskje vondt i føttene nå.
Men søndag skal hun sitte med føttene på bordet og vite at hun har gjort en god jobb og kjenne at hun har gjort en innsats. Ida Maria Elde er miljøsjef. Hun strener rundt i ei farlig fart i tussmørket bak scenen. Hun har strips, tusj, lommelykt, umbraco, kniv og skrutrekker i lommene. – Kom, vi må snik på han Sivert. – Kan du forklare meg hvorfor du stiller opp og på ei arbeidsøkt som varer ei hel helg, og uten å ta betalt? – Det e så jævla deilig å vær den... Æ elska å vær den poteten som blir spurt om alt. Fra de
minste detaljan tell de store tengan. En av vaktene kommer bort og sier noe til henne som ikke kan tydes over all musikken. Putselig begynner Ida å sprelle. – Utsolgt! E det mulig? Alle i flere meters omkrets får klem. Hun tørker en tåre. – Det e så sykt bra! Tenk, æ har vorr med på å få det tell! Telefonen til frivilligsjef Henriette har nesten kokt over i helga. – Den har brent seg fast i handa nærmest, sier hun til Yderst.
side 30 | Yderst
Ikke så rart. Hun har nemlig koordinert de 200 frivillige som har stilt opp for å få hjulene til å gå rundt på Vesterålens største fest. – Dette virker som ganske hardt arbeid. Hvorfor gjør de det gratis? – De aller fleste liker faktisk når det er superstressende og mye å gjøre. Du får et adrenalirush av det. Du er så gira at du ikke får sove igjen når du er ferdig. Så er det jo artig å være frivillig når du får høre på så god musikk. Du får kjenne på stemninga som er blant publikum. Arrangøren Deadline Event sier det igjen, og igjen: "Uten dåkker blir det ikkje nåkka Fæsterålen". – Vi er helt avhengige av de frivillige for å gjøre dette, og vi tror de får litt eierskap til Fæsterålen. At de føler de er med på å bidra til at dette faktisk kan la seg gjøre, sier Henriette. For det trengs folk til å rydde, plukke søppel, servere i baren, lage mat, være vakter, jobbe backstage og ta vare på artistene, selge billetter og jobbe med media. 200 personer har gjort denne jobben, og bidratt til en utsolgt festival. – Noen både rigget opp og jobbet lange dager fredag og lørdag, for så å dukke opp også søndag for å rigge ned. Det er helt rått. – Hvorfor? – Jeg tror folk er glade for å være en del av noe større. Så tror jeg man blir hekta når man først har gjort det én gang. Det er en digg følelse. Fæsterålen-arrangøren har faktisk ikke gått aktivt ut for å skaffe frivillige i år de har kommet til dem. Det er allerede en god gjeng som kan kalle seg veteraner, som har vært med i alle tre Fæsterålenårene. Etter tre år med fæstival, vet Henriette hva som skal til for at maskineriet går rundt. – Kaffe, omsorg og nok mat. Det ligger en mann strak ut, livløs på ei båre inne i Røde Kors-teltet. Det er så dramatisk det blir der inne i kveld - det er bare en av mannskapet som har tatt seg en blund. – Vi liker dette. At vi har lite å gjøre, betyr at folk har det bra! sier Maarten Emilsen. Kvæfjord Røde Kors stiller med 18 mann denne helga. Det kom godt med da to mann hoppet på havet natt til lørdag. – Det var litt styr, men det ordna sæ nu, sier Maarten. Han var i seng klokka fem i natt, og oppe igjen klokka åtte. De er på hele dagen, men tar pauser når de vil. Tidligere i år har de stilt opp på Austerfjordtreffet og Flesnes i fest. – Ingen sprukne overlepper eller slåsskamper der heller? – Nei, det har jeg ikke opplevd. – Har folk sluttet å slåss på bygdefest? – Ja, jeg tror nesten det! – Hvorfor er du med i Røde Kors? Og som frivillig på festival? – Det er jo for å ta del i noe større. Og for gleden over å hjelpe andre. •
Over, t.v.: På fest i vest: Børge Johnsen. Øverst, t.h.: På konsert med vest. Under: Gjennomgang av bilder i medievogna. Under, t.v.: Vakthold. Nederst, t.v.: I baren. Under, t.h.: Fanny stiller opp i miljøavdelinga.
Yderst | side 31
I Røde Kors-teltet.
Returadresse: Yderst C/O EventYR AS Bøveien 513 8470 Bø i Vesterålen
7 090039 000013 >