Jump to content

Antoine Meatchi

Tso Wikipedia
The printable version is no longer supported and may have rendering errors. Please update your browser bookmarks and please use the default browser print function instead.

Antoine Idrissou Meatchi (15 Anyɔnyɔ 1915 – 26 March 1984) [1]) nye Togo dunyahela. Enye Togo ƒe Dukplɔla ƒe kpeɖeŋutɔ le Nicolas Grunitzky ƒe dziɖuɣi le ƒe 1963 ƒe amedzidzedze si na Sylvanus Olympio mu la megbe [2] . Tsɔ kpe ɖe eŋu la, ewɔ dɔ abe ganyawo gbɔ kpɔla ene tso ƒe 1963 va ɖo ƒe 1966 [3]. Woɖee le zi dzi le January 1967 me le amedzidzedze si ŋu Étienne Eyadéma wɔ ɖoɖo ɖo me.

Agbenɔnɔ ɖevime kple sukudede

Wodzi Meatchi le Anyɔnyɔ 15, 1915 dzi le Sakode eye wònye fiaƒome si le nutoa me la ƒe ƒometɔ. Exɔ eƒe gɔmedzesuku le Togo eye ​​le ƒe 1942 me la, ezɔ mɔ yi Mali gbã eye emegbe wòyi France be yeasrɔ̃ agbledede le xexeame katã kple agbledede le teƒe xɔdzowo [4].

Dɔwɔwɔ kple dunyahehe

Esi Meatchi trɔ yi Togo le ƒe 1953 me la, eteƒe medidi o eva zu Agbledenyawo Gbɔkpɔha si le Lome ƒe amegã teƒenɔla, Kluoto Agbledede Dodoɖeŋgɔ ƒe tatɔ le dzigbeɣetoɖoƒe gome eye wònye Tove Agbledesuku ƒe dɔdzikpɔla. Esime Meatchi nɔ ɖoƒe sia la, etsɔ ɖe le dunyahehe me eye eteƒe medidi o exɔ dunyahehe ƒe ɖoɖo gbãtɔ le ƒe 1956 me le Grunitzky si nye Togo ƒe dukplɔlagã gbãtɔ si woti la ƒe kpɔkplɔ te. Woɖo Meatchi agbledede ƒe dziɖuɖumegã eye le ƒe ɖeka megbe la, wotsɔ ganyawo ƒe dɔa nɛ. Togbɔ be Olympio ƒe Togotɔwo ƒe Ðekawɔwɔ Kɔmiti (CUT) ʋli nya le ƒe 1956 ƒe tiatiawɔblɔɖe ƒe sedziwɔwɔ ŋu eye wòva hiã be woagbugbɔ awɔe le Dukɔ Ƒoƒuawo ƒe dzikpɔkpɔ te le ƒe 1958 me hã la, Meatchi xɔ zikpui aɖe si nɔ Pagouda teƒe le dziehe esime Grunitzky bu ɖe eƒe dunyahehe me hoʋlila Sylvanus Olympio dzi.

Tsitretsiɖeŋulawo ƒe ŋgɔnɔla

Esi Grunitzky xɔ dzudzɔ le dunyahehe me eye wòdzo yi Ivory Coast le ƒe 1961 me la, Meatchi va zu Anyiehe ƒe Amegãwo Kple Dukɔwo ƒe Habɔbɔ (UCPN) ƒe ŋgɔnɔla kple tsitretsiɖeŋulawo ƒe ŋgɔnɔla. Le Togo ƒe ɖokuisinɔnɔ megbe la, woto dziɖuɖu ƒe se aɖewo vɛ be woatsɔ atɔ te tsitretsiɖeŋutsoƒewo eye ema na be Meatchi bu sewɔtakpekpe me zikpui le ƒe 1961 ƒe tiatiawɔɣia. Le ƒe ma ke me la, Meatchi ƒo nu tsi tre ɖe dukplɔse yeyea ƒe ɖɔɖɔɖo si na dukplɔla ƒe ɖoɖo sesẽ si me ŋusẽ geɖe le si wotsɔ de dukplɔlagã aɖe si me. Esia wɔe be wolée hetso enu be eɖo nugbe ɖe dziɖuɖua ŋu. Esi woɖe asi le eŋu la, edzo yi Accra le Ghana, afisi wònɔ aboyo me vaseɖe ƒe 1963 Togotɔwo ƒe amedzidzedze|ƒe 1963 ƒe amedzidzedze si na wòtrɔ yi ŋusẽnɔƒe, elabena ɣeyiɣi aɖe la, enɔ Afrikatɔwo ƒe Nyawo Gbɔkpɔƒe ƒe tatɔ le Ghana.

Trɔ tso aboyo me

Ƒe 1962 nye eƒe tɔtrɔgbɔ tso aboyo me esi Togo va zu akpa ɖeka ƒe dziɖuɖu si me woxe mɔ ɖe akpawo katã nu le se nu negbe CUT koe susɔ eye ema na wowɔ amedzidzedze le January 1963 me si asrafowo ɖo eye wòna wowu Olympio. Esi wòtrɔ tso aboyo me la, woɖoe ganyawo, dudɔnunɔlawo kple posu kple telefonkadodowo ƒe dziɖuɖumegã le Grunitzky ƒe ɣeyiɣi kpui aɖe ƒe dziɖuɖua me. Le ƒe 1963 ƒe tiatia megbe la, exɔ dukplɔla ƒe kpeɖeŋutɔ, eye wòkpɔ ganyawo kple ganyawo ŋuti ɖoɖowɔwɔ dzi le dziɖuɖumegã yeye si me mã la me. Dukplɔse yeyea ƒe ɖoɖo la xɔ ƒe ene eye wòva zu afɔku. Esi woɖe Togo Dukplɔla ƒe kpeɖeŋutɔ ƒe dɔwɔƒea ɖa vɔ la, woɖo Meatchi be wòanye Dɔwɔƒe si Kpɔa Dɔwɔnyawo, Tomenukuƒewo kple Ʋuɖonyawo Gbɔ ƒe tatɔ le dziɖuɖu yeye aɖe me. Dziɖuɖu yeye sia menɔ anyi eteƒe didi o. Kwasiɖa ʋee aɖewo megbe le January 1967 me la, Asrafomegã Étienne Eyadéma ɖe Grunitzky ɖa le asrafowo ƒe amedzidzedze me eye Meatchi bu eƒe ɖoƒe [4].

Emegbe agbe kple ku

Esi wòbu eƒe ɖoƒe si nye Dɔwɔƒe si Kpɔa Dɔwɔnyawo, Tomenukuƒewo kple Ʋuɖonyawo Gbɔ ƒe tatɔ la, Meatchi bu eƒe kakaɖedzi kple kpekpeɖeŋu si na wòxɔ dzudzɔ le dunyahehe si me dzo nɔ me. Emegbe wogaɖoe ake Agbledenyawo Gbɔkpɔha ƒe dɔdzikpɔla, eye wònɔ dɔ sia wɔm ƒe geɖe. Eku le ƒe 1984 me [4].

Nyatakaka siawo tsoƒewo

  1. "Africa Report". 1984. 
  2. "Arranging Things". Time. 10 May 1963.
  3. "Historique du ministère | Ministère de l'Economie et des Finances". Archived from the original on 2023-09-30. Retrieved 2024-08-10. 
  4. 4.0 4.1 4.2 Uwechue, Ralph (1991). Makers Of Modern Africa: Profile in History (2nd ed.). United Kingdom: Africa Books Limited. pp. 475–476. ISBN 0903274183.