Ja, så går år 2010 snart inn i historiebøkene. Satt her og tenkte på hva jeg egentlig har gjort i år. Kjennes ut som om det har vært et langt år der jeg liksom ikke har oppnådd noe som helst. Men det har jeg jo i grunn.
Startet året med å ha omganssyken så det var ikke så mye å skryte av. Men så kom jeg meg tilbake på jobb og tok helt av i salgsarbeidet følte jeg selv. På tross av en litt for lang sykmelding på grunn av en nakke som låste seg. Så månedene fløy og plutselig var det påske. Da tok Sissel og jeg meg en tur til London. Bare andre gangen jeg var der så for en gangs skyld var det Sissel som viste vei. :) Vi klarte å gå oss vill en gang bare. Og da var det godt med gps på telefonen så vi kunne komme oss på rett plass igjen. :)
En flott tur der vi var innom Oxford Street (bare et par ganger på en del timer hver. Hihi), London Zoo, the Tower, obligatoriske Harrods (i grunn bare fordi jeg var fast bestemt på å kjøpe reisebøkene mine til Italia og Frankrike der), og vi fikk oss en tur på teater og så the Phantom of the Opera. Flott opplevelse det, men vi satt temmelig høyt oppe så ble litt shaky når vi gikk ned til setene våre. Sikker død om vi hadde falt der! Hmm... Kanskje ikke, men har man høydeskrekk så føles det slik. Hehe. Men en meget vellykket Londontur må jeg si.
Etter påsken ble det plutselig litt action i mitt temmelig kjedelige kjærlighetsliv. Jeg møtte en mann. Mannen viste seg å kanskje ikke være det helt store for meg allikevel, men han er en flott kar og dama som ender opp med han en dag er heldig. Nå er jeg i hvert fall en erfaring rikere på det området og vet enda mer hva jeg ikke vil ha. ;)
Det var også reunion med IDA (idrettslinja) 30 april. Det var veldig kjekt å se gamle kjente fra videregående igjen. Har ikke hatt kontakt med så mange av de etter endt skolegang, men de siste par årene har facebook endret litt av det. :)
Den helgen bodde jeg hos min kjære barndomsvenninne Pia. Var ikke så mye tid vi fikk sammen, men noen ganger er det veldig godt å bare se hverandre også. Og fikk endelig møtt hennes nye kjæreste, Per. Per og jeg hadde snakket litt på facebook og fant vel tonen ganske fort gjennom chatten. Så da jeg først møtte han ansikt til ansikt var det som å møte en god venn. Pia er virkelig heldig som har funnet han! Og han er enda mer heldig som har møtt henne (og han vet det)! Fantastiske mennesker som jeg bare blir mer og mer glad i. :)
Brått nærmet det seg sommer og "den store reisen." Har jo ikke klart å skrive om by for by slik planen var. Men men. Minnene er fortsatt i hodet og det største jeg hadde å skrive om etter Pisa var vel le Tour de France i Paris. En stoooor opplevelse og skal gjentas en dag. Men da skal jeg ikke til Paris, da skal jeg oppleve det i Alpene eller i Pyrineene. :)
Men fy flate for en ferie jeg hadde! For noen opplevelser! Startet turen med noen dager på østlandet. Der ble det nytt møte med Pia og Per. Vi forsøkte også å få Karin og Vibeke til å joine oss ved Kanalen i Moss. De kom til slutt, men mer er det vel ikke å si om den saken....................
Så gikk turen til Geneve der jeg landet rimelig seint og bare tilbrakte natten. Så ikke noe til byen i grunn. Da stod Italia for tur og maaaange byer og steder måtte besøkes. Jeg møtte utrolig mange flotte mennesker og følte meg 100% trygg til enhver tid bortsett fra i Nice. Så det er IKKE skummelt å dra på tur alene så lenge man er fornuftig og ikke beveger seg ute alene når det er blitt mørkt. Dessuten er trikset å se ut som om man vet nøyaktig hvor man er. De fleste byvandringer jeg tok var uten kart i hånden. Jeg gikk etter hvor øynene tok meg og på den måten fikk jeg sett mange steder uten altfor mye turister. I Milano kom jeg til en fantastisk fin park, i Venezia så jeg mange gater som tok pusten fra meg, i Firenze fant jeg en fantastisk restaurant og i Bologna ble jeg så fort kjent med gatene at jeg kunne hjelpe en turist med å finne veien til hotellet sitt. Fantastisk. :)
Dette var en tur som virkelig frister å gjøre igjen. Var i nordre halvdel av Italia denne gang, kanskje søndre halvdel bør oppleves neste gang? Må bare holde meg unna mafiabyen Napoli. :)
Synes ferien gikk altfor fort. Tre og en halv uke på reise var ikke nok. Og bare noen få dager etter hjemkomst var det på tide å gå på jobb igjen. En lang, tung og mørk høst stod meg i vente. Nå er høsten tilbakelagt og vinteren har begynt med kulde og snø.
Etter litt spenning i hverdagen med politirazzia i nabolaget tok jeg turen østover en liten langhelg. Takk til pappa som betalte flybillettene. :) Pia og Per var nok en gang the couple to meet! Det ble en flott lørdag og jeg stoooorkoste meg. De forlovet seg 17. desember. Hurra for dem!!! Gleder meg allerede til bryllupet! Kjenner jeg de rett klarer de å gjøre det superromantisk. :)
Fikk meg også en liten tur til København med Tove og Sissel i begynnelsen av november. En kjekk tur, men er virkelig ikke Køben større? Vi feiret bursdagen min der nede med en tur på Ice Bar og et godt måltid på Hard Rock Café. Siden vi ikke hadde mange dagene der nede ble det ikke fest med brask og bram. Sissel og Tove hadde i tillegg sammensverget med min mor. Vel, rett skal være rett, det var vel Sissel som hadde sammensverget litt. Men må jo si at det var en stoooor overraskelse å se mamma og lillebror Andreas komme traskende på rådhusplassen. Jeg forventet ikke å se de så skjønte ikke helt hvem det var som kom mot meg og gliste! Men en utrolig kjekk overraskelse må jeg si! :) Vi var vel alle enige om at Køben må oppleves en gang til, men da på en annen tid av året. Det var LITT kaldt!
Etter Køben har det i grunn ikke skjedd så mye mer i livet mitt. Nå venter jeg bare på at dette begivhetsrike året skal ende og et nytt skal begynne. Mon tro om det blir like begivenhetsrikt. Lurer det en potensiell ektemann rundt neste sving? Vil jeg få et jobbtilbud jeg ikke kan si nei til? (tror ikke det vil skje, men vet aldri). Vil jeg oppleve flere spennende reiser? Hvor skal jeg feire min tjuetiende bursdag? Får vi iPhone på jobb i uke 2? Blir strikkeklubben fortsatt et fast innslag på torsdager? Vil livet kanskje endelig smile til meg gjennom hele året? Vil jeg møte mange nye og spennende mennesker?
Jeg tror 2011 kan bli et godt år! :)
mandag 27. desember 2010
søndag 1. august 2010
Pisa og Siena
Pisa ja... Jeg skulle på dagstur dit fra Firenze jeg. Men ettersom Firenze var så vakker og jeg fikk problemer med å få overnatting på de plassene jeg ønsket å bo ble det til at jeg tok tre netter i Pisa. Jeg skulle se tårnet første dagen og de to andre dagene skulle jeg ta toget til kysten og finne en strand.
Dag én gikk etter planen. Jeg så tårnet, gikk opp i tårnet og tok alle de standard bildene man må ta av tårnet og deg selv i forskjellige positurer. Dette gjorde jeg sammen Jess som jeg møtte i Firenze og som skulle til Pisa samtidig som meg. :) Vi hadde en flott dag og skulle avslutte dagen med middag. Da vi endelig fant en restaurant viste det seg at dette var en ren sjømatrestaurant. Dette etter vi hadde fått vann og sett på menyen som kun var på italiensk. Plutselig hadde jeg sjømatallergi gett. Endte opp med at vi fikk vannet gratis og vi gikk derfra med dårlig samvittighet. Til slutt fant vi en middels god restaurant som hadde mindre enn middels god mat og spiste der. Så var det blitt møkt, og jeg gikk gjem i mørke gater alene. Området herberget var i var et av de med dodgy delene av byen, så det var i grunn ganske skummelt.
Dag to gikk ikke helt etter planen. Dag to ble ikke strand, sol, sommer og bading. Dag to ble sykehus. Det høres litt dramatisk ut, men er ikke det i det hele tatt. Det er bare min bitterhet som kommer litt frem. Jeg måtte på sykehuset fordi det rett og slett ikke var mulig å få tak i en offentlig doktor midt i ferien. Kunne så klart gått til en privat en, men da måtte jeg ha betalt masse penger selv og ikke fått igjen noe som helst på forsikring eller noe. Dessuten er det ingen garantier for at legen kunne engelsk. Så dermed ble sykehuset det beste og enkleste løsningen. Endte opp med forbud mot å bade de neste fire - fem dagene, antibiotika og bandasje til å ha på foten.
På kvelden gikk hele rommet mitt på middag på restauranten til onkelen til Giovanni (husverten vår). Litt rabatt og god mat er noe alle backpackere liker. :) To av de som bodde på rommet er musikere og var i Pisa for å spille på gata. De møttes for to måneder siden og da de sang sammen første gang fant de ut at de skulle reise rundt i et par uker og synge denne sommeren. Tror det egentlig ble til at de bare var i Pisa. I hvert fall synger de helt fantastisk bra sammen. Skulle tro de hadde sunget sammen hele livet. Deres versjon av Jason Mraz sin I´m yours er bare fantastisk. Dessverre fikk jeg ikke muligheten til å ta opp den på video. Men de spilte Stand by me for oss på restauranten. Den filmet jeg og ligger nå på facebook.
Ettersom jeg ikke kunne bade ble dag tre også endret. Pisa er ikke så stor så da tok jeg meg en dagstur til Siena i stedet. Dette er en liten middelalderby som har fått stå i fred gjennom tidene. Dette er en gotisk by. Fantastisk arkitektur, fantastiske små gater og ufattelig vakker natur. Jeg skulle ønske det var et herberge der også. Det er det ikke pt, men Giovanni nevnte for meg at han skulle åpne et der neste år. Jeg håper han gjør det. Da blir det lettere for oss backpackere. :) Neste gang blir jeg en natt eller to!
I hvert fall var det ufattelig kult å komme ut av en gate og plutselig se katedralen på toppen av et lite fjell, med hus bygd nedover hele fjellsiden. Rundt og rundt og rundt. Vakkert.
Dag én gikk etter planen. Jeg så tårnet, gikk opp i tårnet og tok alle de standard bildene man må ta av tårnet og deg selv i forskjellige positurer. Dette gjorde jeg sammen Jess som jeg møtte i Firenze og som skulle til Pisa samtidig som meg. :) Vi hadde en flott dag og skulle avslutte dagen med middag. Da vi endelig fant en restaurant viste det seg at dette var en ren sjømatrestaurant. Dette etter vi hadde fått vann og sett på menyen som kun var på italiensk. Plutselig hadde jeg sjømatallergi gett. Endte opp med at vi fikk vannet gratis og vi gikk derfra med dårlig samvittighet. Til slutt fant vi en middels god restaurant som hadde mindre enn middels god mat og spiste der. Så var det blitt møkt, og jeg gikk gjem i mørke gater alene. Området herberget var i var et av de med dodgy delene av byen, så det var i grunn ganske skummelt.
Dag to gikk ikke helt etter planen. Dag to ble ikke strand, sol, sommer og bading. Dag to ble sykehus. Det høres litt dramatisk ut, men er ikke det i det hele tatt. Det er bare min bitterhet som kommer litt frem. Jeg måtte på sykehuset fordi det rett og slett ikke var mulig å få tak i en offentlig doktor midt i ferien. Kunne så klart gått til en privat en, men da måtte jeg ha betalt masse penger selv og ikke fått igjen noe som helst på forsikring eller noe. Dessuten er det ingen garantier for at legen kunne engelsk. Så dermed ble sykehuset det beste og enkleste løsningen. Endte opp med forbud mot å bade de neste fire - fem dagene, antibiotika og bandasje til å ha på foten.
På kvelden gikk hele rommet mitt på middag på restauranten til onkelen til Giovanni (husverten vår). Litt rabatt og god mat er noe alle backpackere liker. :) To av de som bodde på rommet er musikere og var i Pisa for å spille på gata. De møttes for to måneder siden og da de sang sammen første gang fant de ut at de skulle reise rundt i et par uker og synge denne sommeren. Tror det egentlig ble til at de bare var i Pisa. I hvert fall synger de helt fantastisk bra sammen. Skulle tro de hadde sunget sammen hele livet. Deres versjon av Jason Mraz sin I´m yours er bare fantastisk. Dessverre fikk jeg ikke muligheten til å ta opp den på video. Men de spilte Stand by me for oss på restauranten. Den filmet jeg og ligger nå på facebook.
Ettersom jeg ikke kunne bade ble dag tre også endret. Pisa er ikke så stor så da tok jeg meg en dagstur til Siena i stedet. Dette er en liten middelalderby som har fått stå i fred gjennom tidene. Dette er en gotisk by. Fantastisk arkitektur, fantastiske små gater og ufattelig vakker natur. Jeg skulle ønske det var et herberge der også. Det er det ikke pt, men Giovanni nevnte for meg at han skulle åpne et der neste år. Jeg håper han gjør det. Da blir det lettere for oss backpackere. :) Neste gang blir jeg en natt eller to!
I hvert fall var det ufattelig kult å komme ut av en gate og plutselig se katedralen på toppen av et lite fjell, med hus bygd nedover hele fjellsiden. Rundt og rundt og rundt. Vakkert.
Firenze
Å så jeg elsker Firenze! Fantastisk by. Fantastisk atmosfære.
Det første som slår meg er at jeg har booket en natt for lite. Kun to netter holder ikke i denne byen. Så måtte rett inn på nett og booke en natt til. De kunne visst ikke ordne det i resepsjonen. Hmm. Men fikk i hvert fall en natt til, så da var det i orden. Hehe.
Det neste jeg gjorde var å hive meg på tur dagen etter til Chiantidistriktet. I Lonely Planet stod det at slike turer gjerne kostet 80 euro eller mer, så da denne var på 38 euro var jeg mer enn fornøyd. Vi besøkte riktignok ikke noen av de store vingårdene, men vi fikk spise lunsj hos en Lord! Hehe. Dessuten var det en god måte å bli kjent med folk på herberget på. :)
Så etter å ha betalt for turen var det opp på rommet, hilse på de som bodde der og vips var middagsavtale og en plass ved beste bord under VM finalen fikset. Kunne ikke ha bedt om mer. Endte opp med at hun jeg skulle spise middag med og jeg tok med oss maten opp på taket og spiste maten sammen med de som holdt av plass ved bordet til meg. Det ble en perfekt kveld. I hvert fall frem til dommeren blåste i fløyten etter annen ekstraomgang og alt håp var ute...
Chiantituren har jeg for så vidt nevnt tidligere i innlegget, så hopper rett over til middagen. Jeg gikk først ut av herberget da jeg var supesulten. Så valgte jeg å gå feil vei slik at jeg kom et sted det ikke er restauranter i det hele tatt. Jeg gikk i halvannen time før jeg fant en restaurant som så ok ut og som hadde akseptable priser. Det viste seg at det absolutt var verdt det ettersom jeg fikk verdens beste lasagne. Og i tillegg hadde de en fantastisk god ostekake. Kom tilbake dit dagen etter jeg...
Det var kommet to nye jenter på rommet mitt i løpet av dagen og vi fant ut at vi skulle dra på markedet dagen etter. Dette markedet er kun åpent en gang i uken. Vi ble meget skuffet over utvalget så vi var der ikke så altfor lenge. Da var det bare å komme seg inn til byen igjen og kjøre på med litt sightseeing. Vi ville alle se forskjellige ting så vi splittet opp og avtalte å møtes på herberget klokken åtte for å gå og spsie på tidligere nevnte restaurant. :) Før vi splittet opp dro vi forresten samlet til Michelangelohøyden. Der hadde vi utsikt over hele byen og så den falske David nr. 1. Senere fant jeg den falske David nr. 2. Den ekte David fikk jeg dessverre aldri sett. :(
Selv om Firenze var fantastisk hadde det også sine negative sider. Jeg fikk noen myggstikk som så helt forferdelige ut. De var store og røde og ekle. Heldigvis klødde de ikke! Men jeg fikk også et insektsbitt på hælen som bare svei og svei og svei. Da jeg kom hjem sent på kvelden presset jeg på dette bittet og plutselig sprutet det ut noe gjennomsiktig væske. Dette viste seg senere å være dumt gjort ettersom det satt seg infeksjon i bittet.
Det første som slår meg er at jeg har booket en natt for lite. Kun to netter holder ikke i denne byen. Så måtte rett inn på nett og booke en natt til. De kunne visst ikke ordne det i resepsjonen. Hmm. Men fikk i hvert fall en natt til, så da var det i orden. Hehe.
Det neste jeg gjorde var å hive meg på tur dagen etter til Chiantidistriktet. I Lonely Planet stod det at slike turer gjerne kostet 80 euro eller mer, så da denne var på 38 euro var jeg mer enn fornøyd. Vi besøkte riktignok ikke noen av de store vingårdene, men vi fikk spise lunsj hos en Lord! Hehe. Dessuten var det en god måte å bli kjent med folk på herberget på. :)
Så etter å ha betalt for turen var det opp på rommet, hilse på de som bodde der og vips var middagsavtale og en plass ved beste bord under VM finalen fikset. Kunne ikke ha bedt om mer. Endte opp med at hun jeg skulle spise middag med og jeg tok med oss maten opp på taket og spiste maten sammen med de som holdt av plass ved bordet til meg. Det ble en perfekt kveld. I hvert fall frem til dommeren blåste i fløyten etter annen ekstraomgang og alt håp var ute...
Chiantituren har jeg for så vidt nevnt tidligere i innlegget, så hopper rett over til middagen. Jeg gikk først ut av herberget da jeg var supesulten. Så valgte jeg å gå feil vei slik at jeg kom et sted det ikke er restauranter i det hele tatt. Jeg gikk i halvannen time før jeg fant en restaurant som så ok ut og som hadde akseptable priser. Det viste seg at det absolutt var verdt det ettersom jeg fikk verdens beste lasagne. Og i tillegg hadde de en fantastisk god ostekake. Kom tilbake dit dagen etter jeg...
Det var kommet to nye jenter på rommet mitt i løpet av dagen og vi fant ut at vi skulle dra på markedet dagen etter. Dette markedet er kun åpent en gang i uken. Vi ble meget skuffet over utvalget så vi var der ikke så altfor lenge. Da var det bare å komme seg inn til byen igjen og kjøre på med litt sightseeing. Vi ville alle se forskjellige ting så vi splittet opp og avtalte å møtes på herberget klokken åtte for å gå og spsie på tidligere nevnte restaurant. :) Før vi splittet opp dro vi forresten samlet til Michelangelohøyden. Der hadde vi utsikt over hele byen og så den falske David nr. 1. Senere fant jeg den falske David nr. 2. Den ekte David fikk jeg dessverre aldri sett. :(
Selv om Firenze var fantastisk hadde det også sine negative sider. Jeg fikk noen myggstikk som så helt forferdelige ut. De var store og røde og ekle. Heldigvis klødde de ikke! Men jeg fikk også et insektsbitt på hælen som bare svei og svei og svei. Da jeg kom hjem sent på kvelden presset jeg på dette bittet og plutselig sprutet det ut noe gjennomsiktig væske. Dette viste seg senere å være dumt gjort ettersom det satt seg infeksjon i bittet.
Bologna
Hva er det egentlig å si om Bologna? Ikke så mye tror jeg. Jeg ble forsøkt kjøpt på bussen til herberget. Jeg brukte år og dag på å finne bussen til herberget. Bussturen varte i en halv evighet og dama i resepsjonen på nevnte herberg var sur og gretten. Ikke den beste startet på mitt opphold der med andre ord.
Tok no turen inn til byen for det om. Først bar det bort på togstasjonen for å kjøpe setebillett til toget til Firenze. Fikk beskjed om at alle tog frem til klokken 17.23 var fulle. 10 euro takk. Greit det, da har jeg jo en dag til på meg tenkte jeg og tok billetten. Siden jeg ikke hadde mange timene før det ble mørkt så jeg holdt meg i nærheten av busstoppet. Jeg var ikke så veldig imponert kan du si. Da jeg skulle ta bussen tilbake igjen var det haugevis av folk på stoppet, alle bodde på herberget og alle ventet på bussen som kom etter halvannen time. Det var jo flott det! Men ble i hvert fall kjent med noen folk og fant i tillegg ut at jeg hadde vært tre minutter unna alle de fantastiske bygningene i Bologna.
Dagen etter tok jeg skaene mine, leverte de i baggasjeoppbevaringen og fant veien til sentrumskjernen. Så vakkert! Men her var det mange ekle mennesker som fulgte etter meg og skulle ha tingene mine. Første lekson: Ignorer de! De gir seg til slutt. Kanskje skapte jeg litt ekstra oppmerksomhet siden jeg gikk rundt i Nederlanddrakten igjen. Men dette var tross alt finaledagen! Mange som ropte etter meg: Forza Ollanda! også. Hihi. De skulle bare visst hvor jeg var fra.... Mohahaha.
Da jeg hadde bestilt lunsj fant jeg ut at jeg skulle sjekke togbilletten en ekstra gang for å finne ut om jeg husket klokkelsettet rett. Og der så jeg en gedigen tabbe. Billetten var til dagen før. Pokker også. Så da bar det opp til togstasjonen etter lunsj. På vei dit ble jeg stoppet av en vietnamsk dame som var litt lost. Heldigvis hadde hun en brosjyre med hotellet og et kart over hvor det var. Siden jeg, bortsett fra i Arna, har en eksepsjonelt god retningssans så jeg med en gang at hotellet hennes var på veien og ba henne følge meg. Hun er CEO i et stort selskap som jeg ikke helt skjønte hva gikk ut på. I hvert fall var hun i Bologna på business. Det endte med at jeg er invitert til Vietnam. Hihi.
På togstasjonen var det ikke annet å gjøre enn å få ny plassbillett. Jeg forsøkte å krangle til meg gratis billett, men det var i grunn like mye min feil som Trenitalia sin feil at jeg hadde fått feil dato. Jeg skulle tross alt ha sjekket billetten. Så jeg gadd ikke krangle altfor mye.
Dermed ble det til at jeg akkurat fikk tid til å spise lunsj før jeg satt kursen mot Firenze, VM finale, Chiantidistriktet og verdens nest vakreste by (kun slått av Bergen).
Tok no turen inn til byen for det om. Først bar det bort på togstasjonen for å kjøpe setebillett til toget til Firenze. Fikk beskjed om at alle tog frem til klokken 17.23 var fulle. 10 euro takk. Greit det, da har jeg jo en dag til på meg tenkte jeg og tok billetten. Siden jeg ikke hadde mange timene før det ble mørkt så jeg holdt meg i nærheten av busstoppet. Jeg var ikke så veldig imponert kan du si. Da jeg skulle ta bussen tilbake igjen var det haugevis av folk på stoppet, alle bodde på herberget og alle ventet på bussen som kom etter halvannen time. Det var jo flott det! Men ble i hvert fall kjent med noen folk og fant i tillegg ut at jeg hadde vært tre minutter unna alle de fantastiske bygningene i Bologna.
Dagen etter tok jeg skaene mine, leverte de i baggasjeoppbevaringen og fant veien til sentrumskjernen. Så vakkert! Men her var det mange ekle mennesker som fulgte etter meg og skulle ha tingene mine. Første lekson: Ignorer de! De gir seg til slutt. Kanskje skapte jeg litt ekstra oppmerksomhet siden jeg gikk rundt i Nederlanddrakten igjen. Men dette var tross alt finaledagen! Mange som ropte etter meg: Forza Ollanda! også. Hihi. De skulle bare visst hvor jeg var fra.... Mohahaha.
Da jeg hadde bestilt lunsj fant jeg ut at jeg skulle sjekke togbilletten en ekstra gang for å finne ut om jeg husket klokkelsettet rett. Og der så jeg en gedigen tabbe. Billetten var til dagen før. Pokker også. Så da bar det opp til togstasjonen etter lunsj. På vei dit ble jeg stoppet av en vietnamsk dame som var litt lost. Heldigvis hadde hun en brosjyre med hotellet og et kart over hvor det var. Siden jeg, bortsett fra i Arna, har en eksepsjonelt god retningssans så jeg med en gang at hotellet hennes var på veien og ba henne følge meg. Hun er CEO i et stort selskap som jeg ikke helt skjønte hva gikk ut på. I hvert fall var hun i Bologna på business. Det endte med at jeg er invitert til Vietnam. Hihi.
På togstasjonen var det ikke annet å gjøre enn å få ny plassbillett. Jeg forsøkte å krangle til meg gratis billett, men det var i grunn like mye min feil som Trenitalia sin feil at jeg hadde fått feil dato. Jeg skulle tross alt ha sjekket billetten. Så jeg gadd ikke krangle altfor mye.
Dermed ble det til at jeg akkurat fikk tid til å spise lunsj før jeg satt kursen mot Firenze, VM finale, Chiantidistriktet og verdens nest vakreste by (kun slått av Bergen).
Venezia
Vakre, vakre Venezia.
Ettersom jeg for et års tid tilbake leste en bok om ei prostituert som hadde rømt fra Roma til Venezia sammen med sin tjener en gang på 1500-tallet hadde jeg mine tanker om hvordan Venezia ville se ut. Forfatteren var utrolig flink til å beskrive ting så bildene var ganske klare i mitt hode. Og jeg ble ikke skuffet! De trange gatene, kanalene, bruene... Alt var perfekt! Bortsett fra at det var en million mer mennesker der enn jeg hadde forestilt meg. Og jeg hadde forestilt meg at det skulle være veldig, veldig mange der. Venezia var ikke møkkete og stinket fælt slik så mange andre mener at det gjør. Jeg liker Venezia. :)
Men selv om jeg litke byen, møtte jeg også på mine første problemer der. Det skulle være streik dagen etter jeg kom til byen. Bussbåtene kom ikke til å gå utenom å krysse the grand canal slik at folk kom seg på jobb osv. Jaja, jeg skal no være her til dagen etter det igjen jeg, tenkte jeg. Men da jeg kom på herberget viste det seg at det ikke lå noen booking inne på meg. Men jeg kunne få en seng den natten, men natten etter var det ikke noe ledig. Så da tenkte jeg at jeg skulle ta turen til Bologna den dagen det var streik. Det gikk jo båter over til andre siden slik at jeg kom meg til togstasjonen i hvert fall. Selv om det betydde at jeg måtte gå langt, og lengre enn langt, med en tung sekk på ryggen. Planene var klare og det var bare å komme seg over til byen og få tidligere nevnte inntrykk.
Senere på kvelden møtte jeg Linda og Frode for litt middag. Av en eller annen grunn slapp jeg å betale for maten gitt. Hmm... Klager ikke og takker og bukker. ;) Kjekt å treffe Linda igjen, og kjekt å bli litt kjent med Frode. For de som ikke vet hvem Linda er så er hun ei jente fra klassen min på videregående. :)
Dagen etter fikk jeg vite at det ikke bare var streik med bussbåtene slik jeg først hadde fått inntrykk av. Neida, hele transportitalia streiket. Uh-oh! Hva gjør jeg? Kriseløsningen var på plass ettersom ei skolevenninne fra ungdomsskolen var på en campingplass utenfor Venezia. Mot betaling hadde de sikkert kommet og hentet meg i Venezia og latt meg sove hos de den natten. Men det var en løsning jeg forsøkte å unngå. Så snakket jeg med to amerikanske jenter som haddde fått seg overnetting på et herberge like ved togstasjonen så vi avtalte at jeg skulle bli med de dit for å se om det tilfeldigvis var noe ledig seng der. Men smarte, evt late, AC kom på at det kunne jo hende de hadde plass til meg på herberget jeg allerede var på allikevel... Og det hadde de, så da ble jeg enda en natt der gitt.
Ettersom jeg for et års tid tilbake leste en bok om ei prostituert som hadde rømt fra Roma til Venezia sammen med sin tjener en gang på 1500-tallet hadde jeg mine tanker om hvordan Venezia ville se ut. Forfatteren var utrolig flink til å beskrive ting så bildene var ganske klare i mitt hode. Og jeg ble ikke skuffet! De trange gatene, kanalene, bruene... Alt var perfekt! Bortsett fra at det var en million mer mennesker der enn jeg hadde forestilt meg. Og jeg hadde forestilt meg at det skulle være veldig, veldig mange der. Venezia var ikke møkkete og stinket fælt slik så mange andre mener at det gjør. Jeg liker Venezia. :)
Men selv om jeg litke byen, møtte jeg også på mine første problemer der. Det skulle være streik dagen etter jeg kom til byen. Bussbåtene kom ikke til å gå utenom å krysse the grand canal slik at folk kom seg på jobb osv. Jaja, jeg skal no være her til dagen etter det igjen jeg, tenkte jeg. Men da jeg kom på herberget viste det seg at det ikke lå noen booking inne på meg. Men jeg kunne få en seng den natten, men natten etter var det ikke noe ledig. Så da tenkte jeg at jeg skulle ta turen til Bologna den dagen det var streik. Det gikk jo båter over til andre siden slik at jeg kom meg til togstasjonen i hvert fall. Selv om det betydde at jeg måtte gå langt, og lengre enn langt, med en tung sekk på ryggen. Planene var klare og det var bare å komme seg over til byen og få tidligere nevnte inntrykk.
Senere på kvelden møtte jeg Linda og Frode for litt middag. Av en eller annen grunn slapp jeg å betale for maten gitt. Hmm... Klager ikke og takker og bukker. ;) Kjekt å treffe Linda igjen, og kjekt å bli litt kjent med Frode. For de som ikke vet hvem Linda er så er hun ei jente fra klassen min på videregående. :)
Dagen etter fikk jeg vite at det ikke bare var streik med bussbåtene slik jeg først hadde fått inntrykk av. Neida, hele transportitalia streiket. Uh-oh! Hva gjør jeg? Kriseløsningen var på plass ettersom ei skolevenninne fra ungdomsskolen var på en campingplass utenfor Venezia. Mot betaling hadde de sikkert kommet og hentet meg i Venezia og latt meg sove hos de den natten. Men det var en løsning jeg forsøkte å unngå. Så snakket jeg med to amerikanske jenter som haddde fått seg overnetting på et herberge like ved togstasjonen så vi avtalte at jeg skulle bli med de dit for å se om det tilfeldigvis var noe ledig seng der. Men smarte, evt late, AC kom på at det kunne jo hende de hadde plass til meg på herberget jeg allerede var på allikevel... Og det hadde de, så da ble jeg enda en natt der gitt.
lørdag 31. juli 2010
Geneve, Peschiera del Garda og Milano
Da har oppsummeringen startet og jeg slpr like gjerne sammen disse tre plassene.
Jeg gjorde jo i grunn ikke så mye spennende i Geneve da. Jeg sjekket inn på herberget og la meg med en gang. Annet enn å ha blitt holdt våken gjennom deler av natta slik jeg har fortalt om tidligere, var jo det en smertefri start. Opp tidlig, rett på toget og så satt jeg der i 5,5 timer. Og passkontrollen har jeg jo også fortalt om tidligere. :)
Da jeg kom til Peschiera del Garda ble Kaare Anders så overrasket at han bare klarte å peke på meg å si DU! Hehe. Vi fikk en god latter ut av den episoden ja. :)
Gjengen bodde et stykke utenfor selve byen så vi valgte å tusle rundt litt før vi dro til hotellet deres. Som den ekte mannen han er bar Kai sekken min. Stakkars, han visste ikke hva han bega seg ut på da han tilbød seg å bære. 17,5 kilo, vær så god!
Jeg hadde for så vidt ikke noe sted å bo i Peschiera så det stod litt på listen min. Kai hadde dagen før tuslet bort på campingplassen ved siden av hotellet og prutet ned prisen på en campinghytte fra noen og førti euro til 20 euro. Så da valgte jeg å sove der da. Heldigvis var de med meg bort for å se på hytta for den var full av spindelvev og edderkopper. Kai tro til igjen og fikk ryddet hytta for det meste av ulumskheter og da det var leggetid sovnet jeg vel til slutt....
Peschiera var en fantastisk, liten landsby. Mye turister der riktignok. Tirsdagen tuslet vi rundt i hele byen på to timer. Det var da inkludert ispause og lunsj. Men fint var det. Jeg tok toget til Milano i sekstiden og derfra måtte jeg finne herberget jeg skulle bo på.
Ettersom jeg ikke hadde noe særlig med informasjon om hvordan jeg skulle komme meg dit annet enn at jeg skulle på metroen og gå av på QT8 valgte jeg å ta en taxi. Sånn for å få en smooth start på reisen liksom. Det kostet like mye som det hadde kostet meg å bare sette meg inn en taxi her i Norge, så det var i grunn greit.
Jeg kom til Milano ikledd Nederlands drakt ettersom det var semifinale den dagen. Ankom herberget et kvarter før kampstart så her måtte det raskes på. Det skjønte Dean i resepsjonen også. Han mente forøvrig at jeg var en meget forvirrende person som hadde HI Hostels medlemsskap fra Sveits, Nederlandsk drakt, og norsk pass! Hehe. Kampen ble jo en suksess og alle hjerter gledet seg. Kom så klart i snakk med noen tyskere. De var veldig klare til å møte Nederland i finalen, men det skjedde jo aldri siden Spania vant semifinalen mot de dagen etter.
Jeg dro så klart inn til Milano sentrum for å se på hva det skulle være av severdigheter der. Når alt kom til stykket var det egentlig bare katedralen som var verdt å se. Milano er en shoppingby for de med feite lommebøker. Så den dagen jeg blir rik skal jeg tilbake dit!
Jeg gjorde jo i grunn ikke så mye spennende i Geneve da. Jeg sjekket inn på herberget og la meg med en gang. Annet enn å ha blitt holdt våken gjennom deler av natta slik jeg har fortalt om tidligere, var jo det en smertefri start. Opp tidlig, rett på toget og så satt jeg der i 5,5 timer. Og passkontrollen har jeg jo også fortalt om tidligere. :)
Da jeg kom til Peschiera del Garda ble Kaare Anders så overrasket at han bare klarte å peke på meg å si DU! Hehe. Vi fikk en god latter ut av den episoden ja. :)
Gjengen bodde et stykke utenfor selve byen så vi valgte å tusle rundt litt før vi dro til hotellet deres. Som den ekte mannen han er bar Kai sekken min. Stakkars, han visste ikke hva han bega seg ut på da han tilbød seg å bære. 17,5 kilo, vær så god!
Jeg hadde for så vidt ikke noe sted å bo i Peschiera så det stod litt på listen min. Kai hadde dagen før tuslet bort på campingplassen ved siden av hotellet og prutet ned prisen på en campinghytte fra noen og førti euro til 20 euro. Så da valgte jeg å sove der da. Heldigvis var de med meg bort for å se på hytta for den var full av spindelvev og edderkopper. Kai tro til igjen og fikk ryddet hytta for det meste av ulumskheter og da det var leggetid sovnet jeg vel til slutt....
Peschiera var en fantastisk, liten landsby. Mye turister der riktignok. Tirsdagen tuslet vi rundt i hele byen på to timer. Det var da inkludert ispause og lunsj. Men fint var det. Jeg tok toget til Milano i sekstiden og derfra måtte jeg finne herberget jeg skulle bo på.
Ettersom jeg ikke hadde noe særlig med informasjon om hvordan jeg skulle komme meg dit annet enn at jeg skulle på metroen og gå av på QT8 valgte jeg å ta en taxi. Sånn for å få en smooth start på reisen liksom. Det kostet like mye som det hadde kostet meg å bare sette meg inn en taxi her i Norge, så det var i grunn greit.
Jeg kom til Milano ikledd Nederlands drakt ettersom det var semifinale den dagen. Ankom herberget et kvarter før kampstart så her måtte det raskes på. Det skjønte Dean i resepsjonen også. Han mente forøvrig at jeg var en meget forvirrende person som hadde HI Hostels medlemsskap fra Sveits, Nederlandsk drakt, og norsk pass! Hehe. Kampen ble jo en suksess og alle hjerter gledet seg. Kom så klart i snakk med noen tyskere. De var veldig klare til å møte Nederland i finalen, men det skjedde jo aldri siden Spania vant semifinalen mot de dagen etter.
Jeg dro så klart inn til Milano sentrum for å se på hva det skulle være av severdigheter der. Når alt kom til stykket var det egentlig bare katedralen som var verdt å se. Milano er en shoppingby for de med feite lommebøker. Så den dagen jeg blir rik skal jeg tilbake dit!
onsdag 28. juli 2010
Hjemme igjen
Da var jeg tilbake i Bergen igjen gitt.
Har hatt en helt fantastisk tur! Høydepunktet var uten tvil søndagens innspurt i Tour de France! Fy for et kick det var! Jeg fant en liten gjeng nordmenn å henge med. To av de hadde vært i Pyrineene i fjor og sa at det var enda mer spesielt. Så gjett om jeg skal oppleve det en gang også. Hehe. En etappe i Pyrineene og en i Alpene hadde vært flott.
Jeg har litt vanskelig for å tro at jeg faktisk har vært på tur i bare 3,5 uke. Jeg har opplevd og sett så utrolig mye at det like gjerne kunne vært 3 måneder. Reiseruten har vært slik: Bergen - Moss - Geneve - Peschiera del Garda - Milano - Venezia - Bologna - Firenze (dagstur til Chiantidistriktet) - Pisa (dagstur til Siena) - Riomaggiore (Cinque Terre) - Genova - Nice (dagsturer til Monaco og Cannes) - Lyon - Paris - Lyon - Bergen (med mellomlanding i København). Har sett en del med andre ord.
Kommer til skrive et innlegg om hver by etter hvert. Må få ordnet litt med bilder og slikt først slik at jeg kan legge til litt bilder her også. Men skjer sakte og sikkert i løpet av uken.
Har hatt en helt fantastisk tur! Høydepunktet var uten tvil søndagens innspurt i Tour de France! Fy for et kick det var! Jeg fant en liten gjeng nordmenn å henge med. To av de hadde vært i Pyrineene i fjor og sa at det var enda mer spesielt. Så gjett om jeg skal oppleve det en gang også. Hehe. En etappe i Pyrineene og en i Alpene hadde vært flott.
Jeg har litt vanskelig for å tro at jeg faktisk har vært på tur i bare 3,5 uke. Jeg har opplevd og sett så utrolig mye at det like gjerne kunne vært 3 måneder. Reiseruten har vært slik: Bergen - Moss - Geneve - Peschiera del Garda - Milano - Venezia - Bologna - Firenze (dagstur til Chiantidistriktet) - Pisa (dagstur til Siena) - Riomaggiore (Cinque Terre) - Genova - Nice (dagsturer til Monaco og Cannes) - Lyon - Paris - Lyon - Bergen (med mellomlanding i København). Har sett en del med andre ord.
Kommer til skrive et innlegg om hver by etter hvert. Må få ordnet litt med bilder og slikt først slik at jeg kan legge til litt bilder her også. Men skjer sakte og sikkert i løpet av uken.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)